Jordvern handler om å verne matjord. Matjord er dyrka jord med høyt moldinnhold som er blitt dannet etter langvarig jordarbeiding, gjødsling og kalking, og ved at meitemark og andre jordorganismer har omsatt råtnende planterester til humus og næringsstoffer som plantene kan utnytte. Dette er en prosess som tar lang tid, og matjord kan derfor ikke uten videre erstattes med annen jord.

Jordvern beskytter matjord mot utbygging av veier, boliger og næringsbygg. Vi verner matjord for å sikre matproduksjonen og selvforsyningsgraden til Norge. Ingen matjord, ingen mat. Dette gjør jordvern til en samfunnsinteresse.


I perioden 2004-2015 ble det i Norge bygget ned 8100 dekar matjord per år. Vårt fylke Rogaland topper dessverre denne triste nedbyggingsstatistikken. I samme periode er det nemlig totalt bygget ned 16 923 dekar i Rogaland. På listen over fylker som bygger ned mest jord, har Rogaland seks kommuner på topp 10 listen.


Et kjent argument er at vi kan heller bare importere mat. Selvsagt kunne vi gjort det. Og vi gjør det i stor grad. Norge har en selvforsyningsgrad på snaut 40 %. Med andre ord importerer 60 % av all mat vi spiser. Jorda som bygges ned i Norge bidrar til en svekket selvforsyningsgrad, noe som vil kunne sette oss i en vanskelig situasjon hvis det en dag skulle bli matmangel. I en krisesituasjon kan vi kan ikke ta for gitt at vi stiller først i køen på å kjøpe mat fra andre land. I tillegg til at det er viktig med høy selvforsyningsgrad, vet man at norsk mat er trygg og kvalitetssikret mat og vi er det landet som bruker minst antibiotika i Europa i matproduksjonen.


Det finnes utallige argumenter for å drive jordvern. Hovedansvaret ligger hos politikerne som vedtar reguleringsplaner, men vi har alle et moralsk ansvar for å sikre en av våre viktigste nasjonale ressurser. Skal vi noensinne gjennomføre et grønt skifte, kan vi ikke fortsette å ødelegge den beste jorda vi har til å gi oss det grønne.

Vi i Senterpartiet mener derfor at matjorda både trenger og fortjener et bedre og strengere juridisk vern og at den bør forvaltes nasjonalt