Regjeringen vil føre en aktiv og fremtidsrettet næringspolitikk for å få flere i jobb, skape aktivitet i hele landet, øke eksporten og kutte klimagassutslipp-ene. Norske bedrifter skal ha gode, forutsigbare og stabile rammevilkår som legger til rette for private investeringer og videre vekst.
Regjeringens budsjett for 2022 hadde flere bevilgninger og tiltak, som samlet la til rette for 3 mrd. kroner mer i økte investeringer og mer eksport.
I statsbudsjettet for 2022 foreslo regjeringen en opprettelse av en ny ordning med grønne vekstlån, og det kan totalt gis 600 mill. kroner i grønne vekstlån i 2022. I tillegg ble finansieringsprogrammet InvestEU styrket, slik at næringslivet potensielt kan få tilgang på inntil 2,4 mrd. kroner mer i samlet investeringskapital.
Forestia kan endelig gå i gang med sitt prosjekt for å resirkulere trevirke etter at Innovasjon Norge har vedtatt opptil 80 mill. kroner i tilskuddsfinansiering. Regjeringen styrket tilskudds- og låneordninger for nye grønne løsninger og mer miljøvennlig teknologi i statsbudsjettet for 2022, og det er dette som er har muliggjort at prosjektet nå realiseres.
Hele Norge eksporterer. Regjeringen har lansert en eksportreform, der myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet skal jobbe tett sammen for å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030.
I statsbudsjettet for 2022 styrket regjeringen eksportordningene med nesten 30 millioner kroner, samtidig som store deler av de foreslåtte kuttene i Innovasjon Norge ble reversert.
Regjeringen økte bevilgningen til Investinor med 58 mill. kroner til 200 mill. kroner i statsbudsjettet for 2022, for å styrke kapitaltilgangen til bedrifter i tidlige faser og for å utvikle forvaltningsmiljøer over hele landet.
Regjeringen vil satse på storskala batteriproduksjon i Norge, som ledd i et grønt industriløft. Derfor har regjeringen startet arbeidet med en batteristrategi økt verdiskapning og flere arbeidsplasser.
Krisepakke for næringslivet i Øst-Finnmark. Sanksjonene etter Russlands krigføring i Ukraina skaper stor usikkerhet for næringslivet i Øst-Finnmark. Regjeringen har etablert en låne- garantiordning for bedrifter med likviditetsutfordringer og at rammen for lavrisikolån gjennom Innovasjon Norge økes. Regjeringen har også opprettet en ordning for bedrifter i Øst-Finnmark som har inntektsbortfall som følge av sanksjonene mot Russland. I tillegg er det bevilget 50 mill. kroner til lokale støttetiltak som vil kunne virke raskt.
Gjennom et grønt industriløft skal Norge skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp. Regjeringen har startet arbeidet med et veikart for å realisere store prosjekter innenfor hydrogen, havvind, CO2-håndtering, batterier, skog- og trenæring, og andre grønne prosjekter i fastlandsindustrien. Norge har en stolt industrihistorie og er svært godt posisjonert for å bygge ny og grønn industri på skuldrene av allerede eksisterende industri og flinke arbeidsfolk.
Regjeringen har gjeninnført, forlenget og innført nye støtteordninger for næringslivet som ble rammet av nedstengningene på grunn av Covid-19. Det ble blant annet etablert en lønnsstøtteordning som la til rette for at arbeidstakere kunne være i arbeid fremfor å bli permittert.