Beredskap, matsikkerhet og trygge forhold for folk som bor i flomutsatte områder. Tiltak for å gi barna en bedre hverdag, og utdanning og helse som bærebjelker i samfunnet. Kvinner i fiskeriene, og evne og vilje til å satse på ny industri. Rogalandsdelegasjonen på landsmøtet løftet en rekke viktige saker under møtets første dag.
Under her et utdrag for innleggene, og helt nederst lenke til utkastet til program fra partiets programkomite.
Tor Inge Eidesen
For beredskapen i hele Norge er det viktig å sikre nærheten mellom landbruket og beredskapen for både folk og dyr. Den neste pandemien kan i større grad involvere produksjon-, vill- eller husdyr og det er viktig med tett samarbeid mellom Folkehelseinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet og lokale helsetjenester gjennom Verdens Helseorganisasjons «En helse»-tilnærming.
Matsikkerhet, bekjemping av zoonoser og antibiotika resistens vil bare bli viktigere i framtiden.
Resolusjonen er god og tar opp viktige punkt.
I linje 41 til 42 leser vi: Nasjonal matproduksjon og jordvern er beredskap. Senterpartiet vil ha økt matproduksjon på norske ressurser. Beredskapslager for korn må gjeninnføres. Senterpartiet vil også utrede matvarelager til kriseberedskap
Vi opplever i dag en pandemi og synes det er krevende. Det kunne ha vært mye verre. Sykdommer som smitter via mat, eller krysser mellom planter, dyr og mennesker har et større skadepotensiale og er noe vi må være forberedt på. Vi har allerede trusler via villsvin med f.eks. afrikansk svinepest.
Disse truslene griper inn i flere fagfelt – skal vi ha god beredskap må derfor
samarbeidet på tvers av sektorer og fagområder prioriteres.
Derfor opprettholder Rogaland sitt forslag.
Kjetil Slettebø
Nasjonal Beredskap - vår trygghet, er ein god uttale fra vårt landsmøte,
Vi i Rogaland er opptatt av sikkerhet og trygghet for folk som bur i flomutsatte områder.
I det ganske land har vi kommuner og lokalsamfunn som lever med frykt i nær tilknytting til vassdrag. De årlige økonomiske overføringene via NVE strekker ikke til når store lokale og regionale flomsikringstiltak skal utføres,
Dette er et område regjeringa har totalt oversett. Med krav om 20 % egenandel fra kommunene vil store deler av større flomsikringstiltak aldri bli realisert. Og folk må leve sine liv videre i frykt og usikkerhet.
Slik systemet er nå legges liv og helse til grunn. Noe som er bra. Men for Senterpartiet er også flomsikring for å ivareta bedrifter og arbeidsplasser viktig.
Derfor er det gledelig at Rogalands endringsforslaget om en NVEs flomsikringsmidler skal økes med oss i posisjon, og at egenandelene skal reduseres.
Med Senterpartiet i regjering bygges landet, trygghet til folk ivaretas. Arbeidsplasser reddes og styrkes.
Arnhild Skretting
Vi må være partiet som er på lag med barna, spesielt de sårbare barna.
I 2019 levet 11,7 % av barna våre i lavinntektsfamilier.
Redd barna er alvorlig bekymret for hvordan tallene vil se ut etter at denne fryktelige pandemien er over. Som vanlig er det slik at når krisene kommer, er det de som har minst fra før som rammes hardest.
Aftenpostens Oppvekst hadde i 2015 overskriften;
«I blant må jeg legge meg sulten
Vi har ikke alltid penger til mat hele måneden. Iblant må jeg legge meg sulten. Hvis jeg skulle spise meg mett på kvelden, ville jeg ikke hatt noen matpakke på skolen dagen etterpå.»
Stavanger museum gjennomførte nylig prosjektet verdens rikeste land, hvordan det er for barn å være utenfor, ikke kunne delta på fritidsaktiviteter og ikke ha råd til matpakke. Der uttalte et av barna:
«Jeg har aldri likt matpausen på skolen, de andre fikk melk og frukt.»
