Meny
2023 Fergekai i Molde, Møre og Romsdal
Publisert: 08 12 2023

Statsrådenes viktigste saker i 2023

Alle disse dagene som kom og gikk, men hva var viktigst for statsrådene i 2023? Vi har spurt hver og en i forkant av statsministerens halvårlige pressekonferanse 19. desember – og under følger svarene.

Les og la deg inspirere av alt vi får til på veien mot et tryggere og mer rettferdig Norge med muligheter over hele landet.

 

  1. Mer seriøst og organisert arbeidsliv
    Regjeringen har gjort flere endringer i arbeidslivet for å sikre trygge arbeidsforhold og et arbeidsliv hvor faste, hele stillinger er hovedregelen. Det er vedtatt lovbestemmelser om innstramming av innleie fra bemanningsforetak og at heltid skal være hovedregelen i arbeidslivet. Den generelle adgangen til midlertidig ansettelse er fjernet og fagforeningers søksmålsrett om ulovlig innleie er gjeninnført. Høsten 2022 ble det lagt fram en handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
  2. Ungdomsgaranti
    Antall unge uføre er doblet de siste 10 årene. Regjeringen har innført en ny ungdomsgaranti i NAV, som skal gi unge arbeidssøkere tidlig, tett og tilpasset oppfølging fram til arbeid. Ungdomsgarantien trådte i kraft 1. juli 2023. Målgruppen er unge mellom 16 og 30 år som har fått fastslått at de har behov for arbeidsrettet fra bistand fra NAV for å komme i ordinært arbeid. Alle i målgruppen for garantien skal få tilbud om en fast kontaktperson. Garantien skal bidra til å korte ned passive perioder utenfor arbeid og opplæring. Målet er at flere skal komme i ordinært arbeid.  Samlet sett er driftsbevilgningen til NAV styrket med 380 mill. kroner for å gjennomføre garantien.
  3. Pensjonsmelding
    Pensjonsutvalget la fram NOU 2022: 7 i juni 2022. Regjeringen legger fram en melding for Stortinget 15. desember som følger opp utvalgets vurderinger og forslag. Regjeringen tar sikte på et nytt bredt politisk forlik om pensjon og vil involvere partene i arbeidslivet i dette arbeidet.
  1. Styrket barnevern
    Det har i 2023 vært en økning i antall barn som har behov for tiltak i barnevernsinstitusjon. Barna har også større behov enn tidligere. Derfor har barnevernet i 2023 blitt styrket med om lag 200 mill. kroner i RNB og ytterligere om lag 380 mill. kroner høsten 2023, for at Bufetat skal kunne ivareta sitt ansvar overfor kommunene når det gjelder å finne gode tiltak til barna.
  2. Kirkebevaringsfond
    I Norge står kirkene i en særstilling som kulturminner, og utgjør en sentral del av den norske kulturarven. Det dreier seg om opptil 1000 års kulturhistorie og viser det ypperste nasjonen har produsert innen arkitektur, kunst og håndverk. Som ledd i delingen av Opplysningsvesenets fond mellom Den norske kirke og staten, vil regjeringen sikre et statlig bidrag for istandsetting av kulturhistorisk verdifulle kirker. Bidraget finansieres gjennom et Kirkebevaringsfond (som består av årlig utbytte fra Opplysningsvesenets fond og over statsbudsjettet) med inntil 500 mill. kroner per år i en 20–30 års periode. 
  3. Rapport fra ekspertgruppen om barn i fattige familier
    17. oktober i 2023 leverte ekspertgruppen rapporten «En barndom for livet». Ekspertgruppen anbefaler to hovedgrep tilknyttet barnehage og barnetrygd. I tillegg til disse to hovedgrepene kommer ekspertgruppen med gjentatte tilrådninger til endringer innenfor både kontantytelse- og tjenesteområdet. Denne rapporten er nå sendt på høring, og blir sentral i det videre arbeidet med regjeringens stortingsmelding om sosial utjevning og mobilitet.
  1. Nytt digitaliserings- og forvaltningsdepartement
    Etableringen av det nye departementet skal bidra til mer kraft, samordning og politisk styring av Regjeringens digitaliseringspolitikk. Det vil styrke statens og samfunnets evne til å utnytte potensialet og håndtere utfordringene som digital teknologi skaper.

