Man lærer heldigvis hele tiden og politisk engasjement må handle om å utvikle sine egne fokus- og interesseområder. Bredden i kulturlivet har fanget min interesse mer og mer, etterhvert som jeg i mitt politiske liv har deltatt på utallige kulturarrangementer.
Gleden, begeistringen og stoltheten over kulturlivet i egen region er det aldri vanskelig å sette ord på, men det er noe annet å omgjøre festtaler til konkret politikk som skal motivere og utvikle hele bredden i kulturlivet. En viktig lærdom jeg tar med meg som fylkespolitiker og senterpartist i den kommende perioden er at kulturens egenverdi aldri må undervurderes og underkommuniseres i betydningen for lokal samfunnsutvikling.
Kulturlivet skapes av enkeltmennesker og grupper som i et fellesskap tror på det de holder på med og som vil by på sitt uttrykk. Kultur er amatører og profesjonelle utøvere. Kulturlivet er oftest det som skapes lokalt, men verdien av møteplassen mellom amatører og profesjonelle gir kulturlivet ekstra dimensjon og inspirasjon til lokalt kulturliv. Verdien av kultur kan ikke måles i kroner, men eksisterer som utallfestet verdi i alle deler av samfunnet vårt. Den binder mennesker sammen på tvers av forskjeller, involverer, utfordrer og loser de gode fellesskapsverdiene mellom generasjoner.
Kanskje er det den utallfestede verdien som ofte gjør kulturpolitikken famlende og lite konkret. Den er lett å snakke om, men også en salderingspost i valget mellom «livsviktige» oppgaver og ansvar i offentlige budsjetter. Heldigvis har fokuset i politikken endret seg stort de siste årene om hva som er innholdet i god samfunnsutvikling. Det snakkes ikke bare om noe å leve av, men også noe å leve for. Det er helheten som utvikler samfunnet, livskvalitet som bidrar til attraktivitet og rekruttering, fellesskapet som får folk til å bo og bli.
Gode og trygge lokalsamfunn hvor folk trives, utvikler seg, skaper og bidrar er vårt viktigste aktivum i framtidens Trøndelag. For det er menneskers vilje som skaper utvikling og vekst og kulturlivet er limet mellom mennesker som vil i våre lokalsamfunn. Det er et faktum som må prege politikken både lokalt, regionalt og nasjonalt.
Kultur kan bygge ned forskjeller i samfunnet vårt og er et viktig sosialpolitiske virkemiddel. Ved at kommuner og fylkeskommuner fortsetter å støtte frivilligheten gjennom målrettete tiltak kan vi bruke fritidsaktiviteter til å gi alle en mulighet til å delta. Både kommunene og fylkeskommunen må aktivt bidra til å sikre, styrke og utvikle tilskuddsordninger som oppleves som målrettede, ubyråkratiske og som muliggjør lokale enkelttiltak og større kultursatsninger. Økonomisk tilskudd må bli mer aktivitetsrettet, framfor at kommuner og fylkeskommuner får dette som en del av de overordna rammene til kommunesektoren.
Kulturtilbud er lokale møteplasser hvor barn og vokse møtes, på tvers, og ser hverandre. Her kan gode og sunne holdninger skapes. Møteplassen gir rom for å integrere nye og ukjente, og for at nye kulturuttrykk finner nye mennesker. Kommunene og fylket må sammen arbeide for å ivareta og utvikle nye møteplasser som stemmer med dagens behov. Frilufts- og aktivitetsparker og lokale ungdomshus er eksempler på slike møteplasser som vi i fellesskap må arbeide for å støtte opp om og sikre støtteordninger for.
Kulturpolitikken må alltid ta hensyn til ulike gruppers behov og interesser. Det politiske vedtaket vi gjorde i Nærøy kommune om å ansette aktivitører ved institusjonene var i utgangspunktet ikke et kulturtiltak, men et trivselstiltak. Det har i aller høyeste grad blitt et viktig kulturtiltak for en gruppe av våre innbyggere som ikke selv kan oppsøke kulturtilbud og aktiviteter. I et samarbeid mellom frivillige, pårørende og ansatte skapes livsøyeblikk for mange og er et tilbud som må videreføres og utvikles for ulike grupper innenfor helsevesenet i hele Nærøysund kommune. Den kulturelle spaserstokken må styrkes som ordning slik at forutsigbare kulturtilbud kan være en viktig del av hverdagen ved alle institusjoner.
De kommunale musikk- og kulturskolene bidrar til rekruttering til vårt fantastiske sang- og musikkliv. Dette tilbudet må styrkes i hele Trøndelag slik at alle så tidlig som mulig i livet gis muligheten til opplæring i kunst og kultur. Mangfoldet i kulturskolen må styrkes som en viktig del av oppveksttilbudet til barn og unge.
Og la oss aldri glemme bibliotekene. Kunnskapsbasen, møteplassen og debattarenaen. Bibliotekene må få en langt tydeligere rolle som et lavterskeltilbud, gratis og tilgjengelig for alle, hvor fylkesbibliotekene også sikres rammer og verktøy for å kunne være et faglig ressurssenter for lokalbibliotekene i hele fylket.
Kulturarven må heller aldri glemmes. De konsoliderte museenes rolle som fagbase og formidler må styrkes. Bare i Ytre Namdal har vi en rekke kulturminner som må løftes i en fylkeskommunal og nasjonal sammenheng, slik som Fingalshula, Sør – Gjæslingan og Nærøykirka. Særlig må fokuset settes på å formidle og ivareta den samiske kulturarven i hele Trøndelag. Her må også fylkeskommunens kulturavdeling oppleves som utadretta og tilgjengelig for kommunene.
Attraktive lokalsamfunn og møteplasser trenger et mangfold av kulturtilbud, som gir rom for nye og utradisjonelle kulturuttrykk, det som fenger mange og det som fenger få. Møtet mellom det profesjonelle og det frivillige motiverer til utvikling, og fylkeskommunale satsninger som eks. Vrimmel, Turneteateret og Diafon styrker mangfoldet og det lokale kulturlivet.
Nettopp derfor er drømmen om et kunstmuseum i prestegården på Kolvereid viktig. For det første for å sikre og tilgjengeliggjøre en formidabel kunstgave, men også for å bygge mangfoldet i kulturlivet vårt. Tenk hvilken attraksjon det blir i Namdalen å kunne oppleve hele 6 Munch – verk i et ærverdig bygg på Kolvereid.
Steinar Aspli
Fylkestingskandidat for Senterpartiet i Trøndelag