Meny
Arbeidsutvalget i Senterpartiet på landsmøtet på Lillehammer 6. juni 2021

Goder og byrder må fordeles rettferdig – også i klimapolitikken

Muligheten for å fortsatt leve gode liv i Norge og i verden i framtida forutsetter at vi klarer å få klimaendringene under kontroll, skriver Trygve Slagsvold Vedum, Ola Borten Moe og Anne Beathe Tvinnereim i dette innlegget.


 

- av Trygve Slagsvold Vedum, leder for Senterpartiet, Ola Borten Moe 1. nestleder i Senterpartiet og Anne Beathe Tvinnereim 2. nestleder i Senterpartiet
 

For å få til det må vi kutte utslippene våre. Det er vi alle enige om. Men vi må samtidig skape nye arbeidsplasser – og som på alle andre politikkområder må goder og byrder fordeles rettferdig, uavhengig av inntekt eller hvor i landet man bor.

Norge skal kutte utslipp nasjonalt. Med våre økonomiske muskler og rike naturressurser må vi på samme tid utvikle industri, teknologi og materialer som framtidssamfunnet trenger, og som vi kan eksportere til andre land.

For å finne ut hva vi skal leve av i morgen, er det lurt å se på hva vi har levd av i århundrer her i landet: Forvaltning av natur. For natur er ressurser. Ressurser som varer evig, så lenge vi bruker det klokt. Vannkrafta fra fossefallene våre har i over hundre år vært bærebjelken i norsk industri.

Senterpartiet mener at veien til norske utslippskutt går gjennom de som har kjeledressen på. Derfor må vi sikre nasjonal kontroll over naturressursene våre, og bruke billig og klimavennlig kraft til å skape et nytt, norsk industrieventyr. Norge er også et skogland. Skog som vokser fanger CO2, og i dag fanger norsk skog omtrent halvparten av klimagassene vi slipper ut.

Derfor vil Senterpartiet plante mer skog og bruke skogen vi allerede har enda bedre. I tillegg må vi satse tungt på biodrivstoff. Sammen med et CO2-fond for næringstransporten vil det bidra til å redusere utslippene fra transportsektoren.

Som i all annen politikk må vi bruke staten aktivt. Staten, fylkene og kommunene kjøper hvert år inn varer og tjenester for over 500 milliarder kroner. Det er enorme summer. Vi mener det må stilles langt strengere klimakrav i offentlig pengebruk.

Å stille tydeligere krav til lave utslipp og miljøvennlige varer vil gjøre at flere norske bedrifter kan vinne anbudskonkurransene, og vi kan få ned utslippene ved å bruke trevirke og andre varer fra Norge. Samtidig vil flere norske, klimavennlige varer komme på markedet - og det vil sørge for at norske bedrifter utvikler ny teknologi som vil være attraktiv i utlandet.

Det vi i Senterpartiet derimot ikke er med på, er en klimapolitikk som legger opp til at det skal bli større forskjeller mellom folk. Senterpartiet mener at det er urettferdig at de som har minst å rutte med skal betale like mye av byrden for nødvendig omstilling som de aller rikeste.

I klimapolitikken, som ellers i samfunnet, ønsker Senterpartiet en politikk som tar geografiske og sosiale hensyn. Vi som samfunn skal sørge for at alle løfter etter evne. Dette prinsippet har bygd, og skal fortsatt bygge det Norge vi er så glade i. Derfor sier vi nei til en flat tredobling av CO2-avgiften. Vi mener det er noe unorsk å legge opp til en voldsom avgiftsøkning som garantert vil ramme enkelte grupper i samfunnet. For en direktør med halvannen million i lønn utgjør det kanskje ikke så mye, men for en enslig forsørger med 400.000 kroner i året vil det svi.

Vi er alle er enige om klimamålene. Men at ulike politiske partier har ulike løsninger for hvordan vi skal komme dit, kan neppe være noen stor overraskelse. Vi mener at en klimapolitikk som ikke er rettferdig og som ikke har bred støtte i befolkningen i hele landet, ikke vil stå seg over tid. Verdier må skapes før de skal fordeles, og samfunn må omstilles, ikke nedlegges. Dette er Senterpartiets linje i klimapolitikken.