    Porteføljen i det nye departementet gir en god mulighet til å se teknologiutvikling, forvaltningspolitikk og arbeidsgiverpolitikk i sammenheng. Departementet skal også bidra til god politisk styring av felleskapets ressurser og institusjoner, og forbedre offentlig sektor. Her er digitalisering et viktig virkemiddel. Spesielt i en tid hvor vi blir stadig færre i arbeidsfør alder og oppgavene blir større. Departementet får også ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken og forvalte fellesordninger for statlig sektor.
  2. Ny nasjonal digitaliseringsstrategi
    Stortingsmeldingen Digital Agenda for Norge fra 2016 er det siste helhetlige politikkdokumentet om digitalisering. Regjeringen har kommet godt i gang med arbeidet med en ny, helhetlig digitaliseringsstrategi, som skal legges frem i 2024. Strategien skal stake ut kursen for videre digitalisering av offentlig sektor, legge bedre til rette for digitalisering i næringslivet og bidra til å løse viktige samfunnsspørsmål. Som en del av dette arbeidet vil vi også se på hvordan vi skal regulere, utvikle og bruke kunstig intelligens i Norge.
  3. Tillitsreformen
    Tillitsreformen i offentlig sektor er et av regjeringens viktigste prosjekter. Regjeringens mål i fornyelsen av offentlig sektor er å oppnå mer velferd og mindre administrasjon, mer lokal frihet og mindre detaljstyring. Tillitsreformen er i motsetning til tidligere reformer en mulighet til å utvikle smidig, brukernært og på lag med tillitsvalgte og ansatte - ikke toppstyrt hvor løsninger tres ned over hodet på ansatte.
  1. Myk landing i norsk økonomi
    Vi er inne i en urolig tid, men norsk økonomi klarer seg godt. Ledigheten er lav, og sysselsettingen er høy. Fra 3. kvartal 2021 til 3. kvartal i år økte antall sysselsatte med over 130 000 personer. 90 prosent av denne veksten har kommet i privat sektor. I 3. kvartal i år var 70,3 prosent av befolkningen i aldersgruppen 15-74 år i jobb. Det er samme nivå som gjennomsnittet i 2022. Vi må tilbake til 2009 for å finne like høye tall. Fastlandbedriftenes investeringer er aldri blitt målt høyere av SSB enn i 2022. Investeringene økte med 17,1 prosent og utgjorde 451 milliarder kroner. Også i internasjonale sammenligninger kommer vi godt ut. Norge er ett av OECD-landene med høyest vekst i bedriftsinvesteringene siden pandemien.
  2. Bedre folks hverdagsøkonomi
    Det viktigste for folks lommebok er at prisstigningen kommer ned og at de har en jobb å gå til. Vi har lagt vekt på at regjeringens økonomiske politikk ikke skal forsterke presset på renta. Høyere rente slår ut i hverdagsøkonomien til folk som har boliglån og bidrar til å gjøre hverdagen vanskeligere for mange.
  3. Fortsette å fase ut den ekstra arbeidsgiveravgiften
    Vi har fjernet høyprisbidraget som vi lovte, og har startet utfasingen av den ekstra arbeidsgiveravgiften på høye lønninger ved å heve innslagspunktet fra 750 000 til 850 000 kroner. Norsk økonomi er fortsatt i en situasjon med sterkt underliggende prispress og et svært stramt arbeidsmarked. Vi antar derfor at den ekstra arbeidsgiveravgiften ikke har betydelige virkninger på dagens arbeidsmarked.
  1. Regjeringen har tatt tilbake ansvaret for fiskerihavnene
    Regjeringen har tatt ansvaret for fiskerihavnene tilbake til staten. Havnene er viktig for verdiskaping og bosetting langs kysten. Vi ønsker å realisere viktige fiskerihavneprosjekter så raskt som mulig. I budsjettforslaget for 2024 har vi satt av penger til å igangsette arbeid med Husøy havn på Senja, Mehamn og Kjøllefjord fiskerihavner i Finnmark.
  2. Regjeringen vil ha et rettferdig og anstendig arbeidsliv til sjøs
    Regjeringen vil innføre et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel. Vi skal ha et rettferdig og anstendig arbeidsliv til sjøs, akkurat som på land. Formålet med loven er å beskytte arbeidstakerne, hindre sosial dumping og motvirke lavtlønnskonkurranse. Et rettferdig og anstendig arbeidsliv til sjøs er viktig for å gjøre maritim næring til en mer attraktiv yrkesvei. Regjeringen har hatt et lovforslag på høring (sommeren 2022), og tar sikte på å legge frem saken for Stortinget i løpet av 2024.
  3. Arbeidet mot trakassering og for likestilling i fiskeri- og havnæringene
