Aktuelt

I dag er det 50 år siden folkeavstemningen om norsk medlemskap i EF i 1972. Dette er en dag å feire! Både i 1972 og seinere i 1994 sa et flertall i folket «nei» til medlemskap i EU, skriver Marit Arnstad.

Å sørge for innbyggernes trygghet er statens viktigste oppgave. Styrket beredskap og økt forsvarsevne er en hovedsatsing for Senterpartiet, skriver Senterpartistatsrådene Mehl, Borch og Gram.

- Målet til Senterpartiet er at vi igjen skal ha rikelig og rimelig kraft tilgjengelig for folk og næringsliv. Det krever at vi både løser de umiddelbare problemene uten å skape nye, og at vi tenker langsiktig rundt løsninger og politikk, sa Wilfred Nordlund i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

- Dagens krise krever også langsiktige løsninger. Vi trenger mer kraft og økt nasjonal kontroll som gir forutsigbarhet og trygghet, sa Ole Andre Myhrvold i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

- Energisituasjonen og krigen i Europa har satt oss i en krevende situasjon. Mange husholdninger og bedrifter i Sør-Norge sliter med store strømkostnader. Det er på mange måter et paradoks. Vi opplever press i økonomien og et høyt forbruk samtidig som mange er veldig sårbare for strømpris og andre levekostnader sa Marit Arnstad i stortingsdebatten om kraftsituasjonen.

Regjeringen foreslår å øke strømstøtten til idrett og frivillighet til 90 prosent over 70 øre per kWt i perioden oktober 2022–desember 2022.

For å sikre norsk matproduksjon, styrkes strømstøtten for landbruket. Dagens øvre grense på 20.000 kWt per måned økes til 60.000 kWt. Ordningen gjelder ut året - fra og med oktober og ut desember. Bøndene får en månedlig utbetaling. For veksthusnæringen videreføres den eksisterende ordningen uten maks-tak.

Vi har skyhøye kraftpriser, rekordlav arbeidsledighet og en altfor stor prisvekst i økonomien vår. På samme tid står mange av bedriftene våre i en svært vanskelig situasjon. Derfor lanserer regjeringa strømtiltak og en kompensasjonsordning for bedrifter som belønner energieffektiviseringstiltak. Ordninga er viktig for å styrke konkurransekrafta til bedriftene våre, redusere kraftbehovet og holde arbeidsledigheten nede, skriver Nordlund og Myhrvold.

Vi bør spise mer norskprodusert mat. Derfor utfordret jeg nylig meg sjøl til å lage ei uke med middagsretter med hovedsakelig norske produkter. Det var ikke vanskelig å få til, men litt hardt å velge, så verken ertesuppe med svineknoke og rotgrønnsaker eller kjøttkaker og kålstuing ble med, men variert, sunt og godt vil jeg påstå at det ble, skriver Kathrine Kleveland.