Meny
Rekordstort fylkesårsmøte med 125 delegater markerte starten på den lange valgkampen til stortingsvalget 13. september!

Rekordstort fylkesårsmøte med 125 delegater markerte starten på den lange valgkampen til stortingsvalget 13. september!

Telemark Senterparti hadde fylkesårsmøte lørdag 17.april med rekorddeltakelse med 125 delegater. 

Åslaug Sem-Jacobsen ble gjenvalgt som 1. nestleder, Kari-Anne Nordbø, Nissedal som studieleder og Borgar Kaasa, Midt-Telemark som styremedlem.

Hovedgjesten på årsmøtet var partileder Trygve Slagsvold Vedum som holdt en engasjerende innledning for årsmøtet.

Publisert: 19.04.2021 #Telemark

Fylkesårsmøtet vedtok følgende 9 resolusjoner, presentert av Olav Urbø, leder i resolusjonskomiteen.

Her følger resolusjonene:

  1. Ja til Telemark – og folkeavstemning
  2. Bærelag, pukk, grus og asfalt
  3. Beredskap for heile landet, også distrikta
  4. Styrke områdesatsing og innenforskap for barn som lever under fattigdomsgrensa
  5. Dobbeltspor til Skien – Nå
  6. Nær folk i hele Telemark
  7. Staten må bidra til realisering av Ibsen besøkssenter i Skien
  8. Stopp nedbyggingen av DPS på Notodden og i Seljord
  9. Den nødvendige klimaomstillingen.

 

Resolusjonene ligger i rekkefølge videre i dokumentet.

  1. Ja til Telemark – og folkeavstemning

Årsmøtet i Telemark Senterparti ønsker å utvikle de norske fylkeskommunene. Dette for å sikre folkevalgt styring over de saksområdene som ikke naturlig løses av stat eller kommuner. Senterpartiet ønsker at flere oppgaver skal overføres fra staten til fylkeskommunene.

Årsmøtet i Telemark Senterparti mener Stortingsflertallet gjennomførte regionreformen på en svært dårlig måte. Reformen burde tatt for seg hvilke reelle muligheter til overføring av oppgaver som skulle gjennomføres. Det ble i stedet en diskusjon om grenser. Vi har fått en situasjon med nye og større fylker som i liten grad har fått større ansvar.

Telemark Senterparti mener det fortsatt er riktig å overføre flere oppgaver til fylkeskommunene. Sykehusene trenger en sterkere folkevalgt styring. Det bør skje via fylkeskommunene. Innovasjon Norge, og mer av det øvrige næringsarbeidet, bør og styres av fylkeskommunene. Skal klimapolitikken lykkes trengs en lokal forankring som krever økt involvering fra fylkeskommunene. Det samme gjelder i kultur- og integreringspolitikken.

Telemark Senterparti foreslo før sammenslåingen av Vestfold og Telemark fylker å gjennomføre en folkeavstemning. Årsmøtet i Telemark Senterparti beklager at det ikke ble gjennomført og mener det vil være riktig å gjennomføre en slik folkeavstemning i Telemark etter høstens valg dersom Stortingsflertallet åpner for reversering av gjennomførte sammenslåinger. Telemark Senterparti ønsket ikke sammenslåingen og mener fortsatt at Telemark skal være eget fylke.

Årsmøtet i Telemark Senterparti er opptatt av at Fylkeskommunen driftes på en god måte uavhengig av fremtidig organisering. Fylkesordføreren må som øverste leder derfor ha fokus på drift og ledelse, ikke på mulige fremtidige organiseringer. Fylkesordføreren er valgt av Vestfold og Telemark fylkesting og skal ivareta hele fylkets interesser. Hans oppdrag er å gjennomføre vedtatt politikk innenfor den til enhver tid gjeldende organisering. Det er derfor ikke naturlig at Fylkesordføreren engasjerer seg i spørsmålet om en eventuell folkeavstemning.

  1. Bærelag, pukk, grus og asfalt!

Svært mange mil med fylkesveg har dessverre en dårlig standard. Telemark Senterparti mener at det må til et krafttak for å heve tilstanden på fylkesvegnettet i landet.