    Alle som jobber på sjøen skal ha det trygt og godt om bord, og utfordringer knyttet til trakassering og likestilling i fiskeri- og havnæringene har stått høyt på fiskeriministerens agenda fra start. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet, Sjøfartsdirektoratet og flere fiskeriorganisasjoner (Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag, Norsk sjømannsforbund, Pelagisk forening og Hun fisker.) Partene har forpliktet seg til å arbeide systematisk med å forebygge trakassering. Regjeringen har gitt økonomisk støtte til tiltak og prosjekter som kan bidra til bedre likestilling.
  1. Satsing på utdanning og forskning som møter framtidas kompetansebehov
    Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning viser regjeringens retning for forskning og høyere utdanning som møter framtidas kompetansebehov i Norge. Forskning og høyere utdanning spiller en avgjørende rolle for å ruste Norge for framtida. Vi må bruke ressursene våre smart, tørre å ta krevende valg og prioritere de viktigste oppgavene. I OECD-sammenheng ligger vi i toppsjiktet når det gjelder andel av offentlige budsjett brukt på forsking og utvikling. I neste års budsjett har vi for første gang på flere år anslag som tilsier realvekst i de samlede FoU-bevilgningene. For å møte konkrete behov for kompetanse, har vi gitt penger til flere studieplasser i blant annet helsefag og trappet opp medisinutdanningene. Det har aldri vært flere studieplasser i medisin, og til neste år blir det enda flere. I år har vi fordelt 200 millioner kroner til flere desentraliserte og fleksible utdanninger nært folk og 27 studiesenter over hele landet. Fagskolene har en nøkkelrolle i å møte de regionale kompetansebehovene i hele Norge. Derfor har denne regjeringen satt av midler til 500 nye studieplasser til fagskolene siden vi tiltrådte, og foreslått 500 nye for 2024.
  2. Økt tillit, mindre byråkrati, forenkling og bedre bruk av ressursene
    Vi har ryddet opp i økonomisituasjonen i Forskningsrådet, og med det gitt trygge og stabile rammer for forskningsfinansiering. Vi gir mer tillit og ansvar til institusjonene. Vi har blant annet tatt bort de 17 nasjonale styringsparameterne som alle universitetene og høyskolene tidligere ble målt på og har dermed forenklet målstyringen. Og vi har lagt fram betydelige forenklinger i finansieringssystemet for institusjonene. Nylig foreslo vi nye regler for hva som skal til for å bli universitet. De nye kravene er bedre tilpasset dagens virkelighet, og vi vil sørge for at nye universiteter kan bruke ressursene sine bedre og dyrke sin profil. Vi har tatt nødvendige grep for å få ned kostnadene i store byggeprosjekter i sektoren, som Livsvitenskapbygget, Vikingtidmuseet og campus NTNU. Regjeringen har lagt frem forslag til ny universitets- og høyskolelov, som legger stor vekt på økt tillit til institusjonene.
  3. Et stort løft for studentøkonomien
    Vi har sammen med SV sørget for 9 000 kroner mer i studiestøtte dette skoleåret enn i fjor, som er den største enkeltøkningen på 15 år. For studieåret 2024–25 foreslår regjeringen å trappe utdanningsstøtten ytterligere opp. For å få opp tempoet i byggingen av studentpolitiker – og med dette bidra til å oppfylle målet om 3000 nye boliger i året – har vi økt kostnadsrammene per hybelenhet.
  1. Styrking av eget forsvar og plan for å nå NATOs to-prosentmål
    Vi er første norske regjering som har forpliktet Norge til NATOs to-prosent mål. Med regjeringens forslag til budsjett for 2024 ligger vi foran opptrappingsplanen om å bruke to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvarsutgifter fra 2026. Forsvarsbudsjettet for 2023 er styrket med 6,8 milliarder kroner. Forsvarsbudsjettet for 2024 er styrket med 15 milliarder kroner. Vi tar viktige grep i 2024-budsjettet for at utgangspunktet for en ny langtidsplan skal være så godt som mulig. Vi vet at nok folk, utdanningskapasitet og nok bygg og anlegg er en flaskehals i oppbyggingen av et større Forsvar. Regjeringen foreslår 200 flere årsverk i Forsvaret, flere utdanningsplasser, 38 flere kadetter, styrket drift til Forsvarets høyskole og økt satsing på bolig, kaserner og kvarter.
  2. Store investeringer i nytt materiell
