Meny
Bli medlem

Sykehusfadesen Kalnes

Sist endret: 27.09.2020 - Kjersti Toppe, Helsepolitisk talsperson, Stortingsrepresentant #Vestland

Etter lengre tids hemmelighold er evalueringsrapporten for Sykehuset Østfold offentliggjort. Den er ingen vakker lesning. All spesialisthelsetjeneste i Østfold skulle samles i ett flunkende nytt, tipp topp moderne sykehus på Kalnes. Alle hjerter gledet seg. Men utforming og kapasitet i sykehuset ble feilberegnet. Det manglet 60 sengeplasser fra start og korridorpasientene, som ifølge helseminister Høie ikke skal finnes, var på plass fra dag en.

Nå er «trøsten» at korridorpasientene i stedet skal få ligge to stykker sammen på enmannsrom. Hvordan kunne det ende slik? Evalueringsrapporten må føre til politisk opprydning. Det må settes krav om en helt ny modell for både dimensjonering og finansiering av sykehus.

Å sikre at nye norske sykehus blir bygd med tilstrekkelig kapasitet til å gi innbyggerne forsvarlige tjenester, er et politisk ansvar.  Men den politiske debatten rundt dette har vært totalt fraværende.  Regjeringen henviser til de regionale helseforetakene, fordi  planlegging av nye sykehusbygg er deres ansvar. De regionale helseforetakene viser på sin side til  Sykehusbygg HF, som igjen viser til sine modeller for bygging og dimensjonering av sykehus.  Selv de partier som forsvarer helseforetaksmodellen, Høyre og Arbeiderpartiet, burde nå tatt en fot i bakken. Vi kan ikke lenger akseptere en slik ansvarspulverisering, og se på at nye sykehus som hovedregel blir bygd for små.  

I Norge forventes en økning både i befolkningstall og i gjennomsnittsalder, som vil medføre ytterligere press på spesialisthelsetjenesten i årene som kommer. Siden 1980 har antallet sykehussenger i Norge blitt halvert. En del av nedtrekket har vært faglig begrunnet fordi vi har tatt i bruk mer moderne og skånsomme behandlingsmetoder som reduserer behovet for innleggelser. Problemet er at nedbygging av døgnkapasitet bare fortsetter. Ikke av hensyn til pasientene, men fordi det «lønner» seg økonomisk for helseforetaket.

 I Møre og Romsdal er det nye sykehuset redusert fra drøyt 70 000 kvadratmeter til 50 000 kvadratmeter, på grunn av økonomi. I Drammen har tillitsvalgte lenge advart mot at det nye sykehuset der kommer til å bli underdimensjonert fordi man planlegger for en like høy utnyttelsesgrad som på Kalnes. Byggeplanene for nye Oslo universitetssykehus forventer å ta ned aktiviteten med rundt 140 000 liggedøgn i året ved å effektivisere, overføre flere oppgaver til kommunen og øke bruken av hotell.  Sykehuset Innlandet regner med at behovet for somatiske senger i 2040 vil være lavere enn foretakets sengekapasitet i dag. Det på tross av en ventet befolkningsvekst på ni prosent og en større økning i andel eldre enn i landet for øvrig.

Kalnes- rapporten må få konsekvenser for alle andre sykehusprosjekt under planlegging.  Dette handler også om pasientsikkerhet. Kapasitetsmangel over tid og høye beleggsprosent i spesialisthelsetjenesten er direkte farlig for pasientene. En tysk studie fra 2014 dokumenterte at en   beleggsprosent på over 92,5 prosent er forbundet med en signifikant økt risiko for dødsfall hos pasientene. Sykehuset Østfold har blitt drevet lenge med 100 prosent belegg. Det sier sitt. Helsedirektoratet har tidligere foreslått at det settes mål om en nasjonal beleggsgrense på 85 prosent, men regjeringen har hittil avvist dette.

Finansieringsmåten av sykehusinvesteringer må også endres. Ved innføring av helseforetaksmodellen ble norske sykehus underlagt regnskapsloven. Ved investeringer må foretaket nå stille med en egenandel på 30 prosent for å kunne søke om lån fra staten til de resterende 70 prosentene. Denne egenkapitalen må sykehusene fremskaffe ved å drive pasientbehandling med overskudd. Dersom sykehusene ikke makter å drifte så effektivt, må det kuttes i investeringene. Etter bygget står ferdig, må det også effektiviseres ytterligere for å finansiere renter og avskrivninger. Dagens finansieringsmåte bidrar altså til at nye sykehus bygges  for små.

Da Sykehusbygg HF ble opprettet i 2014, var det for å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for byggeprosjekter i spesialisthelsetjenesten.  Sykehusbygg HF sin modell innebærer at nye sykehus systematisk planlegges og bygges med urealistiske krav til effektivisering og reduksjon i døgnbehandling. Sykehusbygg HF har feilet. Nå må stortinget gripe inn.  Modellen må endres.

Nye sykehusbygg må ikke planlegges med krav om enda mere effektivisering og oppgaveoverføring til kommunene, men bygges med kapasitet i tråd med befolkningens behov. Alle nye sykehus må planlegges med en maksimal beleggsprosent på 85 prosent.  De ansatte må involveres og deres synspunkter må ilegges avgjørende vekt. Vi må skille drift- og investering av norske sykehus. Kapasiteten må sikres i tråd med samfunnets behov, også i krisetider. Stortinget må sørge for politisk styring og at det læres av Kalnes- fadesen. Regjeringen gjør det nok ikke.