Fylkesvegene er et finmasket vegnett som strekker seg på kryss og tvers gjennom kommunene. Dette er «hverdagsveger» som folk bruker for å komme seg på jobb, som næringslivet bruker hver dag for å få varer inn og ut, og som alle bruker til ulike typer fritidskjøring. De fleste har en fylkesveg ganske nær seg som de benytter hver dag.

Felles for landets fylkesveger er at de har et stort etterslep på vedlikehold og investeringer. I en rapport fra 2017 beregnet Oslo Economics at etterslepet på fylkesvegnettet i Norge var på 63,4 milliarder kroner. Det er ikke laget noen ny utredning på etterslepet etter 2017, men det er all grunn til å tro at vedlikeholds- og investeringsetterslepet på fylkesveiene fortsatt er svært stort.

Det er fylkeskommunene som eier og vedlikeholder fylkesvegene. I Vestfold og Telemark fylke er det 3 100 km med fylkesveg. Dette fylkesvegnettet har en varierende standard, men et etterslep på 4,2 milliarder kroner, viser et svært stort forfall på fylkesvegnettet. Telemark Senterparti mener det er en uholdbar situasjon, og det er en situasjon som kun kan løses ved større statlige bevilgninger.

For å ta igjen dette etterslepet vil det være behov for tilførsel av 300 millioner kroner i året i 20 år. Som et eksempel, og for å sette det litt i perspektiv, så tilsvarer en frigjøring av 300 millioner kroner for bruk på fylkesvegene, å kutte 200 skoleklasser innenfor videregående opplæring i 20 år. En slik omdisponering er ikke realistisk å gjennomføre.

Telemark Senterparti mener det er helt nødvendig med ei fylkesvegpakke som bidrar til en betydelig reduksjon i vedlikeholdsetterslepet. Ei slik fylkesvegpakke må innebære et særskilt fylkesvegløft hvor staten bidrar med ekstra midler til bærelag, pukk, grus og asfalt. 

 

  1. Beredskap for heile landet – også distrikta

 

Luftambulanse til Vinje.

Me har no ei regjering som sviktar nasjonens fremste helsepolitiske mål: Likeverdige tenester for alle, uansett kvar du bur.

I Noreg er me så heldige at om lag 90 % av innbyggjarane bur slik til at luftambulansen når dei maks 45 minuttar etter at ulukka har skjedd. Denne responstida reddar mange liv kvart einaste år – og godt er det. Men for dei 10 prosent som fell utanfor denne responstida – det vil seia oss i distrikts- Noreg, blir 90 prosent berre teori. Når liv står på spel og minuttane tel, er ikkje teori relevant.

For dei som bur i indre Telemark og indre Agder vert det ikkje 45 minuttar responstid, til tross for mange basar i områda rundt. I dette området er heller ikkje vegnettet av beste standard, noko som gjere at det tek lenger tid å nå fram til sjukehusa, som alt ligg langt ifrå. Dei fleste akuttmedisinske tilstandar er tidskritiske. Bistand frå spesialiserte legebemanna tenester som luftambulanse kan ha stor betydning for utfallet. Dette gjeld særleg akuttmedisinske problem som hjarteinfarkt, hjartestans, hjerneslag, alvorleg pustevanskar og andre alvorlege skadar. For kvart minutt som går minskar sjansen for effekt av nødvendig behandling, samstundes som faren for alvorlege komplikasjonar og død aukar.

 

Med ein base for luftambulanse vil dette området få eit flygande akuttmottak, og dei som bur og oppheld seg i dette området vil få ta del i den akuttmedisinske utviklinga slik som resten av innbyggjarane i Noreg får. Telemark Senterparti krev at det blir jobba for likeverdige helsetenester i heile Noreg. Eit mål er ikkje nok. Det må gjennomførast. Me krev luftambulanse nær folk.