    I januar i år annonserte vi en rekordstor bestilling på artilleriammunisjon. I februar besluttet regjeringen å anskaffe 54 nye stridsvogner av den tyske typen Leopard 2. De første vognene ventes levert allerede i 2026. I mars besluttet regjeringen å kjøpe nye maritime helikoptre. De skal erstatte NH90. I september startet byggingen av Norges nye ubåter, der første fartøy skal leveres i 2029. I oktober annonserte vi en kontrakt til Nammo for 600 millioner kroner i samarbeid med Sverige og Danmark som skal gå til artilleriammunisjon til Ukraina. I november annonserte regjeringen en rekordbestilling på luftvern på 12,5 milliarder kroner. I sum er dette den største investeringen på luftvern på 30 år. Nylig lanserte regjeringen også at vi vil starte utviklingen av et nytt missil (Super Sonic Strike Missile) sammen med Tyskland. Norge er verdensledende innenfor missilproduksjon og produserer ett av verdens mest avanserte missil. 
  3. Støtte til Ukraina
    Norsk militær støtte til Ukraina består av donasjon av militært materiell fra egne lagre, tilskudd til internasjonale samarbeid, donasjon av nytt materiell fra industrien og trening av ukrainsk personell. Norge har blant annet donert NASAMS luftvernsystem, åtte stridsvogner og fire støttevogner til Ukraina. Vi har også besluttet å donere F-16 til Ukraina. Annet donert materiell inkluderer M109 artilleri, Hellfire panservernmissiler, Mistral luftvernmissiler, M72 panservernraketter samt kjøretøy, nattoptikk og vinterbekledning. Norge har også donert store mengder artilleriammunisjon og reservedeler til materiell vi tidligere har donert. Norge har anskaffet droner til Ukraina, og bidrar også til opptrening av ukrainske soldater, både i Norge og i Europa, gjennom blant annet operasjon Interflex i Storbritannia og EUMAM i Tyskland.
  1. Allmennlegetjenesten
    De siste ti årene har fastlegeordningen opplevd tiltagende utfordringer, med dårlig rekruttering av leger og økende arbeidsbelastning på fastlegene. Dette var det første vi tok tak i da vi overtok, og vi gjennomfører en historisk satsing på fastlegeordningen. Vi har på to år styrket ordningen med over 1 milliard kroner og ser nå at flere piler peker riktig vei. Bare i de første ni månedene i 2023 har vi rekruttert fem ganger flere nye fastleger enn i hele 2021. 43.000 nye nordmenn har fått fastlege, og flere nye allmennleger er rekruttert gjennom tilskuddsordningen regjeringen har satset på.
  2. Psykisk helse
    Vi har lagt fram en tiårig, økonomisk forpliktende opptrappingsplan. Opptrappingsplanen gjelder for hele psykisk helse-feltet. Vi skal jobbe bredt for å få ned antall barn og unge som sliter i hverdagen, vi skal bygge ut lavterskel tilbud i kommunene, så folk får enkel hjelp uten krav til henvisning. Vi skal styrke hele behandlingskjeden for de med alvorlige psykiske lidelser og langvarige og sammensatte behov for oppfølging.
  3. Helseberedskap
    Vi har god helseberedskap i Norge. Etter tre år med pandemi og snart to år med krig i Europa, er det like fullt klart at vi må styrke helseberedskapen for å kunne møte de utfordringene vi ser at vil komme. I en urolig tid, har regjeringen lagt fram Norges første stortingsmelding om helseberedskap. Vi tar nødvendige grep slik at vi er best mulig rustet til å møte fremtidige kriser.
  1. Politisatsing – økt trygghet i hele landet
    I løpet av i år og neste år får 20 kommuner nye tjenestesteder for politiet. I september la vi frem en egen handlingsplan for å for å styrke polititjenester nært folk. Blant annet 15 nye passkontorer spredd ut over hele landet. I slutten av november foreslo vi 840 millioner kroner ekstra til politiet og PST i år.  Neste år foreslår vi å prioritere politiet med 2 milliarder. Både for å dekke prisveksten, men også 500 millioner i friske satsninger.
  2. Gjengkriminalitet og ungdomskriminalitet
    Regjeringen skal åpne 20 nye tjenestesteder i politiet over hele landet, og Mortensrud i Oslo er ett av stedene som får et mer synlig politi og nytt politikontor. Det er åpnet en ny politipost på Tøyen i Oslo. Det er også nylig kommet nabolagspoliti på Grønland. Dette vil bidra til et mer tilstedeværende politi i hovedstaden. I 2024 ønsker regjeringen å styrke arbeidet mot gjengkriminalitet i Oslo, ved å foreslå 15 millioner kroner til mer synlig politi i prioriterte områder i Oslo.

