I 2019 fikk 43% av kommunene i Norge mindre å «leve» av. Hadde det ikke vært for at de største byene fikk mer, ville totaliteten av overføringene til kommunenorge vært blodrøde tall.
Det to store spørsmålene er så: Er Norge blitt et så fattig land i løpet av Erna Solbergs regjeringstid at det ikke lenger er råd til et Norge der det bor og arbeider mennesker i hele landet? Er distriktsskommunene i Norge blitt definert som Norges daukjøtt – der det ikke produseres til fellesskapet men bare forbrukes fra fellesskapet? Eller er pengene brukt til skattelette til de som har mest, som øker privatforbruket, som i tilfelle er helt imot hva som er hensikten med og bakgrunnen for verdens bærekraftsmål.
Jeg har en anelse om at Erna Solberg ønsker seg kun kommuner på over 15.000 innbyggere. Hvis det er slik så vil hun fjerne kontrollen over tjenesteyting fra der folk bor, til steder langt unna der de bor. I dag er det fortstatt slik mange plasser at mennesker har hatt et nært forhold til politi og ambulansevesen for å nevne noe. Dette nære forholdet er det Erna Solberg har fått for seg er galt. Hun skal spare ved å la det bli så langt mellom politi og befolkning at de ikke kjenner hverandre. Resultatet av hennes politikk vil bli at upersonligheten blir et kjennemerke.
La gå at disse siste eksemplene var statlige tjenester i utgangspunktet. Men det er symptom på den stålviljen (det skal hun ha) Erna Solberg viser til å utarme nærheten. I Norge er det tillit mellom lokalpolitikere og innbyggere. Mer enn i andre land. Når lokalpolitikerne ikke blir gitt økonomiske muligheter til å løse utfordringene i lokalmiljøet, ruster tilliten. Derfor er det så skadelig når hun nå går løs på kommuneøkonomien. Hun finner bevisst tildelingsmåter, og matematiske beregningsmodeller for tildeling, som sakte men sikkert utarmer små og mellomstore kommuner her i landet. Selv er jeg ordfører for en kommune på 7001 innbyggere. Den siste innbyggeren kom i februar. Vi har klart oss godt fram til nå. Vi har kjørt en beinhard budsjettdisiplin, og bare brukt de pengene vi har hatt oversikt over. Men nå butter det imot.
Vår kommune kjennetegnes av god tjenesteyting, og ble så seint som i 2019 kåret til den beste kommunen å bo i her i landet. Men vi skulle i henhold til hvordan regjeringens ønsker legges ut, ikke eksistert. Den beste kommunen i landet skulle vært sammenslått med andre kommuner. Hva er det for slags tanke?
Vi som kan litt om slikt, ønsker å avle videre på de beste i en besetning. Erna Solberg ønsker å avle videre på det vi vet ikke fungerer. Fremmedgjøring, avstand mellom innbyggere og tjenesteytere og minkende kunnskap om lokalsamfunnene. Hennes tanke er at jo større det er, jo bedre vil det fungere. Hun fikk ikke tvunget alle kommunene hun ønsket til å slå seg sammen. Nå gjør hun det på en annen og like lite demokratisk måte, hun sulteforer kommune Norge. Forstå det den som kan. Jeg kan ikke.
Geir Arild Espnes
Ordfører i Oppdal
Fylkesstyremedlem Trøndelag Senterparti
1.vara til Stortinget