Tidligere barneombud Reidar Hjermann har uttalt at gratis skolemat kanskje er det viktigste tiltaket for å hindre sosial urettferdighet i Norge.
Ingen barn i Norge, dersom vi som matpartiet styrer landet, skal måtte legge seg sultne for de ikke har råd til både kveldsmat og matpakke. Vi kan ikke være det landet i Europa utenom Albania som ikke har skolemat. Vi går i vårt forslag til program inn for å innføre et sunt skolemåltid både for elver på grunnskolen og videregående.
Lisa Marie Ness Klungland
Eg er skikkeleg fan av velferdsstaten. Det er kanskje ikkje det mest sexy valkampslagordet. Men eg vil at folk skal føle seg trygge.
Eg skal snakke om utdanning og helse. Me skal vere trygge på at barnet vårt, mor eller bestefar får hjelp når dei treng det. Trygge på at det finst gode rammar i kommune og stat, at det finst trygge vaksne, og at ein ikkje er avhengig av ein tjukk lommebok. For det handlar om tryggleik, ja. Men det handlar og om demokrati, om tillit og om det å vere nær folk.
Me i Rogaland har på bakgrunn av dette fremja fleire endringsforslag som er innstilt avvist og som me håpar de, gode senterpartistar, kan støtte. Og eg skal nemne dei kort.
Endringsforslag nr. 708 handlar om alternative opplæringsarena i skulen. Me ønsker at eleven sjølv, føresette og læraren kan vurdere om eleven treng dette. For slik er det ikkje i dag.
Endringsforslag nr. 725 er rein faktafeil. Lærarane er i dette øyeblikk i streik, og det er ikkje fordi dei har fått betre tid. Me skal stå på deira side, og me skal saman løfte lærarane.
Endringsforslag nr. 726 handlar om lekser. Her meiner me at kommunen sjølv skal få bestemme om skulane skal ha lekser. For me meiner at lekser ikkje nødvendigvis skal vere noko negativt.
Endringsforslag nr. 765 er rein byråkrati. Ei innføring av nye ordningar som skal styrast av førebyggande tenester som ikkje alle kommunar har gjev meir byråkrati. Me veit alle kva Senterpartiet meiner om byråkrati.
Endringsforslag nr. 775 handlar om kven som kjenner eleven og lærlingen. Her må ein ha tillit til at dei som er teitt på lærlingen kan gjere det beste jobben.
Endringsforslag nr. 822 går direkte på det eg tidlegare har nemnt om at tjukkelsen på lommeboka ikkje skal bestemme korleis me skal leve. Me seier ja til gratis SFO for alle førsteklassingar og til søskenmoderasjon mellom barnehage og SFO.
Endringsforslag nr. 915 høyrer til helse. Det å føde er ei stor oppleving, og me meiner at ein skal legge til rette for at det blir ei fin oppleving uavhengig av kva morsmål me har, kva religion me høyrer til og korleis ein ønsker at fødselen skal vere.
Det handlar om tryggleik, om tillit og det å vere nær folk. Det er denne retninga me ønsker for landet vårt.
Alice Roseth Helleberg
Du ser ikke ut som en fisker, får jeg ofte høre. Hvordan ser en fisker ut, spør jeg. Jeg stiller meg undrende til at et parti som Senterpartiet, med god fordeling mellom kjønn i Stortingsgruppa og som er så pass god på likestilling, ikke har likestilling i fiskerinæringen på dagsorden, og som til og med har foreslått avvist mitt forslag 452 om å programfeste det.
Jeg er dessverre heldig, jeg sier dessverre fordi det burde vært en selvfølge å oppleve tilhørighet og respekt på sin arbeidsplass og blant sine kolleger. Jeg skulle med største selvfølge stått her og sagt at jeg er yrkesfisker, uten at noen tenkte mer over det. Uten at noen ble overrasket. Jeg burde ikke stått her og kjempet for likestilling i 2021.
