Politisk plattform for samarbeid i valgperioden 2023 – 2027 mellom H, Sp, Krf, V og Frp
Overordnet
- Samarbeidspartiene vil føre en politikk som bidrar til å holde innbyggernes kostnader for kommunale tjenester nede og øker kommunens økonomiske handlingsrom for viktige satsinger og framtidige investeringer. Vi vil derfor ha et tverrpolitisk samarbeid for å styrke kommunens økonomiske stilling gjennom fullføring av det påbegynte arbeidet Balanse 2025 og utarbeide en forpliktende handlingsplan for digitalisering, forenkling og effektivisering som fører frem til balanse i driftsbudsjettet. Gjennom de årlige budsjettene må målene tallfestes.
- Gjennom partssamarbeidet vil samarbeidspartiene å ha en tettere dialog om hvilke prioriteringer av tjenester vi må legge opp til i årene som kommer, med basis i den påbegynte organisasjonsgjennomgangen.
- Samarbeidspartiene er opptatt av at Gjøvik kommune skal ha en god ledelse som bidrar til gode resultater, godt arbeidsmiljø, gjennomføring av vedtak og en veldrevet organisasjon. I en tid der vi må forvente et redusert økonomisk handlingsrom, økte forventninger og endret demografi må god ledelse vektlegges i hele organisasjonen. God opplæring og tydelige forventningsavklaringer er viktige faktorer for å lykkes i dette arbeidet.
- Samarbeidspartiene er opptatt av å gjøre Gjøvik til en attraktiv kommune å etablere bedrifter og bosette seg i. Samarbeidspartiene vil derfor styrke arbeidet med Gjøviks synlighet og nasjonale posisjon, og rolle som regionhovedstad i den viktigste kompetansregionen i Innlandet. Arbeidet med omdømme, attraktivitet og synlighet bør videreføres i samarbeid med bedrifter, akademia og nabokommuner.
- Gjøvik skal være en fremoverlent og næringsvennlig kommune, som ser etter mulighetene for å si ja til henvendelser fra innbyggere, næringsliv og organisasjoner.
- Samarbeidspartiene vil innarbeide økning av bunnfradrag på eiendomsskatten for boliger med mål om å nå 500 000kr i bunnfradrag i løpet av perioden.
- Gjøvik kommune og Gjøvikregionen kjøper hvert år tjenester for over en milliard kroner. Samarbeidspartiene vil revidere den regionale anskaffelsesstrategien som utløper i 2024, og sikre innspill til hvordan næringslivet og brukere av disse tjenestene opplever praktisering av kommunale anskaffelser.
- Samarbeidspartiene vil videreutvikle partssamarbeidet mellom tillitsvalgte, politikere og administrasjon i Gjøvik kommune, og sammen med partene i arbeidslivet finne frem til ulike turnusordninger på egnede områder som øker andelen heltidsstillinger og bedrer rekruttering og forutsigbarhet for brukere og ansatte.
- Samarbeidspartiene mener ansatte er vår viktigste ressurs, og det krever at vi som kommune blir en bedre arbeidsgiver. Vi vil skape et arbeidsmiljø som medarbeiderne vil bli værende i for å utvikle våre tjenester. Behovet for innleid personell må bli mindre for å kunne satse mer på egne ansatte på heltid. Egen kompetanse i kommunen kartlegges opp mot bruk at konsulenttjenester.
- Samarbeidspartiene er opptatt av at arbeidet med rekruttering av lærlinger må bedres. Lærlinger gir kommunen muligheten til å utvikle og forme fremtidige ansatte, og sikrer oss kompetent arbeidskraft på lang sikt. Målet er å øke antall lærlinger fra dagens nivå til 60 lærlinger i løpet av fireårs-perioden.
- Samarbeidspartiene vil bedre den systematiske tilnærmingen til forebyggende arbeidsmiljøarbeid og ha et økt fokus på tett og tidlig oppfølging i forbindelse med sykefraværet i kommunen, som i dag er altfor høyt.
- Samarbeidspartiene vil se på muligheten for at «Globus Kafe» er en mal som også kan brukes andre steder i kommunens tjenestetilbud. Å gi enda flere innvandrerkvinner et tilbud som gjør at de kommer raskere ut i jobb, er svært viktig. «Globus Kafe» skal bestå.
- Samarbeidspartiene skal bidra til at Gjøvik kommune tar en aktiv rolle i utviklingen av det interkommunale samarbeidet med de andre kommune i regionen. Målet med arbeidet er å utvikle bedre tjenester, ta ut stordriftsfordeler og etablere attraktive kompetansemiljøer som sikrer arbeidskraft. Gjøvik kommune bør ta rollen som vertskommune der dette bidrar til å etablere nye samarbeid. Samtidig bør interkommunale samarbeid utvikles slik at de ivaretar en rimelig geografisk fordeling av arbeidsplasser.
- Samarbeidspartiene vil ha en gjennomgang av kommunenes eiendomsmasse, med tanke på reduksjon av driftskostnader og vedlikehold. Eiendommer som ikke ansees som «helt nødvendig» selges.
