Meny
htajpeg

Høyres tåkeprat

Håvard Tonning Austvoll

Solgull Klette har i et innlegg i SA 12.02 noen betraktninger som ved første øyekast og gjennomlesing kan virke som en tilforlatelig beskrivelse av viktigheten i samhold og det private initiativ i en krisetid. Det er lett å si seg enig med Klette i at pandemien har vist seg som en disruptiv kraft som har snudd opp ned både på arbeidsmetoder, sosiale omgangsformer, skolehverdagen og vist oss nye sider ved samfunnet og menneskenaturen. Det er greit, men ved en ny gjennomlesing av innlegget kan man skimte konturene av den egentlige underliggende ide. Bak honnørord som “frivillighet, familie og forpliktelse” åpenbarer det seg en “fornyelse av den norske velferdsmodellen” Mon det.

Det er vanskelig å lese dette og Klette sitt parti Høyre sine kontinuerlige forslag i Sandnes om å legge til rette for private aktører, som noe annet enn at “fornyingen” egentlig er den sedvanlige privatiseringen av offentlige tjenester. Dette har vi hørt før, selv om Klette kamuflerer dette gjennom metaforer og tungt fordøyelige setninger som” Noen av de sosiale ytelsene vi kjenner, er rettferdiggjort av interesse. De kunne man godt ta fatt i hvis rosebusken skal beskjæres.”

Klette skryter av Høyre i regjering de siste åtte årene har vist vei i denne “fornyelsen”.

Fra mitt og SP sitt ståsted så har de siste årene med Høyre vært en ulykke for landet med økt forvitring av det norske velferdssamfunnet. Jeg nevner i fleng: en stadig voksende ulikhet i dette Høyrestyrte landet, en EØS- avtale som overfører mer og mer av beslutningsmyndighet til andre organer enn norske folkevalgte, tvangssammenslåing av kommuner med tilhørende svekkelse av lokaldemokratiet og nedleggelser av fødetilbud, lensmannskontorer og sorenskriver. Alt dette er en forvitring av fellesskapet; en pandemi bøter ikke på dette.   

Det som trengs nå er ikke en “ fornyelse” av den norske velferdsmodellen, men tvert om en helomvending til en ide om at det er lokalsamfunnet som er det essensielle, at det er tjenester nær folk som er det essensielle, at det er trygge og forutsigbare arbeidsvilkår som er det viktigste. Det er ikke tid for ytterligere privatisering av offentlige velferdstjenester til fordel for private aktører.

Et regjeringsskifte er så absolutt på sin plass.