Sola er blant de viktigste kommunene i Matfylket Rogaland. Samtidig er Sola den kommunen i fylket som har omdisponert mest dyrka jord i perioden 2006 – 2015. Det er et paradoks at omfanget av denne areal-omdisponeringen også i stor grad gjelder matjord av høy kvalitet. Hele 2500 dekar dyrka jord er tapt i denne perioden i vår kommune alene.
I Sola, som forøvrig på Jæren, har det lenge vært kjent, uttalt og formidlet til både vår ordfører og andre folkevalgte, at det er knapphet på både beite, sprednings- og dyrkningsareal innen jordbruket, også tidligere referert i Solabladet.
Matproduksjon handler om hele verdikjeden, fra å så/dyrke, til foredling, markedsføring og salg. Vi har allerede et sterkt og kunnskapsbasert næringsliv innenfor matproduksjon i vårt fylke, vi har innovasjon og nytenkning, samt forskningsmiljø. Det foreligger gode forutsetninger for ikke bare å ta dette inn i fremtiden på samme nivå som i dag, men å forstørre og forsterke hele denne verdikjeden.
Hva skjer så i Sola. Jo, de siste 20 årene har vi hatt en aktivt initiert nedbygging og villet reduksjon av det første leddet i denne verdikjeden; matjorden. Gang på gang har vi sett matjord av best kvalitet bli til bygninger og asfalt. Utbyggere har stått frem og åpent fortalt hvordan de jobber for å få mest mulig nedbyggingsareal gjennom å påvirke våre politikere, fremme reguleringssaker, for slik å få til vedtak som sikrer dem enda mer av den verdifulle matjorden. Blant annet har Høyre i Sola sine sterke og åpne bindinger til utbyggerbransjen banet vei for denne utviklingen, samtidig som Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har vært blant de partiene som har ivret i samme retning. Underlig, siden flere av disse partiene har bønder og andre landbruksinteressenter blant sine medlemmer og velgere. Men slik har det nå blitt.
Nå er imidlertid forutsetningene endret. For fremtiden må det tenkes nytt og handles annerledes. Bare de siste par årene har begrepene matsikkerhet, beredskap, forsyningsgrad og selvberging fått større aktualitet, og et skjerpet nasjonalt jordvernmål er vedtatt av Stortinget; maks 4000 dekar omdisponering for hele landet pr. år. Det er derfor gledelig at Rogaland fylkeskommune gjennom sitt politiske vedtak i mai i fylkesutvalget vedtok å utarbeide en Regional jordvernstrategi for Rogaland. Målet er blant annet å styrke vern av ressursgrunnlaget for matproduksjon i fylket. I saken trekkes det frem at landbruket er en viktig næring i fylket, med mange arbeidsplasser og stor verdiskapning knyttet til produksjon og foredling. Kunnskapsformidling og kompetanseoppbygging er blant de virkemidlene som nevnes. Landbruket som varig verdiskaper skal løftes frem.
Generelt ellers foregår det, og drøftes, ulike endrede forhold som kan sikre tilstrekkelig matjord og –produksjon. At regional langsiktig grense for landbruket (tidligere vedtatt av fylkeskommunen og kommunene i regionen) kan forskyves slik at økt areal til dyrking av matjord sikres i forhold til tidligere planlagt. Nasjonal lovregulering av jordvernet - at lokale
vedtak ikke kan gå på tvers av jordvernet. Erfaringene tilsier at disse beslutningene blir for vanskelige for lokale politikere og at matjorden gjennomgående taper for andre interesser. Resultatet har blitt omfattende nedbygging. Andre forhold som drøftes er å gjøre opsjonsavtaler ulovlige. Dette er avtaler utbyggere gjør med grunneiere og betaler dem store beløp gjennom mange år mens utbyggerne påvirker og fremmer reguleringssaker for å sikre seg matjord-arealet, og senere gå til kjøp av omregulert matjord. En ordning som samfunnsetisk anses å ligge i grenselandet. I tillegg kan det være aktuelt å gjøre om på tidligere vedtatte reguleringsplaner hvor matjord er tapt, i situasjoner hvor markedet ikke lengre trenger økt utbygging. I vår region kan dette ha aktualitet. Kunnskaps- og metodeutvikling hos utbyggere på kostnadseffektiv bygging på knauser og fjell blir også nevnt.
Kunnskap og informasjon er vesentlige virkemidler, sammen med faktagrunnlag og fremtidsscenarier. For Sola kommune sin del er det positivt at det er vedtatt å satse på sentrumutvikling og økning i antall bo-enheter i både Sola sentrum og Tananger sentrum. I tillegg blir det viktig å øke kunnskapsgrunnlaget både hos administrasjonen og de folkevalgte. Slik at fremtidsbeslutningene i vår kommune sikrer næringsvekst i landbruket, varige arbeidsplasser, og varig vern av matjord. Vi har all mulighet for å kunne bli en enda sterkere matproduserende kommune, og stolt bidragsyter til Matfylket Rogaland - og styrke den varige verdiskapningen.
Sola Senterparti ser derfor frem til den oppfølgingen som skal foregå i vår kommune i arbeidet med Regional jordvernstrategi for Rogaland. Vi vil i første omgang fremme forslag om at kommunestyret får seg fremlagt en kartlegging over de faktiske forhold i Sola inkl. arealer og kvalitetsnivå på matjorden, og hvilke vekstmuligheter som kan trekkes ut av dette, inkl nydyrkingsmuligheter. Dette kan senere tas inn i oppfølgingen til den fylkesvise strategisaken, og vi kan også få kommunens egen strategi-sak innen dette feltet.
Fordi, det kan ikke lengre være som det har vært.