    For å styrke kampen mot grenseoverskridende kriminalitet fikk denne regjeringen blant annet på plass en politistasjon på den norsk-svenske grensen i juni i fjor (Magnormoen i Innlandet politidistrikt). Til neste år vil svensk politi være på plass, den aller første norsk-svenske politistasjonen. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med å forbedre straffereaksjonene for unge lovbrytere og har fremmet lovendringer for Stortinget. Forslagene skal bidra til at reaksjonene fungerer bedre etter formålet, og har blant annet som formål å redusere tiden mellom lovbrudd og reaksjon. 
  3. Sikkerhet og beredskap
    Totalberedskapskommisjonens rapport ser på styrker og svakheter i den sivile beredskapen, og kommer med forslag om hvordan samfunnets samlede ressurser bør innrettes for å styrke samfunnssikkerheten og beredskapen. Dette følger vi opp.

    Stortinget vedtok 12. juni 2023 nye bestemmelser i sikkerhetsloven blant annet for å utvide om eierskapskontroll og lovens virkeområde. Regjeringen satte flere av endringene i kraft fra 1. juli 2023. Dette er blant annet en oppfølging av enkelte saker relatert til utenlandsk oppkjøp av selskaper med betydning for nasjonal sikkerhet.

    Regjeringen har også på kort tid fått på plass et nytt system for nødvarsel til befolkningen. Det betyr at hvis det oppstår en alvorlig situasjon med akutt fare for liv og helse der du er, så kan du få et nødvarsel til din mobiltelefon.
  1. Billigere og bedre barnehager, og bedre styring med barnehagesektoren
    Vi kutter maksprisen i barnehagen til historisk lave 2000 kroner i måneden, og til 1500 kroner i de 189 mest spredtbygde kommunene. I januar i år la vi fram en nasjonal strategi for utvikling av barnehagesektoren mot 2030. Blant målene er 60 prosent barnehagelærere og minst 25 prosent fagarbeidere. Denne høsten fikk rekordmange barnehagelærere videreutdanningstilbud. I 2024 vil vi bruke nær 790 millioner kroner på kompetansesatsinger i barnehage, en økning på 84 prosent siden 2021.  Nylig sendte vi på høring et forslag til nytt regelverk for finansering og styring av barnehagesektoren. Vi vil ha et mer fremtidsrettet regelverk som setter barnas behov først, som tar dagens utfordringer i sektor på alvor, og som vil gi bedre kvalitet i barnehagene i årene som kommer. For å lykkes, mener vi at kommunene må få større mulighet til å utvikle en helhetlig oppvekstpolitikk sammen med både private og kommunale barnehager.
  2. Lesesatsing og mer konsentrasjon i klasserommen
    Norske elever leser mye dårligere enn før, og har lav leseglede. Det viser de internasjonale undersøkelsene PIRLS og PISA. Vi skal snu utviklingen, og vi er i gang med flere tiltak. Vi har allerede tatt tak i bruken av private mobiler ved å be Utdanningsdirektoratet om å utarbeide en nasjonal anbefaling om mobil i skolen, men vi har også varslet at skolens digitale verktøy trenger en gjennomgang. Her vil skjermbruksutvalgets arbeid være et viktig grunnlag. Vi har bevilget 115 millioner til innkjøp av trykte lærebøker i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Skoler skal bruke digitale hjelpemidler når det er best for læring, og det er viktig å lære digital kompetanse. Men når enkelte klasser ikke har fysiske skolebøker i det hele tatt, vil det for eksempel kunne gå ut over viktig lesetrening og dybdelæring.
  3. Lære mer og bedre – en mer praktisk og variert skole
    I 2024 legger vi fram en ny stortingsmelding om 5.-10. trinn. Målet er å utvikle en skole som ivaretar og styrker elevenes motivasjon, mestring, læring og utvikling. Meldingen skal blant annet se på hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre. det med meldingen har vi fått innspill fra lærere og elever og skoler over hele landet om at de ønsker mer praktisk læring, men at de trenger mer ressurser til utstyr og praktiske læringsarenaer. I statsbudsjettet for 2024 vil vi prioritere 127 millioner kroner til en tilskuddsordning til utstyr for praktisk opplæring. I tillegg foreslår vi å innføre en ny rentekompensasjonsordning for større investeringer i lokaler og inventar, som for eksempel skolekjøkken og sløydsaler, men også andre læringsarenaer som fremmer praktisk læring i andre fag enn de klassiske praktiske og estetiske fagene. Her legger vi opp til en låneramme på totalt åtte milliarder kroner til kommunene fordelt over åtte år (1 milliard i året).
  1. En storstilt satsing på distriktene og en ny distriktsmelding
    Regjeringen legger til rette for at alle lokalsamfunn skal kunne vokse og utvikle seg. Vi prioriterer særlig tiltak for bosetting og aktivitet i de nordligste delene av Norge. Vi har blant annet gitt penger til bredbånd, gratis barnehage i tiltakssonen for Finnmark og Nord-Troms, videreføring av differensiert arbeidsgiveravgift, og halverte makspriser og forbedret på FOT-rutetilbud fra 1. april. I tillegg tester vi ut målrettede tiltak som bygdevekstavtaler og nærtjenestesenter. Dette skal bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling, og gode tjenester nært folk, i hele Norge.
  2. Gjennomført oppdeling av tvangssammenslåtte fylker
    Regjeringen har gitt tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner mulighet til å dele seg. Vi har hele tiden vært tydelig på at staten vil dekke nødvendige, direkte engangskostnader til deling, etter søknad. Alle har fått svar på sine søknader, med forbehold om Stortingets vedtak om bevilgning av midler. Kompensasjonen til Ålesund er allerede utbetalt. Nå er den gjenstående saken Søgne og Songdalen. Det ligger ingen flere slike saker på regjeringens bord etter dette, og vi skal ikke starte flere saker om kommunestruktur fra statlig hold. Det var den forrige regjeringen som valgte å bruke tvang, vi velger å lytte.
  3. Styrking av kommuneøkonomien
    Denne regjeringen prioriterer kommunene. Vi er opptatt av å gi kommuner og fylkeskommuner gode rammer og en forutsigbar økonomi, slik at de kan gi innbyggerne de tjenestene de har krav på. Regjeringen foreslår en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 6,4 milliarder kroner i 2024. Veksten i frie inntekter på 6,4 milliarder kroner sikrer at sektoren får dekket økte kostnader til både demografi og pensjon på til sammen 5,9 milliarder kroner. Anslaget på demografikostnadene er i tråd med en bosetting av 33 000 ukrainske flyktninger i 2023.
  1. Grønn bok – regjeringens klimastatus og -plan
    Regjeringen har lagt fram en plan for å kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent fram mot 2030. Regjeringen planlegger for virkemidler som til sammen anslås å redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med 17,3 mill. tonn CO2 fram mot 2030. I tillegg kommer politikk vi ikke klarer å tallfeste klimaeffekten av, for eksempel klimakrav i offentlige anskaffelser og utbygging av ladeinfrastruktur. Vi benytter et verktøy for klimamålstyring som legger til rette for at det besluttes politikk som gir nok utslippskutt til at klimamålene kan nås. Gjennom året har regjeringen faste rutiner for oppdatering av status for måloppnåelse og behov for forsterket politikk.

