Av Anne Tingelstad Wøien, Stortingsrepresentant for Oppland Senterparti.
Halvannen uke før jul har nok noen allerede satt til livs årets første juleribbe. Andre av oss har ikke kommet så langt, men ser fram til julaften med saftig ribbe, sprøstekt svor, surkål og poteter. Dagen etter møter mange et bugnende kjøleskap, ofte med rester nok til en ny julemiddag. Vi konstaterer at vi har så det holder både for jula og antakeligvis et godt stykke ut i januar.
FAO, FNs miljøprogram UNEP og samarbeidspartnere langs hele næringskjeden har startet en global kampanje for å minske det enorme matsvinnet i verden. I 2013 ble det framlagt en brittisk rapport som konkluderte med at vi kaster 50 prosent, altså halvparten, av all mat som produseres i verden!
I Norge kaster vi over 350 000 tonn spiselig mat hvert år. Frukt, grønnsaker og brød utgjør størsteparten av matavfallet. Vi som forbrukere kaster mest, men også industrien, de som transporterer og butikkene kaster mat.
Det er enorme mengder mat som kastes i en verden der nesten en milliard mennesker er underernærte. Frankrike har vært et foregangsland og pålagt de store matvarekjedene å sørge for at usolgte matvarer ender opp som mat for mennesker eller dyr. Dette har Frankrike gjort gjennom lovverket, og det til og med enstemmighet blant politikerne.
I Norge har vi dessverre ikke kommet så langt. Forrige uke var Senterpartiets forslag om å halvere matkastingen i Norge oppe til debatt i Stortinget. Der foreslo vi å innføre et nasjonalt mål om å halvere vår egen matkasting i løpet av de neste 10 åra. Vi mener at om vi skal gjøre tiltak, må vi først sette oss et mål. Dette stemte dessverre Frp, Høyre og Venstre i mot, og dermed ble det ikke flertall for forslaget.
Vi tenker kanskje at det ikke spiller noen rolle for de som ikke har mat ellers i verden om vi reduserer vår egen sløsing, men sannheten er at det er viktig for verdens befolkning, samfunnsøkonomisk, men også for klimaet og miljøet.
FN vedtok denne høsten 17 utviklingsmål. De to første målene er å bekjempe sult og fattigdom. Disse målene vil vi aldri klare å nå dersom vi ikke selv øker vår bevissthet om mat. Priskrigen vi ser mellom dagligvarekjedene for å lokke nettopp deg inn i butikken sin bidrar til at enda mer mat kastes. Vi kjøper billig og da gjør det heller ikke så mye om vi kaster matrestene tenker vi gjerne. Når halvparten av all mat som produseres i verden kastes, ville vi kommet mye nærmere en verden uten sult og fattigdom om hver av oss bare kastet litt mindre.
I følge FAFO (forskningsinstituttet) er sult et så lite problem i Norge at det ikke statistisk målbart. Men vi vet at den økonomiske situasjonen for familier og enkeltpersoner også i vårt land kan være utfordrende. Av hensyn til de som sliter her hjemme og resten av verden bør vi unngå det vi kan av matsvinn og sørge for å produsere så mye som mulig av mat til egen befolkning. Slik kan vi bidra til å redusere klimafiendtlig produksjon og transport. Skal vi utrydde sult må vi beskytte miljøet og redusere risikoen for naturkatastrofer som tørke og oversvømmelser som vi vet er utfordret både her til lands, men i enda sterkere grad internasjonalt.
Torsdag 10.desember ble Nobels fredspris utdelt i Oslo til den Tunisiske kvartetten for nasjonal dialog. Dette er aktører som har vært avgjørende for at Tunisia har klart å stable på beina et skjørt demokrati. Mange er ikke klar over at årsakene til revolusjonen i Tunisia, den arabiske våren eller opprør ellers i verden ikke bare kommer på grunn av undertrykkelse, men også av mangel på mat. Tørke og flom har bidratt til avlingssvikt og mindre og dyrere mat på markedet. Tilgang på mat brukes også som nådeløs strategi overfor befolkningen i mange konflikter. Dette ser vi blant annet i områder i Syria.
Vi vet at verdens befolkning vil øke i årene framover. Samtidig vil temperaturen på jorda stige, klimaet vil endre seg og verden vil få mer uforutsigbart vær å produsere mat i. Vi vil få mer tørke, flom og uvær og flere folk på flukt. Det er ikke prompen til kua som er vår største klimautfordring framover. Om vi klarte å halvere matkastingen de neste 10 åra hadde det i alle fall vært et lite bidrag til både å bedre klimaet og redusere sult i verden.
Med disse tankene om mat ønsker jeg alle et godt julemåltid, ei god jul og at nettopp du finner på mange gode, nye retter å bruke matrestene dine til i 2016.