Jeg kjemper for at kvinner skal kunne jobbe på sjøen uten å bli trakassert eller sjikanert, uten å bli trua med karriere og rykte dersom hun ikke føyer seg eller sier i fra og varsler om dette. At en mor er fisker på lik linje med far, uten å være redd for å bli meldt til barnevernet. Man gjør ikke det med kvinner i forsvaret, kvinner offshore, kvinner som pendler til Stortinget. Man sender ikke bekymringsmelding på sykepleieren som jobber ukurante tider i en 3 delt turnus. Man spør ikke far hvor barna er når han kommer til kaia for å levere fisken. Man omtaler ikke menn i fiskeriartikler som bestefar og fisker, hvorfor er det da greit å omtale kvinna som bestemor og fisker. Hva med bare fisker?
Kvinner møter ekstra motstand og utfordringer i næringa på grunn av kjønn. Ikke alle kvinner og ikke over alt, men mange nok og ofte nok til at det er forkastelig.
Man skal ikke måtte være mann for å bli tatt seriøst av banker og skipsmeglere. Det skal være en selvfølge! Jeg har pratet med kvinnelige fiskere som har seilt i flere tiår, og kvinner enda i oppstarten, sjarkfiskere som meg, dekksarbeidere, styrmenn, kystfiskere, havfiskere til og med ei som pr dags dato er i Antarktis.
Alle er der og står i fordi de elsker jobben sin. Dessverre er det kvinner med dårlige arbeidsforhold ombord pga mannlige kolleger og sjefers holdninger til kvinner. Man burde kunne søke åpent etter hyre til sjøs uten å få innboksen full av dickpics og løfter om jobb på vilkår om å dele lugar.
Jeg ber landsmøtet bli med meg og vedta forslag 452, og sikre kvinners rettigheter til å bli behandlet med respekt og tilhørighet i sitt yrke. Vi fiskerikvinner elsker jobben vår. Elsker å få være på havet. Men skal vi rekruttere kvinner inn i yrket, må vi sørge for godt psykososiale forhold på jobben.
Asbjørn Birkeland
Eg er ordførar i Sauda kommune i Rogaland. Sauda har ei historie på 100 år med prosessindustri og internasjonal eksport av foredla varer basert på norsk vannkraft. Smelteverket i Sauda er i dag verdensleiande innan sitt felt og går med store overskudd.
I Sauda ønsker me ny industri velkommen. Me er vant med skiftarbeid, har god kompetanse og er vane med å sjå og høyra industri. Som i mange andre industrisamfunn, er det ein etablert industrikultur. Og det er ein sterkt undervurdert innsatsfaktor i utvikling og drift av ny industri.
Det er potensial for økt verdiskaping og nye arbeidsplasser basert på fornybar energi i Rogaland og andre stader i Norge. Rogaland har i dag høgt kompetansenivå innanfor denne typen næring. Då er det er viktig at virkemidlene treffer denne typen nye grønne etableringar.
Som Trygve sa i åpningstalen, Norge må ha ein aktiv næringspolitikk for å skape ny industri i Norge. Endringsforslag 146 til programmet, om å bruke avskrivningsordninger som reduserer kapitalrisikoen for å få fart og utvikling på storskala hydrogenproduksjon, vil gi Senterpartistatsråden til det nye Industri- og Næringsdetartementet eit godt verktøy i verktøykassen, slik at Norge tar leiinga i den nye energinæringa.
For å få til etablering av ny grøn industri trengs det kraft. Eg som kjem i frå ein vasskraftkommune veit godt kva konsesjonsvilkår og skattar på kraftverk kan gi av inntekter til å bygge lokalsamfunn. Senterpartiet må derfor få på plass eit framtidsretta skatte- og avgiftsregime for vindkraftsektoren. Et skatte- og avgiftssystem med klar lokal forankring er eit heilt nødvendig bidrag for å gjenskape den nødvendige legitimitet rundt vindkraft på land.
Og så må eg til slutt oppfordra landsmøtet til å støtta endringsforslag 567 om høgfartsbanar. Det er på tide at Senterpartiet tenker heile landet i jernbanebygginga. Fly stoppar ikkje undervegs og er sentraliserande. Høgfartsbaner med mange stasjonar vil binde saman by og land og utvikle landet.