    Klimamålstyringen utvikles videre og oppdateres hvert år i Grønn Bok. På den måten sikrer vi framdrift i og åpenhet om klimapolitikken. Klimamålstyringen muliggjør nødvendige beslutninger i og utenfor budsjettet, sånn at utslippene kan reduseres tilstrekkelig til å nå klimamålene.
  2. Vern av Østmarka nasjonalpark og Østmarka friluftslivsområde
    Regjeringen vernet 10. november Østmarka nasjonalpark (54 km2), og Østmarka friluftslivsområde på (17 km2). Til sammen 71 km2). Norge har nå endelig fått en nasjonalpark som dekker et stort, sammenhengende skogområde i lavlandet i Sør-Norge. Dermed har vi tettet hull skogvernarbeidet og ikke minst har vi fått en nasjonalpark nær der mange bor. Vern av Østmarka gir bedre langsiktig beskyttelse enn dagens forvaltning og bidrar til å nå målet om vern av 10% av skogarealet i Norge og nye mål i naturavtalen om bevaring og restaurering av natur.
  3. Viktige internasjonale avtaler
    Under norsk ledelse, besluttet FNs miljøforsamling å starte forhandlinger om en ny global avtale for å stanse plastforurensingen i 2022 (plastavtalen), med mål om å ferdigstille plastavtalen i 2024.  Naturavtalen gir oss et globalt veikart for å kunne ta tak i årsakene til at vi står overfor naturtap. Norge skal gjøre vår del. Hvordan vi skal gjøre det blir nedfelt i en stortingsmelding neste år før det neste naturtoppmøtet. Klima- og skoginitiativet er Norges viktigste tiltak internasjonalt for å gjennomføre Naturavtalen. Ved å redusere tap av tropisk skog beskytter vi naturen og bidrar til å bekjempe klimaendringene. Regjeringen har fremmet en stortingsproposisjon som gjør at Norge kan delta i EUs forsterkede klimakvotedirektiv. Vi støtter det økte ambisjonsnivået i kvotesystemet og kvoteplikt for skipsfart som EU har vedtatt, og det vil være mulig med norsk deltakelse i kvoteplikt for skipsfart allerede fra start 1. januar 2024. Dette har vært ønsket av næringen.
  1. Løft for likestillingen
    Vi har lagt frem lovforslag om forbud mot konverteringsterapi, som ble vedtatt 7. desember, handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold og stortingsmelding for menneskerettighetene til personer med utviklingshemming. Vi har satt ned et juridisk ekspertutvalg som skal utrede hvordan inkorporere FN-konvensjonen for personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Utredningen skal leveres i januar 2024. Vi har igangsatt arbeid med stortingsmelding mot seksuell trakassering, som skal legges fram i 2024, og igangsatt arbeid med en likestillingsstrategi, som skal legges frem i 2024. Vi har opprettet et mannsutvalg som skal se på menns likestillingsutfordringer. Utredningen skal leveres i 2024. Vi har også igangsatt arbeid med handlingsplaner mot muslimhets og samehets, som vil bli lagt frem høsten 2024.
  2. Løft for kulturen
    Vi har lagt frem en kunstnermelding, med forslag til tiltak som blant annet skal sikre kunstnerne rimelig betaling for kunstnerisk arbeid. Vi har tatt initiativ til å utvikle regionale kulturfond, med mål om at alle i hele landet skal ha tilgang på kunst og kultur. Vi har startet arbeidet med en omfattende gjennomgang av musikkfeltet i form av en NOU, for å få oppdatert kunnskap om virkemidler og tiltak. Vi har lagt frem forslag til ny boklov. Den vil gi bredde i norsk litteratur, sikre fastprissystemet og tilgjengeliggjøre litteratur i hele landet. Vi har igangsatt arbeidet med en ny leselyststrategi med KD. Målet er å skape en kultur for lesing for barn og voksne, slik at lesing gir glede hele livet. Vi har lansert kulturfrivillighetsstrategien, som skal bidra til bedre lokaler for kulturaktivitet, bedre samarbeid mellom profesjonelt og frivillig kulturliv og at det er tilgang på kultur i hele landet. Vi har økt støtte til de universelle ordningene, som Den kulturelle skolesekken, fritidsklubber og bibliotekene som sikrer at barn og unge har et tilgjengelig kultur- og fritidstilbud over hele landet.  Vi har økt satsing på samisk kunst og kultur med 10 mill. kr. for videre prosjektering av nye lokaler for museet RiddoDuottarMuseat i Karasjok. Vi har også igangsatt arbeid for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
  3. Løft for deltakelse i kultur, idrett og frivillighet
    Vi har sørget for full momskompensasjon for tredje året på rad. Bevilgningsøkningen til ordningen er på 750 mill. kroner siden Solberg-regjeringens siste budsjett. Vi har gitt 125 mill. kr. til idrettslag våren 2023, som et strakstiltak for å øke deltakelsen. Vi har satt i gang arbeidet med handlingsplan for like muligheter til å delta i kultur- idretts- og friluftslivsaktiviteter for barn og unge. I nysalderingen er det foreslått 133 mill. kroner mer til idretts- og kulturaktiviteter for barn og unge over hele landet. Vi har gitt rekord mye spillemidler til bygging av nye idrettsanlegg og for første gang på årevis går ventetiden ned. Igangsatt arbeidet med å lage nasjonal plan for idrettsanlegg
  1. Betydelig prioritering av norsk matproduksjon.
    I årets jordbruksforhandlinger ble staten og Norges Bondelag enige om en jordbruksavtale en ramme på 4 147 mill. kroner.  Avtalen bidrar til å kompensere for økte kostnader og legger opp til å redusere avstanden til andre grupper med 60 000 kroner. I sum utgjør økningen i inntektsmuligheter 23 pst. eller vel 110 000 kroner per årsverk fra 2023 til 2024. Hovedprioriteringene i avtalen er forbedret økonomi i melkeproduksjonen, tiltak for klima og miljø, velferdsordninger, unge bønder og landbruk i Nord-Norge. Under denne regjeringen har bevilgningen til jordbruksavtalen økt med 54 pst fra 17,5 mrd. kroner til 27 mrd. kroner.
  2. Regjeringen følger opp Hurdalsplattformens ambisjoner på klima- og miljø i landbruket.
    Jordbruksavtalen skal vris i en mer klima- og miljøvennlig retning. Klima- og miljø er derfor prioritert svært høyt og de målrettede ordningene i jordbruksavtalen er økt betydelig. Nær en tredjedel av den totale budsjettrammen for jordbruksavtalen går nå til klima- og miljøtiltak.  I år ble partene enige om å bevilge 9,3 milliarder kroner på dette området, og det er en økning på over en milliard kroner fra 2023 til 2024. Ordningene bidrar til å redusere utslippene per produserte enhet og dermed klima- og miljøbelastningen fra jordbruket. Dette er praktisk klimapolitikk. Grønn bok for 2024 viser at jordbruket er i god rute med å oppfylle sin del av intensjonsavtalen om klima mellom jordbruket og staten.
  3. Styrket rammevilkår for reindriftsutøverne
    Staten og Norske Reindriftssamers Landsforbund ble i årets forhandlinger enige om en ramme for reindriftsavtalen på 200 millioner kroner. Dette er et historisk høyt nivå og understreker at regjeringen legger til rette for å styrke rammevilkårene for de reineierne som har reindrift som hovedvirksomhet. Arbeidet med en helhetlig revisjon av reindriftsloven har startet opp. Målsetting om at lovarbeidet skal resultere i en lov som legger til rette for en god utvikling av reindriftsnæringen.