Til minne om Bjørn Stensli Iversen
I dag tar vi farvel med en kar av hel ved i Ås kirke i Vestre Toten, bygda Bjørn Iversen vokste opp i og var så glad i, og som han på ulike måter gjorde så mye for gjennom et langt liv.
Senterpartiet vil ta heile Innlandet i bruk
Vi ser utspel i valkampen frå ulike parti som peiker i retningar som vi i Senterpartiet både kan vere einige og ueinige i. Slik er politikkens vesen.
Men Senterpartiet, både på nasjonalt, fylkes- og lokalt nivå er tydelege på at vi ynskjer å ta heile landet i bruk. Om det er i distrikta eller rundt Mjøsa eller om det er i grenseregionar som har gode samarbeid på tvers av fylkesgrenser, så er vi tydelege på at vi må sikre ei god utvikling som gjer at folk vil bli eller flytte til.
Forsvarets viktigste ressurs er folk
Den sikkerhetspolitiske situasjonen er dramatisk forverret og de økonomiske beregningene fra forrige langtidsplan er langt fra gode nok. Kort tid etter at Senterpartiet gikk inn i regjering, og før Russlands invasjon av Ukraina, satte vi ned en Forsvarskommisjon og en Totalberedskapskommisjon. Målet var å vurdere Norges sikkerhetspolitiske utfordringer og samlede beredskapsressurser, for å så gjøre målrettede tiltak, skriver Bengt Fasteraune.
Følg oss på:
Program Gjøvik Senterparti 2023–2027
Vår politikk
Senterpartiet legger til grunn for sin politikk forsvar av folkestyret, nasjonalstatens suverenitet, den private eiendomsretten, samt desentralisering av makt og ressurser, og vi bygger på kristne og humanistiske verdier.
Senterpartiets verdigrunnlag har fem hoveddeler:
Desentralisering av eiendomsrett, makt, bosetning og kapital.
Forsvar av folkestyre og lokaldemokrati, beslutningene skal tas nærmest mulig dem det angår.
Motstand mot økonomisk- og markedsliberalisering.
Likestilling mellom ulike grupper i samfunnet.
Fremme økonomisk måtehold og prioritering av ikke-materielle verdier der ivaretakelse av jordens bæreevne (tåleevne) må være helt overordnet.
Vi arbeider mot norsk EU-medlemskap og for å erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU.
Vi vil ta Norge ut av Schengen-samarbeidet og gjeninnføre nasjonal grensekontroll.
Vi mener bevaring av all dyrkbar og dyrka mark må være det overordnede prinsippet i all samfunnsplanlegging.
Vi mener at klima- og miljøspørsmål er grenseoverskridende, og må finne sin løsning ved internasjonalt samarbeid i tillegg til nasjonale og lokale initiativ.
Vi mener at kulturelt og sosialt inkluderende lokalmiljøer skal være samfunnets grunnleggende enhet.
Vi mener at samfunnet bygges og velferd skapes i tillitsfullt samarbeid mellom det offentlige, det private markedet og organisasjonene, der det er liten avstand mellom de som blir styrt og de styrende.
Vi arbeider for et samfunn med små sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller. Senterpartiet står for utjamning av ressurser og levekår mellom samfunnsgrupper, mellom landsdeler og mellom rike og fattige land.
Vi skal løfte og styrke Biri videre
Da Senterpartiet gikk til valg i 2019 gikk partiet til valg for å styrke og løfte Biris utvikling i kommunen vår. I dag kjenner vi fasiten for mange av prosjektene som er satt i gang. Blant annet har de sammen med sine samarbeidspartier gjort følgende:
• Satt spaden i jorda for en helt ny barneskole og en helt ny barnehage i Biri. Disse tas i bruk ved nyttår.
• Sikret tomter fra Opplysningsvesenets Fond i kommunalt eie for 9,4 millioner kroner til utvikling av kommunale tilbud.
• Startet planarbeidet for å klargjøre næringsarealene ved Vismunda for nye bedrifter og virksomheter. Investeringene i kommunal regi er på rundt 35 millioner kroner. Første tomt er solgt til Gaus Biri AS.
• Økt den kommunale andelen til orgel i Biri kirke til 1,5 millioner kroner.
• I 2023 bevilget 1,6 millioner kroner til planlegging og iverksetting av sentrumstiltak på Biri. Det er også bevilget flere midler til utvikling av Kremmerodden og andre tiltak i Biri-området.
• Jobbet overfor Nye Veier med krav om at de må i gang med planlegging av ny Riksveg 4 fra Mjøsbrua til Hunndalen. Nå er de i gang, og Norconsult skal gjennomføre arbeidet.
• Gjennom mekling sikret etablering av gang- og sykkelveg på Biristrand som skal stå ferdig innen et halvt år etter at E6-utbyggingen er ferdig. Planlegging og regulering skal nå i gang.
• Gitt større kommunale bevilgninger til kommunale veger, noe som har gitt bedre vedlikehold, mer grus og asfalt.
