I media i sommer har det kommet fram at over halvparten av sykehjemsbeboerne i Stavanger står i fare for å bli underernært. Tallene er fra Helsedirektoratet. 2021-tallene er de nyeste. Ernæring er ett av innsatsområdene i «Leve hele livet». Pasienter innlagt på sykehjem har krav på å få kartlagt om de er i risikogruppen for underernæring. 

Slik vi forstår det skal alle eldre institusjon vurderes for risiko for underernæring, slik at vi tidlig kan fange opp dem det gjelder og sette i gang tiltak for å forhindre forverring. Siden Strand har en stor andel eldre med stort hjelpebehov i omsorgsboliger, regner vi med at disse også blir kartlagt mht risiko for underernæring. Det er også viktig å øke kompetansen, fordi helsepersonell har mindre om ernæring i sin utdannelse enn utdannelser innen mat og helse, sier han.

For dem som er i risikosonen, må matinntak og årsak til dårlig matlyst kartlegges, og man må vurdere om personen får dekket energibehovet sitt. Senterpartiet ønsker å vite hvordan situasjonen er på våre sykehjem på Jonsokberget og Tautunet. Hvilke rutiner har vi for kartlegging og oppfølging. Blir det laget individuelle ernæringsplaner? 

Underernærte personer har økt sykdomsbyrde, forkortet forventet levetid, økt risiko for komplikasjoner, forverret fysisk og kognitiv funksjon og redusert livskvalitet. I tillegg har underernærte personer redusert toleranse for behandling. Pasienter som er underernærte ligger ofte lenger på sykehus og har flere reinnleggelser.

Underernæring forekommer i alle aldre og innenfor alle diagnosegrupper og vektklasser, men vi kan ikke alltid se hvem som er underernært eller står i fare for å bli det. Derfor er det nødvendig med tidlig innsats, fange opp de som er i risiko og gi dem tilpassede tiltak, slik at feil- og underernæring eller sykdom som følge av dette kan unngås.

Hvor godt et samfunn blir, reflekteres i hvor godt vi tar vare på våre eldre. Vi vet hva slags ernæring som trengs og hva slags utfordringer som finnes. God kompetanse og bevissthet omkring mat og måltider, slik at den enkelte beboer får en så god måltidssituasjon som mulig, er viktig. Enten vi bor på et sykehjem eller hjemme, liker vi å dekke et koselig bord og være i trivelig lag når vi spiser. Gleden ved å spise og drikke i godt lag har vi med oss gjennom livet. 

Når man blir eldre, skjer en del endringer i kroppen. Man kan få dårligere smakssans, dårligere syn og luktesans. Eldre taper ofte en del muskulatur naturlig sett. Medisiner kan ha ulike bivirkninger som kan påvirke matlysten. Ensomhet, tap av nære og andre psykososiale faktorer kan også føre til dårligere matlyst. Fordøyelsen går tregere, noen sliter med tørr munn, mister tenner og føler på mindre tørst. Men, dette betyr ikke at en skal akseptere at eldre går ned mye i vekt. Man skal tvert imot være veldig bevisst på vekttap. Hvis man blir underernært, øker risikoen for sykdom, mange trenger mer hjelp, man får dårligere helse og dårligere livskvalitet. Det er viktig å være bevisst på at underernæring får konsekvenser for individet spesielt, men også samfunnet,

Måltidsmiljø har også mye å si for matlysten. Alt fra hvordan maten blir servert, hvilket bestikk som brukes, farger, om maten ser delikat ut, luft, temperatur, belysning og om man spiser sammen med noen. Dette er viktig for alle og kan brukes forebyggende med tanke på underernæring. 

Spørsmål

1. Hvilke systemer/rutiner har Strand kommune for å kartlegge og følge opp beboere  på våre institusjoner og omsorgsboliger med hensyn til risiko for underernæring?  

2. Hva gjør Strand  kommune konkret av kompetanseheving om ernæring for ansatte ved sykehjem?

3. Hva konkret gjøres for å tilrettelegge for gode måltidsmiljø? 

4. Gjøres det nok for å bekjempe underernæring?

5. I hvilken grad er pårørende involvert i arbeidet med å kartlegge og følge opp beboere i risikosonen? 

6. Hva er de største utfordringene rundt eldre og risiko for underernæring i Strand kommune?