Den norske abortloven er et skjørt kompromiss i et krevende landskap. Grunnleggende verdier veies mot hverandre med aksept for at abort rommer etiske dilemmaer. Både kvinnens rett til å bestemme over eget liv og respekten for fosterets liv må balanseres. Vårt utgangspunkt er at fosteret har egenverdi og rettigheter. Men vi tror at det ikke finnes bedre vern for fosteret enn det kvinnen selv gir. Land uten selvbestemt abort har høye aborttall - og en «turisme» ingen er tjent med. 

Tjent med å la loven ligge
Vi er tjent med å la dagens abortlov ligge. Uavhengig av hvilken livssituasjon og hvilket barn du venter: gravide trenger et samfunn som viser at det har plass til alle. La oss heller fokusere på politikken som trengs for å sikre dette: økonomiske støtteordninger, studentvelferdsordninger, omsorgslønn og pleiepenger, og ikke minst, avlastning. Det dreier seg om å oppfylle grunnleggende rettigheter og trygghet for at velferdssamfunnet sikrer et verdig liv - ikke en kontinuerlig kamp mot systemet.

Vi skal gå i 8. mars-tog i år, for første gang. Vi er feminister som ikke tidligere har søkt til 8. mars-toget som naturlig arena for vårt politiske engasjement, men høsten 2018 endret det. Vår parole vil være «Abort er ikke et forhandlingskort». Vi ønsker å markere at lovendring er en blindvei som allerede har bidratt til å ødelegge diskusjonsklimaet. Utspillet og debatten i høst har gjort det vanskeligere å diskutere og finne løsninger på tvers av politiske skillelinjer. For ikke alle spørsmål er svart eller hvitt. Noen saker egner seg ikke for raske utspill og avtaler på bakrommet. I verste fall kan den langsiktige konsekvensen av en slik uansvarlig utspillspolitikk bli en liberalisering vi ikke ønsker. 

Kortsiktige gjennomslag
Vårt utgangspunkt er dette: I denne typen saker bør veien videre aldri bestemmes ved at et lite mindretall overstyrer et flertall. Den bør ikke bestemmes ved at maktpolitiske hensyn overstyrer politiske partiprogrammer for å sikre kortsiktige politiske gjennomslag. Det bør heller ikke skje ved at slike gjennomslag ikke har forankring verken i Stortinget eller i folket. Da omstøtes de i neste omgang. 

Samfunnet er ikke tjent med skyttergravskrig om abort. Vi er tjent med en åpen og respektfull dialog. For abort er ikke et forhandlingskort. 

(Kronikken har tidligere vært publisert i Vårt Land.)