Meny

Viken – barnet ikke engang foreldrene elsker

Nå som KrF har valgt side sammen med tvangskameratene i regjering ser det dessverre mørkere ut for oss som håpet at Viken ville ende på historiens skraphaug. Det betyr ikke at vi har gitt opp. Senterpartiet er overbevist om at Viken er et alvorlig feilsteg; den vil gi svakere folkestyre, mer sentralisering og dyrere administrasjon, skriver Tvinnereim, Skinnes og Grimstad.

Av Anne Beathe Tvinnereim, Olav Skinnes og Johan Edvard Grimstad, kandidater til Viken fylkesting

Selv det såkalte ekspertutvalget som ga råd til regjeringen i regionreformen mener Viken er en håpløs konstruksjon. Terje P. Hagen, som ledet utvalget, forteller at logikken bak reformen er å skape «funksjonelle byregioner med byene som motor».  Den eneste feilen med det nye regionkartet er, slik hans ser det, at Viken snor seg rundt Oslo uten at Oslo er med. Problemet var at Oslo ikke «var mulig å få med», sier han. Nå kunne selvsagt regjeringen brukt tvang overfor Oslo, akkurat som de gjorde overfor oss andre, men det våget de ikke. Og det er Sp selvsagt glade for – det ville gjort regionen enda mer sentraliserende. Mitt poeng er imidlertid at selv de som ivret for en svær region ikke har fått det de ønsket seg. Selv regionreformens «far» er ikke i stand til å elske Viken. For oss som i tillegg mener at sentralisert stordrift er en elendig ide framstår vedtaket om Viken som absurd.

Regjeringen hevdet at regionreformen skulle være en folkestyrereform. Hvorfor ble da Viken vedtatt med tvang i Stortinget, mot viljen til våre folkevalgte politikere både i Østfold, Akershus og Buskerud? Hvorfor fikk ikke folket si sitt i en folkeavstemning? Jo, fordi kartet ble tegnet på et forhandlingsrom på Stortinget, som del av en hestehandel mellom Høyre, FrP, Venstre og KrF. Først tegnet de kartet, så prøvde de å få terrenget til å passe. Senterpartiet mener det en skandale at så dramatiske endringer skal baseres på en så skjør enighet. I Norge har vi tradisjon for brede flertall bak store reformer. Nå eksperimenterer disse fire partiene med tjenestene til 1,3 millioner av Norges befolkning. Uten at innbyggerne får si sin mening, og uten en skikkelig utredning.

Et annet argument som har blitt brukt er at en reform må sørge for bedre samsvar mellom de ulike forvaltningsgrensene i Norge. Det er jo en god ide. Men hva skjer? Skillet mellom Oslo og Viken kommer på toppen av 15–16 andre forvirrende statlige oppdelinger av Norge. Vi har 4 helseregioner, 12 politidistrikter, 11 bispedømmer og fem veiregioner. De fleste etater vil ha en regional struktur som går på tvers av de nye fylkesgrensene på Østlandet. Som om ikke det var nok, skal Fylkesmannen få i oppgave å dekke både Oslo og Viken.

Senterpartiet er dypt bekymret over folkestyret i det nye Viken. Tvangskameratene kalte det en demokratireform. De har allerede redusert hundrevis av kommunestyrerepresentanter gjennom kommunesammenslåinger. Nå står nærmere 150 av Norges ca. 780 fylkestingsrepresentanter for tur. Omtrent hver 5. representant blir overflødig. Det kommer til å medføre at store områder vil stå uten egen folkevalgt stemme, og de områdene vil ligge i distriktene. Utkantene vil bli enda mer marginalisert. Avstandene å reise for de folkevalgte blir mye lengre, og enda flere vil vegre seg for å bruke fritida si på å være folkevalgt. Viken åpner for flere profesjonelle heltidspolitikere, og avstanden til folk flest vil bare øke.

I vinter var Knut Arild Hareide på besøk i Hallingdalen og uttalte at «mange har problemer med å se at Viken er optimal region. Jeg har også det». KrFs stortingsrepresentant Geir Jørgen Bekkevold uttalte nylig at «… når det gjelder Viken, så er ikke det KrFs konstellasjon. Er det noe vi virkelig klør i fingrene etter å få gjort noe med, så er det nettopp den regionen der.» Jeg er skuffet over KrF. Det er de som sikrer flertall for misfosteret Viken. Senterpartiet skal stå på hver eneste barrikade i tiden som kommer for å kjempe mot de negative konsekvensene av dette tvangsvedtaket.