 

Beredskap for heile landet

 

Å ha luftambulanse handlar om å vere førebudd. Det var ikkje Noreg då koronakrisa råka landet i 2020. Til dømes har me vore heilt avhengige av import frå andre land, for å få nok smittevernsutstyr og tilgang på vaksine. For å begrense smitta har folk i over eit år levd med redusert sosial kontakt. Mange har det tøft grunna dette. Beredskap er noko Senterpartiet er oppteken av. Senterpartiet har fremja over femten forslag for å betre Noregs sikkerheit, men alle blei stemt ned av regjeringa. Me burde hatt produksjon av smittevernsutstyr, medisinar og anna livsnødvendig utstyr. Me burde ha beredskapslager for medisinar og mat, og nok hjelpemannskap som kan stille opp når ei krisa rammar. Me må vere sjøvberga. Senterpartiet meiner me må lære av koronakrisa, og vera klar til ei eventuell ny krise.

Telemark Senterparti vil:

  • Syte for oppdatera beredskapsplanar, og ei avklara ansvarsfordeling mellom fylke og kommunar
  • Legge vekt på førebygging og bruk av lokalkunnskap i beredskapsarbeidet
  • Styrke Hæren, Sjøforsvaret, Heimevernet og Sivilforsvaret
  • Innføre beredskapslagring av matkorn att
  • Arbeide for at bedrifta Sagaplant AS, som ligg i vårt fylke, får status som nasjonalt sikkerhetslager for plantemateriale. På den måten kan me sikre langtidslagring av friske planter og genressursar knytta til bær, frukt og potet
  • Syte for auka sjølvforsyning av smittevernsutstyr og beredskapslager av medisinar
  • Få i gang medisin – og vaksineproduksjon i Noreg, og legge til rette for slik produksjon i fylket vårt
  • Styrke IKT-sikkerheit, og syte for at lagring og behandling av digitale data i offentleg sektor er under nasjonal kontroll.

4. Styrke områdesatsing og innenforskap for barn som lever under fattigdomsgrensa

Barnefattigdom og utenforskap er et økende problem i Norge som må bekjempes ved å styrke områdesatsing og innenforskap.

Antallet fattige barn i Norge er økende og mange lever under EUs definerte fattigdomsgrense.  Dette resulterer i at barn under slike levevilkår kan kjenne på det med utenforskap. Målet er at barn skal bli inkludert og verdsatt i samfunnet og få et bedre utgangspunkt i et felleskap «innenforskap»

Regjeringens områdesatsing er et utviklingsprogram hvor målet er å gjennomføre en helhetlig innsats i levekårs utsatte områder. Områdesatsingen er et virkemiddel for å bedre miljøet, boforhold og levevilkår i et geografisk avgrenset område, og har som oftest en varighet på 4 til 6 år

Erfaringen fra blant annet Groruddalen, Holmlia og Drammen viser gode resultat over tid.

Sp foreslo gjennom sitt stortingsforslag nye områdesatsinger mot utenforskap blant barn og unge i 2020 å utvide områdesatsing med blant annet Gulset bydel i skien med 10000 innbyggere. Gulset er en flerkulturell bydel i Skien kommune med store levekårsutfordringer med lavinntektsfamilier og høy arbeidsledighet.

Under pandemien øker utfordringene med arbeidsledige, rusmisbrukere, kriminalitet ensomhet og selvmord og bydeler som Gulset er helt avhengig av statlig hjelp til å motvirke destruktive krefter og negativ utvikling. Med rask igangsetting er mulighetene store for å oppnå bedre effekt gjennom forebygging og samarbeid en den reparasjons effekten som har hatt gjennom Oslo- satsingene.

