Meny
Bli medlem

Stortinget må styre arbeidsmarkedet

Sist endret: 27.09.2020

Resolusjon vedtatt på Senterpartiets landsmøte 23. mars 2019:

Et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Senterpartiets idelogi er bygd på økonomisk, sosial og kulturell jamstilling mellom ulike yrkesgrupper. Alle med full jobb i Norge og på norsk sokkel skal ha inntekt til å leve av i høgkostlandet Norge. Senterpartiet arbeider for større og sterkere deltagelse i fagorganisasjoner samt for å styrke trepartssamarbeidet i arbeidslivet. Vi arbeider for å redusere forskjeller i arbeidsinntekt.

Ved Norges tilslutning til EØS-avtalen med virkning fra 1/1 1994 gikk vi fra å ha et felles nordisk arbeidsmarked til et EØS-arbeidsmarked som i dag har 31 medlemsland. I disse landene er lønns- og arbeidsvilkår svært ulike og arbeidsmarkedene har historisk blitt regulert på svært forskjellige måter. I dag er det over 17 millioner personer som bor og arbeider i et annet EU/EØS-land enn i sitt hjemland. Lønns- og arbeidsvilkåra i høykostlandet Norge er langt bedre enn i de fleste EU-land. Fri arbeidsinnvandring rammer derfor stadig flere fagområder med press nedover på lønns- og arbeidsvilkår i Norge.


Det er økende sosial og politisk uro i mange EU-land, herunder Frankrike og Tyskland. Partier som historisk er bygd på folkevalgt styring av arbeidsmarkedet, men som samtidig støtter EUs frie flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft og en stadig sterkere EU-overstyring av nasjonale beslutninger, blir meget hardt ramma gjennom sviktende oppslutning.

I Norge erfarer stadig flere fagfolk og bedrifter at de blir utsatt for en urettferdig konkurranse som gjør arbeids- og konkurransevilkåra mer usikre og dårligere. Samtidig blir både trepartssamarbeid og politiske vedtak i det norske Stortinget overprøvd og overkjørt av EU gjennom EØS-avtalen. Før EØS-avtalen ble vedtatt hevdet daværende statsminister Gro Harlem Brundtland at avtalen ikke kom til å påvirke norske arbeidsrettslige spørsmål. Fasiten har vi fått blant annet gjennom Høyesterettsdommen i havnearbeidersaken og ESAs krav mot Norge i verftsaken. EØS-avtalen overstyrer Stortinget og Norges Høyesterett i arbeidslivsspørsmål.

En forutsetning for et anstendig norsk arbeidsliv er å sikre at norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner implementert av Norge får forrang foran EU-lov. For å sikre dette er det nødvendig å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale, slik Senterpartiet krever.

Senterpartiet vil forsterke arbeidet i Stortinget for å styre arbeidsmarkedet slik at vi får større trygghet og jevnbyrdighet i norsk arbeidsliv. Arbeidsmarkedet i EU/EØS-land har ingen andre folkevalgte vedtaksorganer enn de nasjonale parlamentene, som kan styre helheten i arbeidsmarkedet. Senterpartiet mener den folkevalgte styringa av arbeidsmarkedet må styrkes både for å sikre mer rettferdige konkurransevilkår mellom bedriftene og for å legge grunnlaget for et tryggere familieliv for arbeidsfolk.

Senterpartiet vil:

· At norsk arbeidslivslovgivning, norske tariffavtaler og ILO-konvensjoner implementert av Norge skal ha forrang foran EU-retten.

· Sikre likeverdig konkurranse og gode arbeidsvilkår i norske farvann og på norsk sokkel gjennom å stille krav om norske lønns- og arbeidsvilkår.

· Regulere arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området utenfor Norden for å sikre full sysselsetting og vårt behov for fagfolk for å bygge og drifte landet

· Vurdere om ordningen med regulert arbeidsinnvandring i Sveits kan videreutvikles slik at den passer for det norske arbeids- og næringslivet

· At lønnsbestemmelsene i tariffavtaler som har et lavere lønnsnivå enn 80 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn automatisk skal allmenngjøres.

· At det for bygg og anlegg må utstedes kun ett HMS-kort med offentlig kontrollert identitet til alle sjølstendig næringsdrivende og lønnsmottakere som viser hovedarbeidsgiver og vedkommende sin utdannelse. Kortet skal registreres i sentral offentlig database og skal gi offentlige kontrollmyndigheter mulighet til å koble informasjon til andre offentlige register, jfr. adgang etter norsk lov.

Last ned resolusjonen her

Denne artikkelen ble først publisert 24.03.2019