Sikker tilgang på energi er avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere. Rikelig tilgang på ren og rimelig energi er også nødvendig for å kunne ta vare på norske arbeidsplasser, norsk industri og den norske velferdsstaten. Utviklingen i det europeiske energimarkedet etter Russlands invasjon av Ukraina og politisk styrt avvikling av stabil produksjon uten at nye alternativer er på plass har gitt energikostnader som ikke er bærekraftige for hverken husholdninger eller næringsliv. At norske folkevalgte styrer energipolitikken i Norge – altså sikrer nasjonal kontroll over den – er avgjørende for å kunne bevare tilliten mellom folket og folkevalgte i Norge.
Regjeringen har derfor fortløpende tatt grep for å avhjelpe situasjonen gjennom direkte støtte til husholdninger og utsatte næringer, frivillighet og kirka, fastprisavtaler for næringslivet, krav til magasinfylling og andre reguleringer som sikrer forsyningssikkerheten i Norge. En slik politisk fastsatt pris er et sterkt uttrykk for folkevalgt kontroll. Dette er bra, men mer må gjøres i tiden som kommer. Det er nødvendig å få mer kontroll på strømprisene både for husholdninger og næringsliv. Det må særlig i det korte bildet vurderes nye tiltak for næringsliv i høyprisområder, blant annet gjennom å instruere Statkraft til å tilby bedre fastprisavtaler.
Norge er midt i en stor omstilling som følge av en bred politisk enighet om å redusere klimagassutslippene våre, og dermed bruken av fossil energi i norsk økonomi. Dette vil innebære et stort behov for mer av alle former for fornybar energi og energieffektivisering, men tilgang på mer elektrisitet vil stå i en særstilling. Staten må sikre gode økonomiske incentiver for ENØK-tiltak. I 2020 var norsk økonomi i overkant av 50% fornybar[i]. Tilgang på fornybar energi kommer til å være det som bestemmer hastigheten på omstillingen om vi skal ta vare på arbeidsplasser og verdiskaping. Grunnet store investeringer i fornybar energiproduksjon som kom som en konsekvens av Senterpartiets forrige regjeringsdeltakelse har Norge i dag et overskudd på kraft i et normalår. Framskrivinger[ii] sier imidlertid at dette overskuddet kan være borte på grunn av energiomstillingen og økt forbruk allerede i 2027. Det vil derfor være behov for nye, store investeringer i produksjon, strømnett og energieffektivisering så fort som mulig, med mindre vi vi skal belage oss på å importere kostbar kraft fra utlandet. Tilstrekkelig balanse mellom produksjon og forbruk er en forutsetning for nasjonal kontroll i energipolitikken og akseptable priser. Det er nødvendig med prioritering og styring etter objektive og forutsigbare kriterier for hvilke prosjekter som skal realiseres i hvilken rekkefølge.
Havvind er den energikilden som virker lettest tilgjengelig med store nok volum i tillegg til det potensialet som ligger i bio, vind, sol og vann på fastlandet og omfattende energieffektivisering. Et svært viktig grep for å få til dette var regjeringens vedtak om at utbygging av havvind på feltene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skal skje med kabel til fastlandet, og ikke med kabler som også er knyttet til kontinentet (hybridkabler). På denne måten blir denne utbyggingen et viktig bidrag til å bedre den nasjonale kraftbalansen. Det må likevel gjøres mer for å få enda mer havvind inn i det norske kraftsystemet raskere. En hovedoppgave for staten er å sikre at det er tilgang til nok kraft.
Nye, grønne industriinitiativer og elektrifisering av sokkelen vil kreve ny kraft. Det må derfor bli en nasjonal prioritering om hvordan etterspørselen etter strøm skal dekkes opp. Senterpartiet vil ikke gå inn for løsninger som svekker forsyningssikkerheten i det landbaserte kraftsystemet eller løsninger som direkte eller indirekte driver opp prisene i det norske strømmarkedet. Planene om å elektrifisere Melkøya med strøm fra dagens nett må derfor stanses da dette setter en effektiv stopper for annen industrietablering og opprettelse av arbeidsplasser i hele Troms og Finnmark. Equinor sin søknad om konsesjon for å elektrifisere LNG-fabrikken på Melkøya må avvises. Nettutbygging må sees i sammenheng med utvikling av ny industri for å være i forkant av flaskehalsproblematikk i linjenettet.
Senterpartiet erkjenner de dilemmaer som ligger i hensynet mellom ytterligere kraftproduksjon og vern av natur. Med unntak av solceller på tak og jordvarme har alle former for fornybar energi en konsekvens for naturen og for de som bruker naturen som grunnlag for urfolks kulturutøvelse, næring og friluftsliv. Utbygging av fornybar energi kan være konfliktfylt. Men det er i avveiingen mellom ulike samfunnsinteresser at politikken og demokratiske prosesser blir viktigst. Som utgangspunkt mener Senterpartiet at hensynet til reduksjon i klimagassutslippene samtidig som vi sikrer grunnlaget for verdiskaping og velstand må veie tungt.
Det har også vært en tydelig kobling i Norge mellom bruk av natur til energiproduksjon og tilgang på energi til husholdninger og næringsliv som har gitt utbygginger legitimitet. Denne må i alle tilfeller opprettholdes og styrkes. Vi må ha en utvekslingsstrategi med andre land og ikke en eksportstrategi for strøm. Senterpartiet har i regjering sørget for at det ikke skal bygges noen nye kabler ut av Norge. For å hindre ytterligere avgivelse av norsk suverenitet over norsk energipolitikk, sier Senterpartiet nei til EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet er mot å gi makt over norsk energipolitikk til EU. Videre vil vi at formålsparagrafen til Energiloven skal utvides til også å gjelde forsyningssikkerhet.
Det er også behov for mer kunnskap om nye energikilder som kan bli relevante i fremtiden. Vi ser at flere land rundt oss igjen satser på kjernekraft for å sikre forsyningssikkerhet og stabilitet i energisystemene sine. Området ser ut til å være i utvikling med ny teknologi og nye konsepter, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til atomsikkerhet, avfallshåndtering og kostnad. Per dato har vi sannsynligvis hverken kompetanse, regulatorisk rammeverk eller et ordentlig kunnskapsgrunnlag til å gå nærmere inn i et slikt ordskifte utover det rent konseptuelle. Det vil uansett ta lang tid. Senterpartiet mener tiden er inne for å hente inn mer kunnskap og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor området. Regjeringens satsing på kjernefysikk og kjernekjemi i 2022 var en god start. Som nasjon vil vi uansett måtte forholde oss til dette, og følgelig har vi behov for kritisk kompetanse på området. Herunder om dette er en sikker og god løsning.