 

Senterpartiet vil:

  • Styrke områdesatsingen til å omfatte flere bydeler med levekårsutfordringer og vil utvide dem til drabantbyen Gulset i Vestfold og Telemark fylke. Sp vil igangsette utredning gjennom et pilotprosjekt i 2022 med mål om å etablere «Områdeløftet Gulset 2030» for perioden 2023 til 2029                    
  • Utrede modellen: forum for nærmiljø og oppvekst: som lokalt Samskapning forum i flere bydeler bygder og kommuner.
  • Tiltak for å styrke barns innenforskap i lavinntektsfamilier:

 

  • Å gi alle barn gratis mat på skolen.
  • Å lage ordninger som gjør at alle barn og unge har lik mulighet til en aktiv fritid, uavhengig av foreldrenes økonomi, og gi frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge, bedre økonomi.
  • Vurdere å gjøre bostøtteordningen sånn at den når flere barnefamilier, blant annet ved å endre inntektsgrensene så flere kommer innenfor ordningen.
  • At barnetrygd skal holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp.
  • Å heve de lave inntektsgrensene for å få barnetillegg i trygden, så barna som mistet barnetillegg i omleggingen av trygdesystemet i 2015, får det igjen.
  • Å styrke de økonomiske kårene til frivilligsentraler gjennom øremerkede midler, så de ikke må ta betaling av de barna som skal bruke tilbudet.

 

 

  1. Dobbeltspor til Skien – Nå

 

Dobbeltspor langs Vestfoldbanen til Skien er et av de viktigste samferdselsprosjektene i Telemark. Derfor er det uakseptabelt at regjeringa vil ta ut planene om dobbeltspor til Skien fra Nasjonal Transportplan.

Telemark Senterparti støtter en helhetlig jernbanesatsing i landet vårt. Dersom Norge skal nå sine klimaforpliktelser er det ingen tvil om at noe må gjøres med reise- og transportvanene til oss som lever og jobber her. Samtidig kan det ikke forventes at reisende har mulighet i hverdagen til å velge andre alternativer enn det som er tilgjengelig, effektivt og økonomisk. Derfor må det tilrettelegges for nettopp at flere kan reise og pendle lett og billig. Mer gods må fraktes på bane. Den økte tømmeravvirkningen Senterpartiet ønsker seg fordrer at tømmertransporten på jernbanen økes. Tog må derfor bli et hurtig, stabilt og klimavennlig transportmiddel for industrien og framkomstmiddel for folk som skal reise både korte og lange avstander.

Derfor er planene om Inter City-utbygging til Skien, Lillehammer og Halden et av de viktigste infrastrukturtiltakene i Norge og må prioriteres i NTP. En nedskalert og sentralisert Inter City, som regjeringa legger opp til, må skrotes.

Dobbeltspor til Skien er viktig for å sikre effektiv og klimavennlig transport av folk og gods til og fra vår region. Det er viktig for industrien i Grenland som har som mål å bli klimanøytral innen 2040, og det er viktig for at toget skal bli et reelt alternativ til bilen. Dobbeltspor vil kunne øke både regulariteten og antall avganger, noe som gjør toget mer attraktivt for reisende og pendlere.

Et dobbeltspor til Skien vil være viktig for byutvikling i Porsgrunn og Skien. Knutepunktfunksjonene disse byene vil få ved å være stoppested for Vestfoldbanen, Bratsbergbanen og ekspressbusser til øvre Telemark og Sørlandet må utvikles for å sikre et godt og forutsigbart kollektivtilbud for hele Telemark.

 

Telemark Senterparti vil:

  • Realisere planene om bygging av dobbeltspor langs Vestfoldbanen til Skien, ved at prosjektet er med i kommende Nasjonal Transportplan.
  • Støtte opp om en helhetlig jernbanesatsing i Norge for å øke klimavennlig og effektiv transport av folk og gods.

 

  1. Nær folk i hele Telemark.

 

Sentraliseringspolitikken som har blitt ført av sittende regjering går ut over tjenestetilbudet, tryggheten og hverdagen til folk i Telemark. Fylket har blitt tvangssammenslått, folk må reise lenger for å få pass eller besøke offentlige kontorer, vente lenger før politiet kommer til et ulykkessted i distriktene, og statlige arbeidsplasser har blitt borte fra Telemark.

Det er et politisk valg om man vil legge til rette for utvikling, innovasjon, bosetting og aktivitet i alle deler av landet. Grep kan tas innenfor de aller fleste politikkområdene som kan gjøre det enklere for folk med en desentralisert hverdag. Det være seg samferdselstiltak som å bedre kollektivtrafikken eller utbedre veiene, infrastrukturtiltak som å bygge ut bredbånd og mobildekning eller sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å økonomisk kunne bidra til næringsutvikling og støtte til gode prosjekter i sitt område.

