– Kommunene må få penger til å ansette flere fastleger

I dag ble evalueringen av fastlegeordningen overlevert til helseminister Bent Høie. Helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe i Senterpartiet mener evalueringen understreker at det haster å gi kommunene penger til å ansette flere fastleger.

– Evalueringen viser at Fastlegeordningen er underfinansiert og at den har vært det lenge. Kommunene må få penger til å ansette flere fastleger allerede i statsbudsjettet for 2020. Dette haster – vi kan ikke vente til neste år på regjeringens handlingsplan. Det nytter ikke å redusere arbeidspresset hvis ikke vi får flere fastleger. Evalueringen viser en populær og viktig ordning i krise. Flere av tiltakene har Senterpartiet allerede foreslått, og vi etterlyser handling nå, sier Toppe.

Allerede i 2017 fremmet Senterpartiet følgende forslag på Stortinget:

- Legge frem en opptrappingsplan for å få opp antallet fastleger
- Redusere lengden på listene til fastlegene
- Gjøre prosjektordningen ALIS – der allmennleger i spesialisering får tilbud om fastlønn – til en nasjonal ordning

– Fastlegekrisen er politisk skapt, og det er helseminister Høie sitt ansvar. Senterpartiet har lenge advart mot at sykehusene har fått lempe stadig flere oppgaver over på kommunehelsetjenesten, uten at det følger med ressurser til kommunene. Vi mener dette er mye av grunnen til at fastlegene nå melder om et uhåndterbart arbeidspress, og at man dermed sliter med å rekruttere fastleger. Dette bekreftes av evalueringen i dag, som fastslår at samhandlingsreformen er én av hovedårsakene til fastlegekrisen, sier Toppe.

– Dagens regjering har ikke fulgt opp samhandlingsreformen etter intensjonen. Det var ikke meningen at dette skulle være en sparereform for sykehusene – der de kunne legge ned sengeplasser, kutte i liggetider og legge ansvaret over på kommunene. Fastlegekrisen er bare ett av symptomene på en stor systemkrise i hele helsetjenesten. Det betyr at vi trenger en helhetlig ny helsepolitikk, som også må se på økonomien og styringen av sykehusene. Hvis ikke risikerer vi at hele helsetjenesten bryter sammen. Senterpartiet har foreslått å evaluere samhandlingsreformen for å sikre at den fungerer etter hensikten. Det har regjeringen avvist.

Fastlegeevalueringen konkluderte også med at fremtidens leger ønsker seg en trygg arbeidssituasjon som kan kombineres med familieliv og fritid. Blant medisinstudenter og nyutdannede leger hadde det store flertallet (82 prosent) foretrukket å jobbe i fastlønnede stillinger under allmennlegespesialiseringen. Etter ferdig spesialisering foretrakk like mange å jobbe i fastlønnede stillinger som å jobbe som selvstendig næringsdrivende (37 prosent). Til sammenligning var det ved utgangen av 2017 bare rundt fem prosent av fastlegene som jobbet i fastlønnede stillinger, viser tall fra Helsedirektoratet.

 – Det viser at det er behov for mange flere fastlønnede spesialiseringsstillinger for allmennleger. Vi må ta på alvor at såpass mange ønsker å jobbe i fastlønnet arbeid også etter at de er ferdig spesialisert. Senterpartiet har foreslått å opprette 200 nye turnusstillinger (LIS1) for nyutdannede leger, og at flere av disse stillingene kobles til spesialiseringsstillinger for allmennleger i kommunene (ALIS). Disse spesialiseringsstillingene kan opprettes i de kommunene som har størst utfordringer med rekrutteringen. Da kan man gå rett over i arbeid som fastlege etter at man er ferdig med turnustjenesten. Også dette har regjeringspartiene stemt imot.