Gå til hovedinnhold

Jordbrukets samfunnsoppdrag

Jordbrukspolitikk er samfunnssak. Samfunnsoppdraget er matvaresikkerhet. Nok naturlig, trygg mat. Gårdbrukeren er virkemiddelet og må ha lønnsomhet i produksjonen for å realisere samfunnsoppdraget.

Dette på samme måten som helsefagfolkas rolle for å realisere helsepolitikken.

Jordbruket samfunnsoppdrag - matvaresikkerhet - må følges opp i årets jordbruksoppgjør. Det må stimuleres til bedre lønnsomhet i den jordbruksdrifta som trengs for å gjennomføre innholdet i dette samfunnsoppdraget.

I dagens Storting er det grunnleggende uenighet om hva som er samfunnsoppdraget til jordbruket. Dermed blir det også sjølsagt stor uenighet om de virkemidler som skal brukes for å realisere samfunnsmålet.

Regjeringa Solberg (H og Frp) la fram sin jordbrukspolitikk i stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): «Endring og utvikling. En framtidsrettet jordbruksproduksjon.» Her heter det under kap. 8: «Økt produksjon på norske ressurser»:

«Selvforsyningsgraden korrigert for import av fôr bør ikke være et resultatmål for økt matproduksjon med grunnlag i norske ressurser.» Beregnet på denne måten blir sjølforsyningsgraden av jordbruksmat om lag 50 pst.

I næringskomiteens innstilling til denne stortingsmeldinga side 40 er det en merknad fra Ap, Sp, SV og KrF som tok avstand fra regjeringas definisjon og i stedet foreslo:

«… selvforsyningsgrad korrigert for import av fôr som resultatmål for norsk matproduksjon på norske ressurser.»

Når vi beregner sjølforsyningsraden på denne måten - en internasjonal definisjon - vil sjølforsyningsgraden for mat fra norsk jordbruk være om lag 40 prosent. Dette er skremmende lavt og må økes. Det krever større planteproduksjon i Norge. Vi trenger bedre fruktbarhet i jorda, mer omfattende beitebruk og større fulldyrka areal i drift.

I Stortingets spørretime 7. mars 2018 var statsråd Jon Georg Dale uklar på om regjeringa vil følge opp Stortingets flertallsmerknad som definerer innholdet i jordbrukets samfunnsoppdrag og som gir en ny kurs. En kurs som ivaretar befolkningens krav til beredskap på matforsyningsområdet. Dale avviste sjølsagt ikke Stortingsflertallets definisjon, men ga likevel ikke inntrykk av at regjeringa ville endre kurs i jordbrukspolitikken.

Kursen må endres. For å få til det er det grunnleggende viktig med en debatt som gir bevissthet om innholdet i jordbrukets samfunnsoppdrag - matvaresikkerhet. Derfor er det viktig med engasjement. Valget er ikke komplisert, men det er avgjørende viktig for hvordan Norge blir seende ut og hvilken matvaresikkerhet vi vil få.