Av: Bengt Fasteraune, fylkesleder Oppland Senterparti

MDG-politikeren Øyvind Solum som leder Rovviltnemnda i Akershus, Oslo og Østfold stemte i mot og tror Vidar Helgesens departement vil gripe inn og endre vedtaket. Er det et ukjent fenomen?

Vi tror dessverre Solum kan få rett selv om dette er innenfor ordlyden og formålet med Bernkonvensjonen og norsk forskrift og lov. Det mest spesielle er utsagnet om at saue-bønder som har mistet dyr bør bytte ut sauene sine med sau som løper raskere. Denne parodien vil ingen ende ta.

Vi ser nå konturene av en rovdyrpolitikk som bryter alle Stortingets forutsetninger om at det skal være mulig å drive en livskraftig beitenæring og tamreindrift i Norge. Dette skjer under en Høyre og Frp regjering, to partier som ellers har vært usedvanlig høy og mørk i disse spørsmålene.  Dette begynner å bli en slitsom taktikk fra dagens regjering. Vi har også en landbruksminister som ikke står opp for næringa si. En minister som ikke sier Helgesen midt i mot om at nei til felling av ulv på den tiden av året det er fysisk mulig, vil være en katastrofe for store deler av Sør-Norge langt utover ulvesonen.

Det er 169 dokumenterte tap på Hadeland og 40 dokumenterte tap på Fåvangsfjellet. Dette er tapstall som vil stige og det er umulig å finne allel kadaver.   Dermed kan ingen med sikkerhet si hvor store tapene er før beitedyra samles inn. Det har blitt felt både bjørn og ulv i Ringebu, men fortsatt gås det manngard i det samme området. Det er gitt ni skadefellings tillatelser på store rovdyr så langt. Forrige helg  ble det observert bjørn i Dovre og bestandsmål for jerv er høyere en det som er vedtatt

Det drepes sau i beiteprioriterte områder. Bønder, lokalsamfunn og myndigheter står hjelpeløse igjen.  Det er et resultat av at man ikke var villig til å felle tilstrekkelig antall ulv i vinter. Da får man situasjon der flere ulv vandrer ut og gjør skade i områder som aldri var tiltenkt noen ulvebestand. Det samme opplever man i relasjon til det som definitivt er en norsk ansvars art etter Bernkonvensjonen, nemlig villrein.

Fylkestinget i Oppland vedtok den 15. juni to uttalelser om ulv der fylkestinget ønsker en sterkere regional rovviltforvaltning basert på lokal kunnskap og erfaring. Fylkestinget ba om en avklaring på ansvaret for den siste gjenlevende bestanden av den opprinnelige villreinstammen i Oppland opp mot ansvaret for ulvestammen. Så langt har det vært et IKKE tema fra departementet selv om ulven jager fostringsflokker i Rondane, samtidig som det med rette  er stor bekymring for skrantesyke som har brutt ut i Nordfjella.  Forstå det den som kan!

Store deler av beitenæringen er borte i ulvesona på grunn av de store tapa de har hatt. Denne situasjonen kan vi få i Oppland også. Det må IKKE skje. Vi er Norges største utmarksbeitefylke

Utkant-Norge trenger nå en inkluderende politikk fra storsamfunnet og Oslo-eliten. Samfunnstopper og byråkrater med arroganse og enøyd ideologi kjennetegnes ikke ved å være politiske brobyggere.

Ekspertveldet må holdes i tømmene for å beholde troverdighet i det norske politiske system. Mangel på respekt fyrer opp konflikter og skaper frustrasjon. Landet bygges ikke ved å rive ned distriktene.

Hvis beiteområder nå tømmes for beitedyr, er det et gedigent nederlag for forvaltningen. Denne situasjonen er dessverre politisk skapt

Det fins ingen enkle løsninger innen rovviltforvaltningen men vi i Senterpartiet mener det er noen lærdommer det er mulig å trekke ut av det vi nå ser.

1. Vinterens uttak av ulv var for liten til å komme ned til bestandsmål og bidrar i dag til stor skade i beitenæringen.

2. Alle kvoter som settes for jakt på jerv, bjørn, gaupe og ulv om vinteren må oppfylles for å komme ned på et nivå som gjør beiteproduksjon forsvarlig.

3. Det må gis stående fellingstillatelser for uttak av skadegjørere på sommeren. Når vi nå får nye skadefellingsløyver må det brukes alle virkemidler for å ta ut skadedyret før vi får nye dyretragedier.

Bengt Fasteraune, fylkesleder Oppland SP