Kommuneøkonomi – gode tjenester nær folk

De siste årene har vi sett en gradvis utvikling mot mindre handlingsrom i økonomien til norske kommuner. Dette går ut over muligheten til å oppfylle lovpålagte og primære oppgaver innenfor helse, oppvekst, utdanning og omsorg. Situasjonen skyldes en kombinasjon av minkende overføringer og stadige nye pålegg som kommunene skal håndtere. Dette gjelder spesielt uføre og kronisk syke. I tillegg ser vi at stortingsflertallet de siste årene har innført bemanningsnormer og minstestandarder som binder opp deler av kommunenes frie inntekter, og gir mindre handlingsrom til de lokale folkevalgte. Vi opplever stadig mindre realoverføringer og økende statlige føringer for hvordan oppgavene skal utføres er årsaken til at mange kommuner må skjære ned på tjenestetilbudet.

Senterpartiet mener at en fordelingspolitikk som gir skattelettelser til de aller rikeste i Norge på bekostning av bl.a. kommunenes muligheter for å tilby gode tjenester nært folk ikke kan fortsette. Denne sakte kvelningen av kommuneøkonomien må ta slutt. Det kan rett og slett ikke fortsette slik. Kommunene må tilføres midler slik at de kan klare sine forpliktelser på de områdene kommunen skal levere på.

Senterpartiet vil: 

• Kreve at de mange økende investeringsbehov og krav med bakgrunn i klima og miljøsituasjonen må kompenseres fra Staten. Det er viktig for at vi raskt skal få økt fokus og trykk på gjennomføring av nødvendige klimatiltak.  
• At nærskoleprinsippet skal fortsette. Prinsippet bidrar til å sikre næringslivet tilgang på faglært arbeidskraft lokalt. 
• At det innføres produksjonsavgift som tilfaller kommune og fylkeskommune og kommer som fradrag i en grunnrentebeskatning av oppdrett.
• Jobbe for at kommunene skal få nødvendig økonomisk handlingsrom til å utvikle sine tjenester innen psykisk helse og rus.
• Vertskommunen skal ha en rimelig andel av skatteinntektene fra kraftproduksjon og stiller seg bak LVKs høringsuttalelser om skattlegging av vannkraftverk. 
• At tilskuddsordningen til frivilligsentraler skal videreføres som i dag. 
• Legge til rette for digitalisering og innovasjon i kommunesektoren for å sikre smartere og mer effektiv oppgaveløsning. 
• At overføring av statlige oppgaver til fylker og kommuner fullfinansieres. 
• At ordningen med refusjon for ressurskrevende brukere får en innretning hvor det er lavere innslagspunkt og halvårlige beregninger for å utløse refusjon.
• Jobbe for at kommunene skal få nødvendig økonomisk handlingsrom til å utvikle sine tjenester innen psykisk helse og rus.
• At drikkevann skal sikres som fellesgode, og skal ikke konkurranseutsettes
• Øke inntektsutjevningen mellom kommunene, og fjerne inndelingen i såkalte frivillige og ufrivillige små kommuner. 
• Styrke den statlige refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester. 
• Styrke rammestyringen av kommunesektoren, med mindre bruk av øremerkinger, bemanningsnormer og kompetansekrav.