Det er god folkehelse å gi barn og unge verktøyene som trengs for å forstå kroppens matbehov, mener Kathrine Kleveland.
- Skal vi oppnå gode og varige resultater må det jobbes på flere fronter samtidig, men et organisert skolemåltid, skolefrukt og færre usunne varer ved kassene i dagligvarebutikken vil være en god start.
Det er på høy tid å ta den vanskelige debatten om hva samfunnet kan gjøre for å motvirke økende overvekt og fedme. Dette er et problem med store kostnader for samfunnet, men enda større for de av oss som rammes. Større risiko for livstruende sykdommer, problemer med å stå i jobb, psykiske lidelser og økt risiko for stigmatisering er noe av det vi kan bli utsatt for. Dette må vi ta på høyeste alvor og mye tyder på at det må sterkere virkemidler til enn de vi har i dag.
«De fleste selvmord begås med kniv og gaffel» skrev Joachim Lund 7. august i sin kommentar i Aftenposten om overvekt og livsstilsykdommer. Han har rett. Men jeg vil snu det hele, se mulighetene og si at med kniv og gaffel kan vi redde liv.
Kunnskap om ernæring og maten vi lager og spiser, gode matvaner og sunn matglede kan gi et bedre kosthold. Det er god folkehelse å gi barn og unge verktøyene som trengs for å forstå kroppens matbehov, og lage sunn og god mat. Vi voksne trenger også hjelp til å ta gode valg.
Jeg fikk mye pepper da jeg foreslo å forby reklame for smågodt for folkehelsas skyld i 2016.
Helsedirektoratet foreslo i 2012 å forby reklame for usunn mat rettet mot barn. Men hadde vi ikke et poeng? Oppfordringer til produsenter om sunnere innhold, til dagligvarebransjen om plassering, eller ernæringsråd til oss forbrukere er tydeligvis ikke nok.
Dagligvarebransjen tjener så mye på at vi impulskjøper nær kassa at de ikke vil flytte de fristende varene frivillig. Da mener jeg det må lovreguleringer til. Folks helse og samfunnets beste bør veie tyngre enn dagligvarekjedenes inntjening. Jada, det er lov å kose seg innimellom, men det finnes utallige bedre måter å gjøre det på enn ved impulskjøp av usunn mat.
Av andre politiske virkemidler er jeg overbevist om at innføring av et organisert, sunt og godt skolemåltid, vil gi bedre folkehelse. At det i tillegg er sosialt utjevnende og bidrar til integrering og mindre mobbing er rein bonus. Prøveprosjekt og skolematordninger landet rundt viser at elever, foreldre og lærere er fornøyd, så la oss komme i gang. Med en ny regjering neste år er organisert skolemat mange hakk nærmere.
Myndighetene har prøvd ulike ting de siste årene, med vekslende hell. Ta sukkeravgiften som Høyre-regjeringen innførte i 2017. Den førte kun til industridød i distriktene og økt grensehandel og hadde minimal effekt på folkehelsa.
Et annet eksempel er skolefruktordningen som ble innført av den rødgrønne regjeringen, men som Høyre-regjeringen fjernet i 2014. Tiltaket sikret ungdomsskoleelever gratis frukt eller grønnsaker hver dag. Et viktig tiltak for ernæring og folkehelse, men også for sosial utjevning. Gratis skolefrukt er grundig evaluert og ga økt fruktspising, mindre spising av usunn snacks og resultater som varte over tid. Senterpartiet vil gjeninnføre skolefrukten og utvide ordningen, fordi den fungerer.
Det er ingen kvikk fiks på problemene overvekt og fedme skaper for individ og samfunn. Skal vi oppnå gode og varige resultater må det jobbes på flere fronter samtidig, men et organisert skolemåltid, skolefrukt og færre usunne varer ved kassene i dagligvarebutikken vil være en god start.
La oss tørre å ta den vanskelige debatten, den er livsviktig!