Senterpartiets målrettede satsing på næringsliv og samferdsel vil skape ny optimisme i distrikts-Norge. Etter fem år med sentralisering og budsjettkutt er det på tide å gi næringsliv, lokalpolitikere og folk flest trua tilbake på at hele landet skal nyte godt av nasjonal politikk, skriver Willfred Nordlund.
- av stortingsrepresentant Willfred Nordlund, Senterpartiet
1 mrd. ekstra til opprusting av fylkesveiene og 500 mill. kroner til distrikts- og regionalpolitikk er blant hovedsatsingene i Senterpartiets alternative budsjett for 2019, som ble lagt frem 12. november.
Fylkesveiene er nedslitt og det trengs mange ti talls milliarder for å ta igjen etterslepet. Vi har 44.000 km. fylkesvei og 10.000 km. riks- og motorvei. Fylkeskommunene eier altså det meste av veiene våre, men gis ikke mulighet til å holde dem ved like. Næringslivet taper store penger gjennom tidstap og slitasje på transportmateriell på grunn av dårlige veier og trafikksikkerheten svekkes.
Alt for mange i distriktene risikerer liv og lemmer på grunn av elendig veistandard og rasfare. Regjeringens svar er å omprioritere 100 mill. kroner innenfor en bevilgningsramme til fylkene som holdes uendret. Altså ingen friske penger til formålet! Senterpartiet setter av 1 mrd. kroner som start for å få på plass et spleiselag med fylkeskommunene for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet og 100 millioner kroner til rassikring. Senterpartiet bevilger også 200 mill. kroner til båt- og ferjedrift for å gi kystfylkene mulighet til omlegging til mer miljøvennlig materiell uten nedlegging for å betale økte kostnader.
1,4 mrd. kroner er allerede forsvunnet og for 2019 tar regjeringen ytterligere 223 mill. kroner av bevilgningene til distrikts- og regionalutvikling. Fylkeskommunenes innsats sammen med Innovasjon Norge, SIVA, regionale næringsfond og kommunene er mer enn halvert i de fem årene som er gått siden regjeringen Solberg overtok makten. Regjeringen sier i den nylig framlagte oppgavemeldingen at fylkeskommunene skal styrkes som næringspolitisk aktør. Realiteten blir motsatt siden mulighetene til å støtte næringsliv og gründere i distriktene reduseres år for år.
Senterpartiet foreslår i sitt budsjett å øke bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk med 500 mill. kroner. I tillegg styrker Senterpartiet Merkur-programmet, som støtter etablering av dagligvarebutikker, bensinstasjoner og lokale bokhandlere i befolkningssvake områder, med 10 mill. kroner.
Det er ikke bare Senterpartiet som har kjempet mot nedbyggingen av bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken. Fylkeskommunene har protestert sammen med Kommunenes Sentralforbund. Regjeringen har vendt det døve øret til. Etter år med nye kutt skal nå fylkeskommunene få overta ansvaret i følge oppgavemeldingen som Stortinget behandler før jul. Ansvaret for dårlig distriktspolitikk på grunn av manglende mulighet til samarbeid med og støtte til næringslivet, skyves over på fylkene. Senterpartiets budsjett for 2019 vil gi fylkeskommunene både oppgavene og virkemidlene for å utvikle nye arbeidsplasser og et sterkere næringsliv i distriktene.