Det siste året har vist oss enda flere av fordelene med at det bor og lever folk over hele landet. Dagens teknologi, og den stadige teknologiske utviklinga, har vist at det er mulig å gjøre en fullverdig jobb innenfor mange bransjer uavhengig av hvor man bor. Fleksibiliteten i samfunnet har økt, det setter krav til nye politiske løsninger.

Senterpartiet er opptatt av at det skal være godt og bo i hele landet. Tjenester og tilbud skal være nær folk, og det skal støttes opp om et lokalt folkestyre. Derfor er det behov for kraftige tiltak som kan sikre en samfunnsutvikling i tråd med Senterpartiets samfunnssyn.

Telemark Senterparti vil:

  • Legge til rette for at ansatte i staten kan beholde og ta med seg jobben uansett hvor i landet man bor.
  • Styrke næringshagenettverket SIVA for å sikre fortsatt gode desentraliserte kontorfellesskap i hele landet.
  • Gjeninnføre pendlerfradraget med rett til fradrag for kost og losji. Bunnfradraget reduseres.
  • Sikre digital allemannsrett – høghastighetsbredbånd og mobildekning er basistjenester som må tilbys der folk bor.
  • Sikre tilgang til relevant velferdsteknologi til kommuner og brukere i hele landet.
  • Legge til rette for desentraliserte avhør av barn i barnevernet, for å sikre at belastninga på barnet blir minst mulig
  • Videreføre nærskoleprinsippet og sikre et godt videregående opplæringstilbud.
  • Styrke satsingen på forebyggende arbeid innen psykisk helse, særlig rettet mot barn og unge.

 

  1. Staten må bidra til realisering av Ibsen besøkssenter i Skien.

 

I 2028 er det 200 år siden Henrik Ibsen ble født i Skien. I dette nasjonale og internasjonale jubileet vil Skien ha en sentral posisjon.

Skien kommune har siden 2018 lagt planer for et nytt formidlingssenter med tilknytning til nytt bibliotek for den litterære kulturarven etter Henrik Ibsen i hans fødeby.

Det nye formidlingssentret vil forsterke Ibsen-formidlingen som vi har i dag, og Ibsen-aktørene vi har i dag, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Det nye formidlingssentret vil både legge program, produsere utstillinger og formidlingsopplegg og drive formidlingen i partnerskap med andre aktører.

Bygget som er planlagt og tegnet til Ibsen formidlingssenter inneholder arealer for nyskapende formidling av Ibsens litteratur. Arealene skal gi god og økt funksjonalitet for ulik type formidling og formidlingsopplegg til ulike målgrupper. Bygget har høy arkitektonisk kvalitet. Selve bygget er en tolkning av Ibsens litteratur, og vil være en attraksjon i seg selv. Byggestart er beregnet til 2024 og åpning i mars 2026.

Vestfold og Telemark fylke ble en realitet 1. januar 2020. Skien er regionhovedstad i det nye storfylket. Fylket og Skien kommune ønsker å bidra til utvikling av kulturturisme lokalt, regionalt og nasjonalt. Basert på de to største kulturikonene Norge har; Henrik Ibsen og Edvard Munch. Kultur og reiseliv bidrar til å skape verdier og arbeidsplasser i hele Norge.

For å realisere et nytt formidlingssenter for kulturarven etter Henrik Ibsen er Skien kommune avhengig av støtte til investeringen fra stat og fylke, samt til drift av et nytt landsdekkende tilbud.

Telemark Senterparti vil:

  • Sørge for at det i statsbudsjettet for 2023 kommer på plass en investeringspost til nytt Ibsen formidlingssenter i Skien på kr. 50 mill.
  1. Stopp nedbyggingen av distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Notodden og i Seljord

Psykisk helse er noe alle har og er påvirket av. Halvparten av Norges befolkning, mange av dem Telemarkinger, vil i løpet av livet kommer til å slite med psykiske plager.  Dette rammer først og fremst den det gjelder, men også deres pårørende og samfunnet for øvrig.