• Sikret finansiering av mobil- og fiberdekning i Klomsteinroa og Øverbygda. Dette sikrer bedre beredskap, likeverdige muligheter for innbyggerne og større trygghet.
• Stimuleringsstøtten til aktive jord- og skogbrukere øker matproduksjonen.
• Gjøvik Tomteselskap er etablert og skal nå blant annet se på utvikling av områdene ved Skrinnhagen og den gamle barnehagen.
• Sikret en bedre vannforsyning ved hjelp av sjøledning og ny trykk øker i Redalen, og igangsatt forprosjekt for nytt vannbehandlingsanlegg i Biri.
• Gått i dialog med grendelaget på Biristrand om utvikling av vann- og avløpsanlegg for flere husstander.
• Ferdigstilt Biri omsorgssenter og avsatt midler til gjenstående arbeider på Eden.
• Sørget for rammer til Gjøvik kirkelige fellesråd som har gitt et godt vedlikehold av kirkegården og kirken.
Men; vi er ikke ferdige! Vi satser nå på nye løft for utviklingen av Biri, og til dette arbeidet ber vi om din tillit og stemme ved årets valg 11. september.
Torvild Sveen, Camilla Aaseth, Kristina Hegge, Iver Melby, Sissel Morken Gullord, Nina Alseth Ringen, Per Albert Hvalbye, Stian Fremstad Lindokken, Roald Sveen, Dagfinn Taraldsrud og Reidar Aas – Gjøvik Senterparti
Stem på dine kandidater i Gjøvik!
1. Torvild Sveen, 1975, Biri
2. Kjersti Bjørnstad, 1984, Nordbyen
3. Ole Wilhelm Skundberg, 1979, Snertingdal
4. Camilla Aaseth, 1984, Biri
5. Lise Hammerud, 1957, Sørbyen
6. Lars Kristian Ølstad, 1963, Nordbyen
7. Dorthe Bjørnstad Hoff, 1986, Snertingdal
8. Abdullahi Yusuf Nageye, 1965, Sentrum
9. Kristina Hegge, 1977, Biri
10. Harald Sveum, 1963, Snertingdal
11. Iver Melby, 1955, Biri
12. Lene Tomter, 1986, Snertingdal
13. Eivind Opsahl, 1971, Nordbyen
14. Ingvild Aalseth Evenstuen, 2005, Snertingdal
15. Sissel Morken Gullord, 1974, Biri
16. Dag Erland Fosnes, 1986, Vardal
17. Siv Kari Svendsen Nordseth, 1976, Snertingdal
18. Knut Jarle Lehre, 1966, Kopperud
19. Marius Bekkelund, 1985, Vardal
20. Kristin Walheim, 1970, Nordbyen
21. Øyvind Kleiven, 1966, Vardal
22. Hege Marie Moen Øversveen, 1981, Sørbyen
23. Karen Amalie Nordseth, 2000, Snertingdal
24. Nina Alseth Ringen, 1963, Biri
25. Torbjørn Haugen, 1959, Sentrum
26. Frode Ivar Ingvaldsen, 1956, Sentrum
27. Arne Olav Eide, 1988, Sentrum
28. Ola Waastad Gillerhaugen, 1958, Vardal
29. Hege Renathe Skundberg, 1983, Snertingdal
30. Per Albert Hvalbye, 1955, Biri
31. Anne Lise Furuseth, 1961, Sentrum
32. Stian Fremstad Lindokken, 1987, Biri
33. Inger Marit Bergengen, 1982, Snertingdal
34. Roald Sveen, 1953, Biri
35. Regine Andrea Johanna Myrland 1949 Sørbyen
36. Dagfinn Taraldsrud 1972 Biri
37. Undis Scheslien 1949 Nordbyen
38. Marit Lundgård Sveum 1959 Snertingdal
39. Hans Anton Aarnes 1979 Vardal
40. Reidar Aas 1952 Biri
41. Maiken Fossumstuen Grøterud 1993 Sentrum
Gode skular over heile verda
Den 24. januar er den internasjonale dagen for utdanning. Heime i Noreg er ein god skule det viktigaste me kan gjera for å få ned sosiale skilnadar. Gode skular i hele landet med fleire lærarar og eit styrka lag rundt eleven er nøkkelen. Samstundes må me bidra internasjonalt for at fleire barn og unge i verda skal få utdanna seg.
Forsvar og beredskap i hele Norge
Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2023 prioriterer derfor nasjonal trygghet. Samtidig skal vi stille opp for Ukraina i en krise som allerede har fått store sikkerhetspolitiske, økonomiske og humanitære konsekvenser, skriver Bengt Fasteraune.
Valgkomiteens innstilling til Fylkestingsvalget i Innlandet 2023
Nominasjonskomiteen for Hedmark og Oppland Senterparti er ferdig med sin innstilling til listeforslag i forbindelse med fylkestingsvalget i Innlandet 2023. Det er en enstemmig komite som stiller seg bak innstillingen, som skal behandles av felles nominasjonsmøte for Oppland og Hedmark Senterparti 12. november 2022.
