De fire partiene er enige om et felles opplegg for årets jordbruksoppgjør. Enigheten innebærer en økonomisk ramme på 790 millioner kroner. Partiene følger dermed opp jordbruksmeldingen med å sikre bøndene en lik kronemessig inntektsutvikling som andre grupper, i motsetning til regjeringen og Venstre sitt opplegg som vil øke inntektsgapet.
Til sammenligning har regjeringens forslag en ramme på 410 millioner kroner og Venstre har foreslått en ramme på 625 millioner kroner. Bruken av budsjettmidler økes i denne enigheten fra regjeringens forslag på 177 millioner kroner til 485 millioner kroner.
De fire partiene beklager at Venstre valgte å bryte forhandlingene. Det har vært godt et forhandlingsklima og alle fire partier er fornøyd med det man har oppnådd.
- Senterpartiet har vært opptatt av å gi oppgjøret en tydelig distriktsprofil og satsing på alle typer bruk i hele landet. Vi gjør nå grep som særlig vil løfte de små og mellomstore brukene. I tillegg er det en klar satsing på jordbruket på Vestlandet og Nord-Norge, sier Geir Pollestad (Sp).
- For Arbeiderpartiet har det vært viktig å følge opp de løftene vi ga i jordbruksmeldingen særlig om å redusere inntektsgapet og skape flere jobber i hele landet. Det legger forslaget fra de fire partiene, sammen med en god markedstilpasning, et godt grunnlag for, sier Knut Storberget (Ap).
- Kristelig Folkeparti har vært opptatt av å sikre kronemessig lik inntektsutvikling og å sikre næringen forutsigbarhet ved å reversere regjeringens forslag til kutt i beite og den kraftige økningen av kraftfôrprisen, sier Line Henriette Hjemdal (KrF).
- For SV har klima, miljø, økologi og bedre kår for de mindre brukene vært avgjørende. Det legger vi opp til gjennom en satsing på miljøtiltak og økologisk produksjon, god distriktsprofil og en ekstra ordning for de minste sauebrukene, sier Torgeir Knag Fylkesnes (SV).
De fire partiene er blant annet enige om:
- En kraftig styrking av de små og mellomstore brukene gjennom økte driftstilskudd. I tillegg ber vi om at det utredes og utformes en egen ordning for bruk som driver på de mest krevende arealene (driftsvansketilskudd).
- En særlig satsing på melkebrukene på Vestlandet.
- Reversering av regjeringens kutt til beitetilskudd og styrker samtidig utmarksbeite.
- En miljøsatsing gjennom ulike miljøprogram og økning i satsene for økologisk produksjon. Tilskuddet til drenering bør dobles fra dagens nivå på 1000 kroner til 2000 kroner per dekar.
- Styrkning av velferdsordningene og satsingen på å sikre veterinærtilgangen i distriktene.
- Styrkning kornøkonomien på en måte som ikke går ut over de kraftfôrkrevende produksjoner i så stor grad som regjeringens forslag.
- Styrkning frakttilskuddene.
- En satsing på kjøttproduksjon for å øke selvforsyningen av storfekjøtt og utnytte grasarealene i distriktene.
Detaljene i enigheten vil bli presentert når innstillingen fra Næringskomiteen legges frem mandag 12. juni.