Gå til hovedinnhold

En byråkratisk vårflom

Kommuner og innbyggere i Gudbrandsdalen kjemper i disse dager en kamp mot klokka for å forberede seg mot en varslet vårflom. Samtidig kjemper de en kamp mot statlige myndigheter.

Flommene kommer hyppigere og kraftigere. Ansvaret for beredskap og tiltak ligger hos kommunene. Senterpartiet mener at kommunene må få økonomisk handlingsrom til å utføre tiltak mot flom og skred. Kommunene må også få større innflytelse for å iverksette nødvendige tiltakene. Og der staten stopper kommunale tiltak, må det også være staten som bærer det økonomiske ansvaret ved flom og skred.

I sin siste prognose sier NVE det er opp mot 70% sannsynlighet for stor flom i Gudbrandslågen ved Losna, og i slutten av april sendte NVE en oppfordring til kommunene om å forebygge mot flomskader. Forebyggende arbeide er høyt prioritert i mange kommuner. Mange har dystre minner og erfaringer fra flom i Gudbrandsdalen og har selvsagt også gjort mange i Gudbrandsdalen bekymret.

NVE bistår kommunene i arbeidet for å forebygge mot skader av flom og skred gjennom kartlegging av fareområder, innspill til arealplaner, bistand til sikringstiltak og varsling av flom- og skredrisiko. NVE gir et viktig bidrag til mange kommuner, og deres faglige vurderinger blir som regel lyttet til.

Samtidig er det NVE som har med myndighet til å godkjenne eller avvise tiltak kommunene ønsker å gjennomføre. Ofte er disse tiltakene basert på lokale kunnskap og erfaringer fra tidligere, men flere ganger møter kommunene unødvendige byråkratiske hindringer hos NVE. Det er håpløst når NVE sitt eget byråkrati stopper eller forsinker arbeidet med å begrense flomskader, samtidig som NVE skal se etter at kommunene ivaretas ansvaret sitt på det samme området.

Sør-Fron og Ringebu kommuner har søkt om tillatelse til uttak av masser i Frya og Tromsa som flomberedskapstiltak. Uten at det tas ut masser fra sideelvene føres massene til Lågen og bidrar til langt større flomfare her. Noen av disse masseuttakene var tidligere godkjent, men godkjenningen av arbeidet var begrenset til et kort tidsrom og på grunn av høy vannføring i det gitte tidsrommet kunne arbeidene ikke gjennomføres. Dermed måtte kommunene søke på nytt, og med unntak av en søknad er de øvrige nå behandlet og godkjent på nytt. For den siste søknaden krever NVE at det må det søkes konsesjon.

Samtidig som NVE påpeker kommunenes ansvar for planer og tiltak og varsler en stor vårflom, avslår de en søknad om å ta ut masser for nettopp å forbygge. Et avslag med krav om konsesjon for arbeidene er i praksis å frata kommunene mulighetene for å ivareta ansvaret.

NVE har en selvstendig plikt til å iverksette tiltak straks for å hindre vesentlig skade. Her er de beste tiltaket å godkjenne alle søknadene, avstå konsesjonskrav og spille på lag med innbyggere og lokalsamfunnene, som i disse dager venter med bekymring på NVE sin varslede storflom.

Snøsmeltingen i fjellet venter ikke på statlig konsesjonsbehandling. Derfor haster det med å få ryddet opp i statlig byråkrati og få større myndighet i lokale spørsmål til regionene og kommunene.

Kommunene har plikt til å opptre aktsomt for å unngå skade eller ulempe i vassdraget for allmenne eller private interesser. Senterpartiet er sikre på at kommunene vil ivareta sitt ansvar på en god måte og vil vise aktsomhet, bare de får tillatelse til å sette i gang med arbeidene.