Grunnleggende helseberedskap egner seg ikke for en rå anbuds- og anskaffelsespolitikk. Luftambulanse må bli en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap, skriver helsepolitisk talsperson i Senterpartiet i dette innlegget.
- av Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Senterpartiet
En beredskapskrise har truffet helse- Norge i fredstid. Helse Nord har satt krisestab og fylkeslegen har høynet beredskapsnivået. Forsvaret har måtte sette inn helikopterbistand for å ivareta liv og helse. Første helgen i desember ble situasjonen akutt kritisk fordi 5 av Babcock sine 10 propellfly ble satt på bakken på grunn av teknisk svikt.
Erlend Larsen, stortingsrepresentant for Høyre beskylder Senterpartiet for å ta situasjonen til inntekt for et politisk syn. Han maner til større edruelighet i debatten. Men er det noen som skal anklages for å sette politisk prestisje foran hensynet til stabil helseberedskap, er det regjeringen. Ikke Senterpartiet.
Larsen skriver at krisen kunne ha oppstått og vært større om det andre selskapet, Lufttransport FW AS, eller staten drev tjenesten. Det vises til at Babcock er et stort internasjonalt konsert som har muligheter som verken Lufttransport eller en statlig drevet luftambulanse ville hatt. Men om dette var sant, hvorfor har vi da en beredskapskrise?
Sannheten er at Babcock aldeles ikke har ordnet opp i krisen selv. De har sviktet så det holder. Det er det offentlige som har måtte ordne opp. På pressekonferansen den 18.12 har regjeringen listet opp kompenserende tiltak fra det offentlige som nå forlenges : forsvarets helikopter i Kirkenes, ekstra jetfly i Tromsø og å etablere opsjonsavtaler for å sikre rask tilgang på nødvendige fly-ressurser fra Norden.
Og Babcock? Jo de stiller med et ekstra fly stasjonert i Alta. Problemet er at det foreløpig ikke kan lande på kortbane.
Så er det ikke bare denne siste tekniske svikten som er problemet. Det har vært en vedvarende strøm av tekniske problemer, blant annet et navigasjonssystem som ikke egnet seg nord for 70 grader og problemer med sein oppstart. Men ikke minst har det vært problemer fordi Babcock har hatt for få piloter.
Erlend Larsen skriver at regjeringen og regjeringspartiene på Stortinget har hatt en rekke møter med ledelsen i Babcock hvor de har vært tydelige på sine forventninger og krav. Vel, dette avslører bare at han og regjeringen ennå ikke har forstått årsaken til de problemene vi står i: den skandaløse anbudsprosessen som regjeringen lot passere. Krisen var varslet.
Babcocks vinnende tilbud ble vurdert som det fjerde beste tilbudet på kvalitet. Ikke det beste. Babcock scoret dårligst på beredskap fordi de ville drive tjenesten med 15 færre flygere og ett fly mindre enn konkurrenten. Tilbudet fra Babcock lå 47 mill. kroner under konkurrenten. Sentralt sto de ansattes lønns- og arbeidsbetingelser.
Det var et svensk Babcock-selskap som ble prekvalifisert og vant anbudet. Det er et norsk Babcock- selskap som nå utfører tjenesten. Det norske selskapet hadde ikke verken piloter, teknisk personale eller fly når Babcock fikk tilbudet. De ble godkjent av norsk luftfartsmyndighet så sent som i februar/ mars 2019. Men like fullt ga helseforetaket i anbudskonkurransen Babcock fullt skår på kompetanse. Selv om de ikke hadde en eneste pilot. Hvordan er det mulig?
Larsen hevder at Senterpartiets forslag om å forberede offentlig drift av luftambulanseflytjenesten, er et uansvarlig forslag. Videre at det å avslutte kontrakten med Babcock ville ført til rettsak. Det stemmer ikke. Det som er uansvarlig, er å fortsette som i dag, med et lappeteppe av ekstratiltak som skaper stor uforutsigbarhet i tjenesten. Ifølge anbudsekspert Robert Myhre kan avtalen med Babcock sies opp. Vilkårene er oppfylt. Babcock må dekke kostnadene ved et bytte. (Dagbladet 12/12).
Men for Larsen og regjeringen handler dette om politisk prestisje. I innstilling i stortingssak om luftambulansetjenesten i 2018 skrev partiene følgende (Dokument 8:224(2017-2018) Inns.362S (2017-2018)):
«(..)En konkurranse kan bringe frem innovative løsninger i møtet mellom privates bransjeinnsikt og det offentlige beskrivelse av egne behov. Dette gjelder også ved kjøp av luftambulansetjenester. Et godt innkjøp kan gi bedre luftambulansetjenester og frigjøre ressurser til bruk i andre deler av spesialisthelsetjenesten, blant annet i Helse Nord».
Så feil går det altså an å ta. Senterpartiet står for en annen politikk. Grunnleggende helseberedskap egner seg ikke for en rå anbuds- og anskaffelsespolitikk. Luftambulanse må bli en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjenester og akuttmedisinske beredskap. Forberedelsen for dette er det naturlig å starte med nå. Det offentlige er jo allerede tungt inne.