Russlands folkerettsstridige angrepskrig på Ukraina er et angrep på våre felles demokratiske verdier, og en alvorlig trussel mot internasjonal fred og sikkerhet. Norge står sammen med våre partnere og allierte i fordømmelsen av Russlands krigføring i Ukraina, og støtter det ukrainske folks legitime forsvarskamp.
Gjennom systematiske angrep på sivile mål har Russland vist at de ikke nøler med å bryte folkeretten. Millioner er drevet på flukt og mange uskyldige har mistet livet. Store deler av Ukraina har blitt lagt i grus. Ukrainerne betaler den høyeste prisen for å stanse russisk stormaktsaggresjon. Ukraina har vist oss at et land med forsvarsevne, samhold og offervilje kan stå imot en militært overlegen angriper. Samtidig er behovet for internasjonal våpenstøtte stor. Gjenoppbyggingen av landet vil bli kostbar og vil ta mange år. I tillegg til kortsiktig militær, humanitær og sivil støtte skal Norge bidra til å gjenoppbygge et trygt og fritt Ukraina. Et bredt flertall på Stortinget har samlet seg om et rammeverk for et større, flerårig bidrag til gjenoppbygging av og støtte til Ukraina.
Et nytt jernteppe har senket seg og befester skillet mellom nasjonalstater med et demokratisk interessefellesskap og et stadig mer autoritært Russland. Men krigen har også en samlende effekt, og har etablert en sterk koalisjon av stater som har isolert Russland politisk og økonomisk, og som støtter Ukraina med donasjon av militært materiell.
Krigen får også indirekte følger langt utover Ukrainas grenser. Russland har startet en hybrid kampanje rettet mot europeiske land og resten av verden, der energi og mat har blitt våpen i en konflikt. Forsyningssikkerhet vil forbli et tema også i tiden fremover. Med Norges posisjon i nord, med betydelige ressurser innen energi, marine matressurser og shipping, skal vi spille en viktig rolle i vestlig forsyningssikkerhet.
Gjennom vårt 74 år lange medlemskap i NATO har Norge vist den nødvendige balansen mellom defensive interesser overfor vårt naboland i nord og avskrekking gjennom vårt alliansearbeid. Norge må fortsette å forholde seg til Russland som naboland også i fremtiden. Krigen i Ukraina har ført til at vårt bilaterale samarbeid med Russland er nedskalert til et minimum. Samtidig er det i norsk interesse at vi som naboland verner om etablerte samarbeidsplattformer innen fiskeri og søk og redning for å unngå utilsiktet eskalering i nærområdene. Norge er avhengig av et tett forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid med våre allierte i NATO. Et finsk og svensk NATO-medlemskap vil i større grad muliggjøre et tettere nordisk forsvarssamarbeid. Samtidig skal vi investere i nasjonal sikkerhet og beredskap, og fortsette å styrke forsvarets kapasiteter i alle grener. Norsk forsvarsevne skal ikke gå på bekostning av et samlet nordisk NATO-fellesskap, men gi handlefrihet til økt sikkerhetspolitisk samarbeid på tvers av landegrenser. Senterpartiet vil slutte opp om NATOs to-prosentmål og streve etter langsiktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomiske rammer
Dagens situasjon kaster mørke skygger langt inn i framtiden. Vi skal prioritere samhold, søke multilaterale løsninger og koordinere tett med våre partnere og våre allierte. Senterpartiet skal bidra til å forsvare folkeretten, frihet og demokrati, og stå mot autoritær maktmisbruk.