Meny

Fastlegekrisa har blitt ei pasientkrise

Publisert: 25 10 2022

Uttalelse fra Senterpartiets landsstyre 25. oktober 2022:

Fastlegekrisa har blitt ei pasientkrise

Vi står nå ved et veiskille for å beholde en trygg, offentlig helsetjeneste. Fastlegeordningen representerer folks første møte med grunnleggende helsehjelp, og ordningen er nå svekket. De siste 10 år har antallet nordmenn med privat helseforsikring økt fra 70 000 til 800 000. Folk stoler i mindre grad på at det offentlige helsevesenet vil gi en den helsehjelpen man trenger. Senterpartiet mener det offentlige skal være bærebjelken i helsesystemet, og at det private skal være et supplement heller enn en konkurrent.

Ved inngangen av 2022 anslo man at 144 000 nordmenn var uten fastlege. Tallet i dag er ifølge Helsedirektoratet 175 000, mens Allmennlegeforeningen hevder det reelle tallet er 235 000. Den akutte mangelen på fastleger resulterer i at pasienter som kunne vært tatt hånd om av primærhelsetjenesten i kommunene i økende grad blir sendt til sykehus eller må tas hånd om på legevakten. Dette til unødvendig høy kostnad både for samfunnet og pasienten.

90% av helsetjenestene utføres av førstelinjetjenestene i kommunene til bare 4% av helsebudsjettet. Dette er det laveste, effektive omsorgsnivået, det løser helseproblemer på rett nivå og det er sosialt utjevnende ved at de som trenger mest, får mest. Det er derfor svært gledelig og tvingende nødvendig at det i forslag til statsbudsjett foreslås et løft for fastlegeordningen med en helårseffekt på 920 mill kr. Men forslaget om å endre grunnfinansieringen til fastlegene, ved å innføre ulik finansiering for listepasienter med ulike diagnoser eller som tilhører ulike grupper, vil bli langt mer tidkrevende og ordningen må følges opp med kontrollorganer og klageinstanser. Dette vil flytte økonomiske ressurser fra direkte pasientbehandling og over til administrasjon: En byråkratisering som er stikk i strid med Senterpartiets mål om en mer effektiv offentlig forvaltning.

Norges forpliktelse om å utdanne 70% av våre egne leger oppfylles ikke i dag som følge av manglende studieplasser og kø for å få gjennomført turnus, såkalt LIS1. Det står dobbelt så mange nyutdannede leger i kø for LIS1-tjeneste enn det er utlyst stillinger og i statsbudsjett for 2022 ble det bevilget penger til å løse opp i denne flaskehalsen. I forslaget til statsbudsjett for 2023 blir halvparten av de 62 nye LIS1 stillingene kuttet. Senterpartiet mener det er svært viktig at ordningen med spesialisering av leger innen allmennmedisin (ALIS) styrkes med 200 mill kr, men kuttet i LIS1 stillinger må endres tilbake til opprinnelig plan for ordningen slik at det ikke begrenser antallet som kan søke om ALIS.

Senterpartiets landsstyre vil:

  • At endringer i grunnfinansieringa ikke må føre til økning i byråkrati og kontroll av ordningen. Det er avgjørende å sikre bedre kunnskapsgrunnlag fra enkelte regioner og kommuner i landet, før dette eventuelt blir rullet ut som varig endring i hele landet.
  • Frafalle forslaget om å endre grunnfinansieringen som medfører at pasientlistene vektes for å gi fastlegene høyere finansiering for pasienter med større behov. En slik endring vil føre til økt byråkrati og ordningen slik den er i dag sørger allerede for at de som trenger mest, får mest.
  • Videreføre økning på 62 nye LIS1 stillinger fra statsbudsjettet i 2022. Mangel på LIS1 stillinger er den største flaskehalsen for å få utdannet nye fastleger og er spesielt viktig for distriktene.
  • Bedre rammevilkårene for legevaktsordningen f.eks ved å redusere timebelastningen per lege.