Senterpartiets landsstyremøte viser til at Norge som nasjon har en stolt tradisjon i å ta vare på og beskytte barn, blant annet med innføring av verdens første barnevernlov i 1896 og etablering av verdens første barneombud i 1981. Det finnes svært mye godt barnevern i dagens Norge, som hjelper og støtter familier og barn med utfordringer. Men det finnes også dårlig barnevern som kan gjøre skade. Målet må være å utvikle et trygt barnevern for fremtiden, med høy kvalitet og som har tillit i befolkningen, sier partiet i en uttalelse.
Uttalelse vedtatt av landsstyremøte i Senterpartiet 28. oktober 2019:
Norsk barnevern må forbedres
Senterpartiets landsstyremøte viser til at Norge som nasjon har en stolt tradisjon i å ta vare på og beskytte barn, blant annet med innføring av verdens første barnevernlov i 1896 og etablering av verdens første barneombud i 1981. Det finnes svært mye godt barnevern i dagens Norge, som hjelper og støtter familier og barn med utfordringer. Men det finnes også dårlig barnevern som kan gjøre skade. Målet må være å utvikle et trygt barnevern for fremtiden, med høy kvalitet og som har tillit i befolkningen.
Offentlige utredninger og ulike tilsynsrapporter indikerer at barnevernet i Norge må styrkes. FNs barnekomite, Riksrevisjonens undersøkelser og oppslag i media har pekt på områder hvor det oppleves svikt. Det gjelder i særlig grad barns medvirkning, barnevernets kompetanse, håndtering av akuttsaker, samhandling med øvrige hjelpeapparat og kvaliteten i barneverninstitusjonene.
At barn i barnevernet opplever mange flyttinger, unødig bruk av tvang, utstrakt bruk av enetiltak og manglende helsehjelp, er bekymringsfullt og sterkt kritikkverdig. Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har nå tatt inn 34 barnevernssaker mot Norge. Resultatet av disse vil kunne være med å svekke norsk barneverns tillit og omdømme. Denne situasjonen må tas på alvor.
Norsk barnevern er i tillegg sterkt preget av regjeringens omfattende bruk av anbud og konkurranseutsetting, med økende innslag av private kommersielle tilbydere. Ofte har private tilbydere også hatt uheldige dobbeltroller, som saksbehandlere. Senterpartiet har programfestet at bruken av anbud og konkurranseutsetting i norsk barnevern må avvikles.
Det er viktig å erkjenne kritikk som er faglig forankret og har som intensjon om å styrke og forbedre barnevernet vårt. FNs barnekomite har overfor Norge uttalt at de er bekymret over at barn kan ha blitt skilt fra sine foreldre uten at det har vært til barnets beste, bruken av tvang, adskillelse av søsken, at det er betydelige regionale forskjeller i barnevernets praksis og utilstrekkelig kommunikasjon mellom barneverntjenester og familier m.m.
Forslag til ny barnevernlov er ute på høring. Loven foretar ikke en helhetlig og faglig gjennomgang av status for norsk barnevern i lys av dagens situasjon, drøfter ikke behov for endringer i alt fra kultur og holdninger, til organisering eller behov for ressurser.
Senterpartiets landsstyremøte mener på denne bakgrunn at det må tas politisk initiativ til en helhetlig og faglig gjennomgang av norsk barnevern.
Senterpartiets landsstyremøte mener:
· at det offentlige selv må utføre saksbehandling og utredningsoppgaver for barn i barnevernet
· at det innføres «samtaleprosess» som en varig og permanent ordning, ikke bare i fylkesnemndene, men også for domstolene, for å redusere konfliktnivået og legge grunnlag for bedre samarbeid mellom barneverntjenesten og foreldre, og mindre bruk av tvang
· at man må gjennomgå og vurdere bruken av barnevernets tvangshjemler
· at bruken av hjelpetiltak må gjennomgås, også for å få frem behov for nye og mer hensiktsmessige tiltak
· at det trengs en markert styrking av barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), sengekapasiteten må bygges opp og samarbeidet mellom barnevernet og BUP må systematiseres
· at bruken av enetiltak må lovreguleres for å sikre at dette normalt ikke skal benyttes
· at det må sikres helseundersøkelser av barn som blir plassert utenfor hjemmet for å tidlig oppdage somatisk og psykisk sykdom som trenger oppfølging
· at det offentlige barnevernet må styrkes med økt kompetanse og erfaring i førstelinjetjenesten, med tillitsbasert ledelse
· at barnevernets flerkulturelle kompetanse må sikres og det må rekrutteres flere fosterhjem fra minoritetsgruppene. Kunnskap om norske lover som gjelder barn og barns rettigheter må bli en del av introduksjonsprogrammet.
· at ideelle tilbydere innen barnevernsfeltet må sikres gode rammevilkår