  1. Det går godt i norsk næringsliv
    Det er høy aktivitet i norsk økonomi. De to siste årene har det i gjennomsnitt blitt etablert 6 000 nye bedrifter i måneden. Dette er over 15 prosent mer enn gjennomsnittet i de to årene før pandemien. Næringslivets investeringer i fastlandsøkonomien har aldri vært høyere enn de er nå. I de tre første kvartalene i 2023 var investeringsnivået 20 prosent høyere enn i tilsvarende periode i 2019 – korrigert for prisvekst. Det er særlig investeringer i industrien som har drevet veksten det siste året. Det har aldri før vært flere i arbeid, og ledigheten har ikke vært lavere siden finanskrisen. Det er skapt 130 000 nye jobber i arbeidslivet de siste to årene, og den gjennomsnittlige arbeidsledigheten har vært under to prosent siden regjeringen tiltrådte.

  2. Grønt industriløft 2.0
    Grønt industriløft er regjeringens store industrisatsning. I veikartet som ble lagt fram for et år siden pekte regjeringen på syv innsatsområder og 100 konkrete tiltak. Hele 96 av de 100 tiltakene som ble presentert for ett år siden er utkvittert. I høst lanserte regjeringen et oppdatert veikart med to nye innsatsområder, sol og manufacturing, og omtrent 50 nye tiltak, i tillegg til de 100 første. Tiltakene vil gi bedre rammebetingelser for grønne industriprosjekter, og stimulere til at flere selskaper og investorer satser i grønn retning.

  3. Tipunktsplan for dagligvare
    Konkurransesituasjonen er for dårlig. Derfor arbeider regjeringen med historisk mange tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Regjeringen har besluttet å forby dagligvarekjedenes praksis kalt negative servitutter, som motvirker konkurranse i dagligvaremarkedet. Det kan bidra til at det blir lettere å få tilgang til gode butikklokaler og bidra til å styrke lokal konkurranse.  Høsten 2022 sendte regjeringen på høring to forslag om forbud mot usaklig prisdiskriminering på høring. Vi vurderer også flere tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Det handler om tiltak om egne merkevarer og vertikal integrasjon, og nye verktøy til Konkurransetilsynet. Videre har Konkurransetilsynet blant annet fått i oppdrag å gjennomføre undersøkelser av marginer og lønnsomhet i verdikjeden for mat og dagligvarer.

  1. Håndtering av energikrisen
    Regjeringen har gjort en rekke grep i møte med energikrisen, og for å sikre oss den krafta vi trenger i årene framover: Vi har lagt til rette for økt produksjon av gass for å trygge Europa i en usikker tid. Selskaper fra norsk sokkel økte produksjonen tilsvarende 100 TWh i 2022. Vi har lagt frem en egen handlingsplan for energieffektivisering og vi har blant annet foreslått økte bevilgninger til både Enovas og Husbankens arbeid med energieffektivisering. Vi har lagt fram en Handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet våren 2023, og er godt i gang med oppfølging av tiltak. Vi har fått gjennomført en historisk styrking av energimyndighetene. Vi har lempet på konsesjonsregelverket for lokal energiproduksjon og solkraft. For å trygge energisikkerheten vår enda bedre i framtida har vi utarbeidet en ny styringsmekanisme som setter nye regler for magasindisponering, og gir vannkraftprodusenter et lovfestet ansvar til å ivareta forsyningssikkerheten.
  2. Håndtering av strømpriskrisen
    For å håndtere strømpriskrisen på kort sikt har regjeringen fått på plass en god strømstønadsordning som gir husholdningene mer forutsigbarhet og trygghet for egen økonomi. Ordningen er forbedret og forlenget i flere omganger. Nå fungerer den som en priskorreksjon, og støttegraden er på 90 prosent alle måneder i året. Terskelverdien er 70 øre per kWh (73 øre per kWh fra 1. januar). Vi har også økt bostøtten for å hjelpe de med lavest inntekter til å håndtere de økende prisene. I 2023 får bostøttemottakerne ekstra utbetalinger sju ganger i løpet av året for å dekke høye strømutgifter. Vi har innført en ordning der vi bruker flaskehalsinntekter for å holde nettleia nede, og gjort det enklere for industri og næringsliv å etablere gode fastprisavtaler.
  3. Havvindsatsningen
    Regjeringen har sørget for et temposkifte i havvindsatsingen og har ikke bare svært ambisiøse mål, men klare planer for hvordan vi skal komme oss dit. Olje- og energidepartementet har lyst ut de første konkurransene om prosjektområder for havvind på norsk sokkel. I november mottok vi sju søknader om å delta i auksjon om havvind i Sørlige Nordsjø II. Ambisjonen er å tildele områder for 30.000 MW havvind innen 2040.
  1. Tre store veiprosjekter
    Regjeringen leverer en politikk som er forenelig med tiden vi lever i. Derfor har vi hold igjen på pengebruk og løfter. Vi har tatt tøffe valg. Fordi det er ansvarlig og bærekraftig politikk som er nødvendig nå. Men det skal brukes mye penger i norsk samferdsel også i årene som kommer og regjeringens mål for samferdselspolitikken er fremdeles ambisiøse. I ny nasjonal transportplan som kommer til våren, blir det større vekt på å ta vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Samtidig vil vi bygge noen nye og viktige prosjekter for fremtiden. Vi har blant annet funnet rom for tre store prosjekter: Megården–Sommerset i Nordland; Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2; og Røldal–Seljestad i Vestland. E6 Megården-Sommerset i Sørfold i Nordland er del 1 av et stort prosjekt fra Megården fram til Mørsvikbotn.
  2. Byvekstavtaler
    God bypolitikk er avgjørende for trivsel og miljø for de svært mange som bor og arbeider i byene (80 pst inkl omegn). I 2024-budsjettet foreslår regjeringen å bevilge 7,5 mrd. kr til byvekst- og belønningsavtaler. I dette inngår 6,7 mrd. kr til å følge opp byvekstavtalene i Oslo-området, Bergens-området, Trondheims-området og Nord-Jæren. I budsjettforslaget følger vi opp punktet i Hurdalsplattformen om økt statlig bidrag til de store kollektivprosjektene. Det årlige bidraget til prosjektene som er under utbygging er økt til 70 prosent. I oktober 2023 ble det inngått byvekstavtale for Tromsø for perioden 2023-2032.Samferdselsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet arbeider med å legge til rette for oppstart av forhandlinger om byvekstavtaler for Kristiansandsregionen og Nedre Glomma.
  3. Billigere ferje og halv pris på flyruter i distriktene
    Vi har levert lavere priser på ferjebilletter og videreført gratis ferje til samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og til ferjesamband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig. Vi sørger for at Kystruten daglig anløper 34 havner langs kysten. Regjeringen sørger for at Avinor-modellen videreføres, slik at vi kan opprettholde flyplasser i hele landet og vi styrker rutetilbudet på de såkalte FOT-rutene. Dette inkluderer blant annet en halvering av maksimaltakstene, styrking av kapasiteten, og to nye ruter.