Særlig urovekkende er tallene for barn og unge i skolen og i høyere utdanning.  Psykiske plager er i dag den viktigste årsaken til dårlig helse i aldersgruppen 20-30 år. Statistikken viser konsekvensene gjennom økning i antallet unge med psykiske plager, frafall fra skole og arbeidsliv og i verste konsekvens – selvmord.

Vi opplever i dag at regjeringen stadig snakker om at de skal styrke psykiatrien.

Men det blir med praten. Det som skjer er slik det var på 60-70 tallet, da de sentraliserte det psykiske helsetilbudet, istedenfor å styrke nærheten til kommunen, fastlegene og familien ute i distriktene.                                                                                                    

På 80 -90 tallet tenkte man heldigvis det motsatte, og det blei bygd opp et distriktspsykiatriske senter på Notodden og Seljord, (DPS). Denne satsingen ble en suksess som ble lagt merke til og ble modell for lignede DPS-er rundt om i Norge.

 

I årene fram til 2009 ble DPS på Notodden og Seljord ytterligere styrket da den rødgrønne regjeringen gjennomførte en opptrappingsplan for å styrke psykisk helsevern over hele landet. Dessverre har det gått helt andre veien under Erna Solberg sine ulike regjeringskonstellasjoner. Psykisk helsevern er litt nedprioritert. Og nå går det sterkt ut over de som har behov for psykisk helsehjelp i øvre del av Telemark. For alarmerende mange får nå nei når de ber om hjelp.

 

Antall avviste har tidligere år vært vesentlig lavere i DPS øvre Telemark enn i allmennpoliklinikkene i DPS nedre. Men avvisningsraten økte fra oktober 2020.

I dag har vurderingen for innleggelse til Notodden og Seljord DPS nemlig blitt flyttet til Skien, og nå har prosentene faktisk økt til alarmerende 40 prosent avslag til Notodden og Seljord DPS. 

 

Telemark Senterparti mener dette er svært dramatisk og aksepterer ikke at så mange av innbyggerne i øvre del av fylket vårt får negativt svar når de trenger psykisk helsehjelp fra sitt nærmeste sykehus.

 

Telemark Senterparti vil:

  • Styrke tilbudet om psykisk helsehjelp
  • Videreutvikle distriktspsykiatriske sentra (DPS) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Antall sengeplasser ved DPS-ene må økes.
  • Styrke kommunale helsetjenester som gjelder rus og psykisk helse gjennom en opptrappingsplan.  Satsingen må omfatte helsestasjoner, skolehelsetjeneste og andre kommunale tiltak for bedre psykisk helsehjelp.
  • Etablere stedlig faglig og administrativ ledelse av DPS i Øvre Telemark, på Notodden og i Seljord

 

  1. Den nødvendige klimaomstillingen

Klimautfordringene er vår tids største utfordring, og allerede i dag har den globale temperaturen økt med 1,2 grader siden førindustriell tid. Utviklingen i dag tilsier at verden vil nå 3 graders oppvarming innen slutten av århundret dersom vi ikke endrer kurs. Verden, inkludert Norge, har forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å bli karbonnøytrale innen 2050. Norge skal nå målsettingene i Parisavtalen.

Målet med en god klimapolitikk er å ha et samfunn innenfor naturens tålegrenser for å sikre at flest mulig kan leve gode liv i framtida. For å nå disse målene er det også helt nødvendig å opprettholde en spredt bosetting med næringsaktivitet som utnytter naturressursene. Jordas evne til å produsere mat til en sterkt økende befolkning er helt sentralt.

