Begrepet «velferdsprofitører» har visst blitt et begrep som er 10 ganger verre enn «Jævla sosialister» i følge Adolfsen-brødrene som begge er gode for 2,55 milliarder hver. (Dagbladet 20.5.19) Mye av rikdommen har de fått gjennom Norlandia som eier ca 600 av landets ca 3000 private barnehager.
Det skal være lov å tjene penger i Norge - og det skal være lov til å tjene seg rik. Det er ofte gjennom konkurranse at vi er i stand til å finne nye og smarte løsninger. Konkurransen og profitten blir ofte drivkraften til å videreutvikle oss i samfunnet.
Samtidig må vi etablere et system der vi tar vare på hverandre for å leve i sameksistens med andre. Det er ingen i denne verden som er i stand til å leve alene og skilt med sine omgivelser. Og selv de rikeste av de rike er faktisk avhengig av arbeidere som produserer rikdommen for dem.
Mennesket er i sin natur forskjellige. Mangfoldet gjør verden til et fantastisk sted å være og det er ofte de små ting som skaper gleder i livet. En forretningsmann fortrenger ofte de mellommenneskelige verdier i søken etter stadig større profitt. Den er i seg selv en glede der og da.
I dagens jag på profitt blir vi oftere fristet til å ta større del av kaka på bekostning av andre. Og det vi ser tendenser til at det blir mindre vilje til å dele profitten mellom de som skaper verdiene og de som sitter med kapitalen (investeringer). Menneskelig kapital i form av psykiske og fysiske evner, sosiale forutsetninger blir marginalisert og ubetydelig. I det frie marked blir den menneskelige kapital behandlet som en vare som kan selges eller kjøpes til den pris markedet setter. Siden det er store forskjeller mellom menneskene, vil det også være store forskjeller i evner, forutsetninger og ressurser til å ivareta ulike oppgaver i samfunnet. Det oppstår derfor en maktkamp rundt fordelingen av verdiskapningen. En maktkamp om hvordan posisjoner og innsats skal belønnes bedre eller dårligere enn gjennomsnittet.
Spørsmålet som reiser seg er om det er noen mennesker som har større verdi enn andre?
Jeg vil påstå at vi alle er avhengig av hverandre. Av samme grunn er vi derfor ansvarlig for hverandre. Ansvarlig for å lytte og inkludere hverandre i vår hverdag, vårt arbeidsliv og de i beslutninger som tas. Noen kaller dette sosialisme, jeg kaller det demokrati.
Derfor mener jeg at kapitalismen og de frie markedskreftene utfordrer nettopp vårt folkedemokrati.
Jeg vil derfor hevde at vi må være svært bevisst på å balansere kapitalisme med folkedemokratiet - de er gjensidig avhengig av hverandre men kan samtidig utslette hverandre.
Det kan være tegn som tyder på at en økt ubalanse har skapt en større forskjell mellom menneskene enn det folkedemokratiet aksepterer. Velferdsprofitørene er nok et eksempel på dette.
Valget, demokratiet og menneskenes like rettigheter er derfor viktig å beskytte for nettopp å bevare denne balansen.