Et samlet fylkesting uttrykte sin bekymring for økt responstid for nødetatene i juni i fjor; «Fylkestinget i Trøndelag ser med bekymring på utviklingen innen nødetatenes handlingsrom, og responstiden for ambulansetjenestene og politiet i distriktene. Dekning på beredskapstjenester er en viktig forutsetning for bosetting og etableringslyst i hele fylket». Videre anmodet fylkestinget Fylkesmannen i Trøndelag og Fylkesberedskapsrådet for Trøndelag om å ta en mer aktiv koordinerende rolle for å styrke samhandlingen mellom blålysetatene og forvaltningsnivåene, og om å utrede spørsmålet om nye samhandlingsmuligheter og bedre responstider gjennom et pilotprosjekt på tvers av blålysetatene.
Den 23.juni la regjeringen fram sin politimelding, St.meld «Et politi for fremtiden». Her vises det til at Politiet har fått mer ressurser og flere ansatte i alle politidistrikter. Siden 2013 har bemanningen økt fra i underkant av 15 000 årsverk til rundt 17 500.. Av SSB tall vet vi at for Trøndelag sin del har veksten vært 110 stillinger, og økningen i Trondheim har i denne perioden vært på 169, dvs at Trøndelag forøvrig har fått 59 færre stillinger.
Med Nærpolitireformen fikk vi en strukturrasjonalisering i politiet, også i Trøndelag. Det er interessant å lese erkjennelsen fra Regjeringen i Stortingsmeldingen om at «Reformen har medført en styrking av de funksjonelle driftsenhetene i politidistriktene, som er viktig for å gi sterke og robuste fagmiljøer. Samtidig har konsentrasjonen av ansatte på de største tjenesteenhetene gått på bekostning av et lokalt tilstedeværende politi ved de geografiske driftsenhetene». Dette er helt i tråd med den utviklingen Senterpartiet forskutterte da reformen ble vedtatt.
I meldingen trekkes det fra regjeringens side fram en del prioriteringer, som Stortinget inviteres til å debattere med tanke på framtidig utvikling av politiet. Listen er omfattende, og det er for så vidt bra, men det er all grunn til å stille seg spørsmål ved om en ikke burde lyttet litt mer til de innvendingene som ble trukket fram da reformen ble vedtatt? Jeg forventer at partiene blir enig om en annen kurs enn den vi har sett til nå, når Politimeldinga skal behandles.
Det fremheves for eksempel at regjeringen vil «styrke de geografiske driftsenhetene mer enn de funksjonelle driftsenhetene på politidistriktsnivå i årene som kommer – de funksjonelle enhetene har vært viktige for kvalitetsløftet i politiets arbeid, men har tatt mer av ressursveksten enn regjeringen hadde lagt opp til». Det er vel og bra, men regjeringen kan ikke gjemme seg bak denne typen formuleringer når fokus har vært større og mer robuste enheter og fagmiljø, og i tillegg stilt effektiviseringskrav også til politiet gjennom ABE reformen. Dette var forventet.
Et annet punkt av flere som er listet opp, som jeg vil kommentere på er at regjeringen vil; «Gjennomgå deler av politiets oppgaveportefølje, bl.a. for å sikre en mer rasjonell oppgavefordeling mellom helsevesen og politi». Erfaringene fra kommunene er at brannvesenet tar stadig større ansvar. Jeg håper at Stortinget ved sin behandling av meldingen koster på seg å bestille en skikkelig gjennomgang og vurdering av alle beredskapsenhetene for å imøtekomme uttalelsen fra fylkestinget i Trøndelag. Vi må sikre en god beredskap i hele landet slik at mennesker kan bo, utvikle og forvalte de naturgitte ressursene vi har i hele Norge.
Ida Stuberg
ordfører og fylkestingsrepresentant for Senterpartiet