Regjeringen fører en ambisiøs og offensiv kunnskapspolitikk for flere kvalifiserte lærere, mer praktisk læring, og der yrkesfag, og praktiske utdanninger og ferdigheter skal få økt anerkjennelse. Ansatte skal få tillit til å bruke tid og fagkunnskap sammen med barna. Utdanning og livslang læring skal bli mer tilgjengelig for flere - der folk bor.
Startet arbeidet med å redusere det samlede omfanget av prøver og rapporterings- og dokumentasjonskrav i skolen. Det er nedsatt et utvalg for å gjennomgå dagens kvalitetsvurderingssystem og foreslå endringer, slik at faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling i skolen ikke skal føre til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon.
Stanser avskiltingen av erfarne lærere og beholder dem i klasserommene. Lovforslaget som nå er sendt på høring, sikrer at allmennlærere som er utdannet før 2014 fortsatt kan undervise i alle fag.
I 2022 bruker regjeringen omtrent 1,7 mrd. kroner til videreutdanning av lærere og har prioritert at flere lærere skal få videreutdanning i praktiske og estetiske fag.
Startet arbeidet med en egen stortingsmelding om ungdomsskolen med formål å gjøre ungdomsskolen mer praktisk, variert og motiverende. Elevenes motivasjon for skolen faller gjennom grunnskolen og er lavest i 10. klasse. For mange elever går ut av ungdomstrinnet med for svake resultater. Nå vil regjeringen finne svar på disse utfordringene.
370 mill. kroner til fylkene for å styrke arbeidet med å kvalifisere elever til læreplass, formidling av læreplasser og skaffe flere læreplasser.
Foreslått lovendring som strammer inn muligheten for å opprette privatskoler. Hovedgrepet er å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler som etableres i konkurranse til den offentlige fellesskolen.
Foreslått endringer i barnehageloven for å regulere private barnehager bedre. Forslagene vil bidra til mer åpenhet om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Pålagt Nord Universitet å igjen tilby høyere utdanning på Nesna. Regjeringen har bevilget 60 mill. kroner ekstra for å dekke merkostnadene ved å reetablere og bygge opp lærer- og barnehagelærerutdanningene på Nesna.
Etablert egen støtteordning på 40 mill. kroner til studiesentre, slik at flere får mulighet til å skaffe seg faglig påfyll lokalt.
144 mill. kroner er bevilget for å stimulere til utvikling og etablering av desentraliserte studietilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter i tråd med lokale kompetansebehov.
Fagskoler i alle fylkene får penger til korte og fleksible utdanninger, til sammen 50,7 mill. kroner. Pengene skal bidra til å utvikle nye utdanninger i samarbeid med lokalt og regionalt arbeidsliv. Ved å ha oppdatert utstyr og kompetanse kan fagskolene i større grad tilby de utdanningene som arbeidslivet trenger.
Erstattet 4er-kravet ved opptak til lærerutdanning med mer treffsikre krav. Vi skal fortsatt stille høye krav til de framtidige lærerne våre, men uten å stenge ute søkere som har høye karaktersnitt og styrken sin i andre fag enn matematikk.
Det er bevilget penger til å blant annet opprette 15 flere studieplasser i medisin ved Universitetet i Tromsø, 25 ekstra studieplasser slik at flere kan bli kjørelærer for lastebil ved Nord Universitet, og 500 flere studieplasser i sykepleie som er fordelt over hele landet.
Regjeringen har tatt grep for å rydde opp i en alvorlig økonomisk situasjon i Forskningsrådet. Det er oppnevnt et nytt styre, og foreslått tiltak som skal gi større fleksibilitet for å løse de kortsiktige utfordringene. Denne regjeringen bruker ikke mindre på forskning, men noe av bevilgningene de kommende årene vil måtte gå til å betale for tidligere års overforbruk.