Aktuelt

Det er krig i Europas kornkammer Ukraina. Norge har Europas dårligste jordbruksmatberedskap (FNs organisasjon for matsikkerhet og ernæring, FAO). Torsken vår er viktig, men brød og mjølk er viktigst. Våre erfaringer fra krig i Europa er rasjoneringskort for jordbruksmat. Vi får inderlig håpe at krigen begrenses og at det raskt erklæres våpenhvile.

Nedbygging av kornsiloer og heimevern har vært norsk politikk i mange år. Når krig og krise har rammet det ukrainske folk, viser vi solidaritet og stiller opp. Samtidig er det tid for et skifte i norsk beredskapspolitikk. Vi må sikre vår totale beredskapsevne i fredstid, skriver Bengt Fasteraune.

Krigen i Ukraina gir usikkerhet rundt utviklingen i verdensøkonomien og det globale matvaremarkedet. For å øke nasjonal selvforsyning vil Regjeringen gi norske bønder økonomisk sikkerhet for å produsere matkorn gjennom å tilby økt målpris og økte tilskudd i vårens jordbruksoppgjør.

I gangen utenfor kontoret mitt på Stortinget henger det små portretter på rekke og rad av menn som satt på Stortinget på attenhundretallet, skriver Kathrine Kleveland.

De nordiske samarbeidsministrene ble i går enige om en erklæring der Nordisk ministerråd fryser samarbeidet med Russland. Avgjørelsen er tatt som en reaksjon på Russlands militære angrep på Ukraina. Norges regjering ved nordisk samarbeidsminister Anne Beathe Tvinnereim leder Nordisk ministerråd i 2022. Erklæringen lyder som følger:

− Ansvaret for den alvorlige situasjonen i Europa ligger hos russiske styresmakter og angrepet på Ukraina må også få konsekvenser for forsknings- og utdanningssamarbeidet. Derfor suspenderer vi all dialog med russiske myndigheter og som hovedregel skal alle institusjonsavtaler mellom norske og russiske forsknings- og utdanningsinstitusjoner legges på is, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp).

Senterpartiet har ansatt Gunnar Ringheim som ny kommunikasjonssjef på Stortinget. Han tiltrer 1. mars.

En ny rapport fra SSB viser at de som utdannet seg til barnehagelærer, lærer, sykepleier og sosialarbeider i større grad enn andre studerer i hjemfylket sitt og blir boende der etter endt utdanning. Tilgang på desentralisert høyere utdanning er en viktig grunn til dette.

Fylkeskommunene og kommunene tilbyr folk tjenestene de trenger i alle livets faser. Skole, barnehage, fastlege, sykehjem, buss og ferje, er bare noen av velferdstjenestene kommunene og fylkene leverer. De er samfunnsutviklere og «grunnmuren» i folkestyret og vårt tredelte forvaltningsnivå. Den rollen skal de også ha i fremtiden, skriver Kathrine Kleveland.