De siste årene har kommuneøkonomien blitt kraftig forverret. Mange kommuner har problemer med å levere gode lovpålagte tjenester til deg som innbygger. Presset på sentralisering øker stadig, og tjenestene blir flyttet lenger unna deg. Kommunene i Østfold blir ekstra hardt rammet, og fortsetter dagens trend vil det gå utover tjenestetilbudet.
Når kommunene har for lite penger, må de kutte i nødvendige tjenester for å få budsjettet i balanse. Kutt i kommunebudsjettet kan bety at barn og ungdom gis et dårligere tilbud på skolen gjennom redusert spesialundervisning, færre vikarer og færre assistenter. Det kan innebære at forebyggende ungdomsarbeid blir nedprioritert, og at det blir færre helsesykepleiere og psykologer til å følge opp de mest sårbare. Videre kan kulturtilbud, sosiale møteplasser og fritidsaktiviteter bli mindre tilgjengelig for de som trenger det mest fordi deler av det kuttes, og/eller prisen for å delta f.eks i Kulturskolen eller andre fritidsaktiviteter økes. Det kan også gå utover de svakeste i samfunnet, hvor de sterkt rusavhengige ikke får nødvendig hjelp, eller at de som bor på sykehjemmet får et dårligere aktivitetstilbud.
Spesielt vanskelig er situasjonen for de skattesvake kommunene, som blant annet omfatter alle de tidligere Østfoldkommunene. Disse har gjennomgående skatteinntekter som ligger mellom 80-90 prosent av landsgjennomsnittet. Selv etter skatteutjevningen, viser regnskapstallene for 2019 at Østfoldkommunene samlet sett har godt over 500 millioner kroner lavere inntekter enn gjennomsnittet av norske kommuner. Våre kommuner har altså en halv milliard kroner mindre til å produsere gode tjenester til innbyggerne sine med, enn om de hadde vært gjennomsnittskommuner når det gjelder skatteinngang!
Når vi ser på folkehelsedata for Østfold, ser vi at det er stort samsvar mellom kommuner som sliter med lave skatteinntekter, og de som strever med store folkehelse- og levekårsutfordringer. Det omfatter utenforskap, arbeidsledighet, sosiale utfordringer knyttet til rus og psykiatri, høy andel uføre, barnefattigdom, stort frafall på videregående skole og lav utdanningsgrad m.m.
Det er et paradoks at de kommunene som har størst utfordringer på utgiftssiden som følge av nevnte utfordringer, som følge av lave inntekter, har langt dårligere forutsetninger til å sette inn nødvendige tiltak for å forebygge og reparere enn kommuner som har mindre utfordringer i forhold til folkehelse og levekår. Dette er med på å skape en økonomisk og sosial negativ spiral. En spiral som fører til økte forskjeller i samfunnet vårt, hvor det ofte er de svakeste blant oss som rammes hardest.
Vi i Senterpartiet liker ikke denne pågående utviklingen. Vi vil kjempe for et samfunn som kan yte nødvendige og gode tjenester nært folk - uansett om du bor i en skattesvak eller skattesterk kommune. Senterpartiet går derfor til valg på en styrking av kommunesektoren. En styrket kommuneøkonomi som vil føre til bedre tjenester der du bor.
Vi mener at den mest treffsikre og målrettede måten å løfte kommunene på vil være å styrke de skattesvake kommunene, for eksempel gjennom en egen kompensasjonsordning i inntektssystemet.
Med utgangspunkt i tall fra 2019 vil en slik ordning dermed løfte Moss med 78 millioner kroner, Fredrikstad med 141 millioner kroner, Sarpsborg med 103 millioner kroner og Halden med 58 millioner kroner. Blant kommunene med færre innbyggere vil for eksempel Våler få 10 millioner kroner mer, Skiptvet får 7 millioner mer og Råde får 13 millioner kroner mer å rutte med.