Medisinsk teknologi gir uante muligheter. På noen områder utfordrer teknologien imidlertid etiske grenser, mener Olav Nordheim.
Stortinget skal tirsdag 26. mai behandle flere forslag som vil flytte disse grensene betydelig. Nye tilbud som eggdonasjon, assistert befruktning for enslige kvinner og tidlig ultralyd skal hasteinnføres. Uten offentlig høring.
Tidlig ultralyd og fosterdiagnostikk – NIPT-test til alle gravide åpner opp for en kvalitetskontroll av fostre med funksjonshemninger. Spesielt Downs syndrom. Der eneste «behandling» er svangerskapsavbrudd. Antall barn født med Downs syndrom i Norge har de siste åra vært omtrent sytti. Tross mange utfordringer vil jeg påstå at disse er en berikelse for samfunnet. I land der tidlig ultralyd er tilgjengelig for alle, fødes det nesten ikke barn med sånn trisomi. Jeg ønsker meg et samfunn der det er plass til alle. Uavhengig av funksjonsnivå. I stedet for å bruke ressurser på å innføre fosterdiagnostikk for alle, er det mye bedre samfunnsøkonomi å støtte opp rundt foreldre som opplever å få et annerledes barn. Hvert eneste barn er like mye verdt!
Forslaga om eggdonasjon reiser nye problemstillinger om hvem som egentlig er mammaen til barnet. Egget tas fra ei dame og settes inn i ei anna dame som igjen bærer fram barnet. Er det kvinna som bærer fram barnet, eller er det kvinna som gir egget som blir mor? Og er ikke dette langt på vei det samme som surrogati!
Senterpartiet er imot innføring av eggdonasjon.
Assistert befruktning har til nå i hovedsak dreid seg om hjelp til medisinsk barnløshet. Men å være enslig er ingen sykdom. Nå innføres i virkeligheten en rett for enslige, friske kvinner til å få barn. Samme rett skal ikke gjelde for menn, siden surrogati ikke er tillatt. Det er litt selvmotsigende at mens likestilling var et viktig argument for å tillate eggdonasjon, så innføres assistert befruktning for enslige, bare for kvinner. Det foreslås ikke noen aldersgrense. Ei 18 år gammel jente vil i prinsippet kunne få assistert befruktning, med staten som hjelper og tilrettelegger. Er dette riktig?
Forslaga på Stortinget skal nå gi alle kvinner rett til å fryse ned friske egg. Altså uten at det er snakk om sykdom eller medisinsk indikasjon. Friske, unge kvinner skal kunne gjennomføre graviditeten når det passer dem bedre. De trenger heller ikke vente på en mann. De får rett til assistert befruktning uansett. Men hvor går grensa for hva som skal være en samfunnsoppgave og en rettighet? Kjekt å vite om når man er ung nyutdanna kvinne og starter i sin første jobb. Om noen var bekymra for at gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende er høy i dag – bare vent!
Et overordna mål for helsepolitikken er å sørge for å redusere sosiale helseforskjeller og yte helsetjenester etter behov. Alle tilbud skal vurderes etter nytte, ressurs og alvorlighet. Tidlig ultralyd for alle har ingen sånn helsemessig nytte. Assistert befruktning for enslige kan heller ikke sies å oppfylle prioriteringskriteriene. Etablering av sånne tilbud kan føre til nedprioritering av viktigere helsetjenester, som føde- og barseltilbudet eller behandlingstilbudet ved gynekologisk sykdom.
Senterpartiet mener det er god grunn til å tenke seg godt om og takker nei til forslaga som foreligger.