    Gjennom å gjøre flybillettene på FOT-rutene billigere, binder vi landet sammen og sikrer flere innbyggere like muligheter. Med virkning fra 1. april 2024 halverer regjeringen maksimaltakstene på FOT-rutene betjent med fly. Fra 1. august 2024 gjør vi det samme for helikopterruten Værøy–Bodø. I 2024-budsjettet foreslår regjeringen å bevilge drøyt 1,9 mrd. kr til kjøp av FOT-ruter. Dette innebærer en dobling av støtten til FOT-ruter i 2024.
  1. Krigen i Midtøsten
    Gjennom et intenst arbeid dag og natt, gjennom flere uker har utenrikstjenesten hjulpet mange norske borgere med å komme seg i sikkerhet og hjem til Norge. Rundt 200 norske borgere i Israel kom hjem noen dager etter terrorangrepet gjennom flyvninger organisert av UD. Over 240 norske borgere, og andre med nær tilknytning til Norge, har fått hjelp til å komme seg ut av bomberegnet i Gaza, til Egypt og hjem.
  2. Nansenprogrammet og øvrig støtte til Ukraina
    Norsk støtte til Ukraina holder hjulene i samfunnet i gang mens krigen raser: Vår støtte går til å reparere ødelagte veier og hus. Den sørger for at folk har strøm, slik at ukrainere kan lage mat og holde seg varme gjennom vinteren. Skadde i krigen får livsviktig helsehjelp. Samtidig bidrar norsk støtte også til å holde i gang det ordinære helsetilbudet en hel befolkning trenger: Barn får vaksiner, ungdom får mental helsehjelp.   Norge er blant de største humanitære giverne i Ukraina og til flyktning-responsen i naboland. I 2023 har Norge gitt rundt 2,8 milliarder kroner i humanitær bistand gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske humanitære organisasjoner. Det bidrar til at millioner av ukrainere i nød får livsviktig bistand og beskyttelse. Med økt norsk støtte til minerydding, bidrar vi for en tryggere hverdag.  
  3. Satsing på havretten og konklusjon av BBNJ-avtalen 
    Norge har lang tradisjon for god havforvaltning og satsing på havretten. Etter tjue år med forhandlinger landet verden i juni en avtale om naturmangfold i internasjonale havområder. Norge er tjent med at globale trusler og utfordringer løses gjennom folkeretten og samarbeid. I en tid preget av mer konklikt, hvor folkeretten brytes av enkelte, er det viktig å minne om bildet er sammensatt. På hav- og miljørettens område, gjør vi framskritt. 
  1. Norsk-amerikansk samarbeid om matsikkerhet i Afrika
    Norge har arbeidet fram en modell for å mobilisere mer kapital til landbrukssektoren i Afrika sør for Sahara, for å gjøre landene mer selvforsynte på mat. Sammen med USAID skal vi opprette en mekanisme for «førstetap» som skal gjøre det mindre risikabelt for privat kapital å investere i små og mellomstore landbruksbedrifter. Mekanismen har potensial til å støtte 500 små og mellomstore bedrifter i landbrukssektoren og 1,5 millioner småbønder. Dette vil igjen kunne gagne nesten 7,5 millioner mennesker. Fondet vil også støtte nesten 60 000 arbeidsplasser i privat sektor.  
  2. Statlig garantiordning for fornybar energi i utviklingsland
    Regjeringen oppretter en ny statlig garantiordning for fornybar energi med en garantiramme på NOK 5 milliarder. Formålet med garantiordningen er økte investeringer i fornybar energi i utviklingsland. Ordningen skal mobilisere privat kapital som bidrar til dette.
  3. Sør-pakken: Norge glemmer ikke at Ukraina-krigen rammer Sør
    I 2023 vedtok et nesten samlet storting en ekstraordinær støtte på NOK 5 milliarder til utviklingsland som er særlig rammet Ukraina-krigens globale ringvirkninger. Disse fem milliardene er nå investert i bedre matsikkerhet i fattige land og bistå landene i å håndtere de globale ringvirkningene av krigen. Vi har mange partnere som har nådd fram til de mest sårbare gjennom denne ekstrastøtten. Og selv om det er for tidlig til å gjøre opp regnskap, vet vi at dette er bistand som virker.