Meny
Bli medlem
Kjerstin Wøyen Funderuds innlegg under programdebatten

Kjerstin Wøyen Funderuds innlegg under programdebatten

Det er et paradoks at de kommunene som har størst utfordringer med sosial ulikhet gis langt dårligere forutsetninger til å sette inn nødvendige støttetiltak enn kommuner som har mindre utfordringer. Dette fører til økte forskjeller i samfunnet vårt.

Publisert: 04.06.2021 #Østfold

Ordstyrere, delegater

Her kommer en alvorlig påminnelse fra mitt kjære Østfold, og min nabokommune Sarpsborg. Hør nøye etter, kjære landsmøte, for dette er en alvorlig systemsvikt som rammer flere kommuner rundt i landet.

I vinter kom Sarpsborg på toppen av en resultatliste der de nok gjerne skulle ligget på bånn. De ble den kommunen i landet som har høyest andel barn som lever i familier med vedvarende lav inntekt. 1 av 5 barn i Sarpsborg blir definert som fattige.

Sarpsborg har også andre levekårsutfordringer og skårer dårligere enn landsgjennomsnittet både når det gjelder utdanningsnivå, sysselsetting, inntekt og helse.

Sarpsborg bruker derfor mer enn andre kommuner på helse, skole, barnevern og sosialhjelp. Men i likhet med andre kommuner i samme situasjon er Sarpsborg også en kommune med lave inntekter. De har både lave skatteinntekter og får dårlig uttelling på utgiftsutjevningen.

Her er det noe som ikke stemmer. Inntektssystemet for kommunene skal jo nettopp sørge for at kommunene skal kunne tilby sine innbyggere likeverdige og gode kommunale tjenester.

Vi vet at kommuner med mange innbyggere med lav utdanning og inntekt har større behov for ekstra ressurser i barnehage og skole. Men styrkingstiltak koster penger, og inntektssystemet kompenserer ikke kommunenes utgifter til dette. Derfor har disse kommunene ikke råd til å sette inn de tiltakene de vet virker for å hjelpe de fattige barna gjennom en utdanning som kan skaffe dem fast arbeid og inntekt – slik at vi unngår at de fattige barna også blir fattige voksne.

Hvorfor blir det sånn? Hvorfor har vi et system i Norge som reproduserer sosiale forskjeller i utdanning og helse i større grad enn det som skjer i våre naboland?

Det er et paradoks at de kommunene som har størst utfordringer med sosial ulikhet gis langt dårligere forutsetninger til å sette inn nødvendige støttetiltak enn kommuner som har mindre utfordringer. Dette fører til økte forskjeller i samfunnet vårt.

Kjære landsmøte. Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg er glad for at programmet er så tydelig i forhold til å sikre gode tjenester nær folk i hele landet. I tillegg må vi benytte muligheten når inntektssystemet skal revideres til å sikre at sosiale ulikheter i utdanning og helse hensyntas slik at kommuner som Sarpsborg får en større del av kaka.

Tusen takk. 

Denne artikkelen ble først publisert 04.06.2021