Den nødvendige klimaomstillingen vil være krevende, men vil også gi mange muligheter. For at klimapolitikken skal være rettferdig må vi føre en aktiv næringspolitikk og legge opp et skattesystem som fremmer grønn omstilling. Det trengs målrettede investeringer fra staten for å styrke de utslippsfrie alternativene. Samtidig må vi satse på å skape de nye næringene som skal sysselsette befolkninga i framtida, i takt med at Norge må bli mindre avhengige av oljenæringa. Norge har økonomisk handlingsrom til å bidra til utvikling av ny fornybar teknologi og grønne arbeidsplasser, og har dermed mulighet gå foran i klimakampen. Vi skal benytte kompetansen vi allerede har til å utvikle alt fra havvind til hydrogen, grønn skipsfart og batteriteknologi.

Klimaomstilling må bygge på prinsippet om at forurenser skal betale, og både avgifter og klimakvotesystemet vil være viktige virkemiddel for å nå målene om omstilling av både industri, luftfart, vegtrafikk og energiproduksjon. Samtidig må det være mulig å differensiere avgiftsnivået slik at en oppnår en rettferdig sosial og geografisk byrdefordeling. Det er samtidig viktig å ikke innføre tiltak som kun flytter arbeidsplasser ut av Norge, flytting av utslepp og ingen reduksjon Økte avgifter sikrer ikke omstilling alene og Norge vil være avhengig av staten aktivt støtter alternativer til det som avgiftsbelegges. Staten må tilrettelegge for omstilling. Inntekter fra klimaavgifter må gå tilbake til klimavennlige alternativer, til tilrettelegging for omstilling og til befolkninga som berøres. Dette kan gjøres gjennom ordninger for kompensasjon av CO2-avgift til privatpersoner og til næringer. En slik modell kan sikre at et grønt skatteskifte blir mer forutsigbart og sikrer god sosial og geografisk fordeling.

Telemark Senterparti ønsker å sikre at hele befolkningen får ta del i den grønne omstillingen.  Ved å utvikle nye, grønne næringer og industrier kan vi redusere utslippene samtidig som vi skaper nye jobber og legger til rette for verdiskapning og bosetting i hele landet.

Telemark Senterparti vil:

  • Sikre at jordvern blir overordnet i all framtidig arealforvaltning
  • Differensiere/Utrede ulike ordninger for kompensasjon av CO2-avgift til næringsliv og privatpersoner.
  • At elbiler må bli et alternativ i hele landet gjennom at staten tar kostnaden for en storsatsning på ladeinfrastruktur i hele landet. Dagens kjøpsfordeler for elbiler må videreføres til de er konkurransedyktige på pris og rekkevidde i alle segmenter, samtidig som det bygges ut 10 000 hurtigladere i hele landet innen 2030. Bruksfordelene reduseres gradvis.
  • Bruke og gjenbruke ressurser i hele landet i tråd med landbrukets klimaplan for å oppnå et klimavennlig landbruk. Det må etableres et landbrukets klimafond/Bionova for å finansiere landbrukets klimaplan.
  • Øke fokuset på skogen som en av løsningene på klimakrisa.
  • Sterk satsing på Sirkulærøkonomi- mindre bruk og kast, mer gjenbruk og reperasjon.
  • At industrien må få støtte til å kutte utslipp ved å ta i bruk nye teknologier, å erstatte fossile innsatsfaktorer og ved å benytte fornybar energi nært der energien produseres. Storskala CCS-anlegg må være en hovedprioritet.
  • At togreise må være et reelt alternativ til fly mellom de store byene i Norge og i Skandinavia. Intercity til Skien/Porsgrunn og Lillehammer må ferdigstilles og nattogtilbudet mellom de norske byene og til Europa må styrkes.
  • At fly som transportmiddel også i framtida vil være viktig for å knytte land sammen og må derfor omstilles fra å være fossildrevne til å drives av elektrisitet, hydrogen og ammoniakk. Det må etableres et CO2-fond for lufttransport basert på avgiftsinntekter fra næringen selv om kan sikre økonomisk støtte til omstilling.
  • Forvaltningen av våre olje- og gass ressurser og utvinningstempo må være forenlig med vedtatte klimaambisjoner i Parisavtalen.

 

Relaterte personer

Jon Rikard Kleven, Telemark

Jon Rikard Kleven, Telemark

Fylkesleder Telemark Telefon: 909 70 143