Norge -et lite stykke Kina?

Det pågår daglig utenlandske oppkjøp av norsk infrastruktur og kunnskapsbedrifter. Det er særlig bekymringsfullt at Kina og Russland er svært aktive i å kjøpe opp norske verdier i Norge.

Leserinnlegg i Nettavisen 9. september

Under Statsråd Lehmkuhl minutt for minutt formidlet Vebjørn Sand stemmen til de mange heltene han har malt på Roseslottet: Vi må aldri ta friheten for gitt!

Likevel pågår daglig utenlandske oppkjøp av norsk infrastruktur og kunnskapsbedrifter. Det er særlig bekymringsfullt at Kina og Russland er svært aktive i å kjøpe opp norske verdier i Norge. I tillegg medfører EU-direktiver at vi mister nasjonal kontroll over vitale deler av norsk jernbane og energiproduksjon/distribusjon.

Kontroll på kritisk infrastruktur og teknologi gir makt. Makten kan misbrukes når maktinnehaverne bestemmer. Hvorfor ønsker ikke regjeringen å løfte en finger?

Senterpartiets Emilie Enger Mehl løftet det russiske oppkjøpet av Bergen Engine på Stortinget, og bidro til at det russiske oppkjøpet ble stanset. Problemet er at dette bare er ett av mange eksempler, og dette får fortsette i rask fart! 2,5 år etter at ny sikkerhetsloven trådte i kraft er fortsatt ikke de skjermingsverdige verdiene utpekt etter sikkerhetsloven. Dette medfører at vi heller ikke får identifisert virksomheter som understøtter disse verdiene, slik at vi kan forhindre utenlandsk oppkjøp.

Dette Stortingsvalget burde handle om hvordan vi sikrer eierskap til våre viktigste verdier i landet vårt. For sikkerhets skyld foreslår nå Høyre å flytte Oljefondet ut av Norges Bank, altså fjernere fra politisk styring i Norge. Høyre ønsker minst mulig statlig eierskap, som har vært en viktig forutsetning for å sikre felleskapet inntekter fra norsk petroleumsvirksomhet. Vi hadde neppe hatt et Oljefond på dagens størrelse uten et operativt statlig oljeselskap.
I tillegg har Høyre det travelt med å få plass en handelsavtale med Kina. Kina har blitt en stormakt nettopp på grunn av at vi i Europa handler deres varer til en kortsiktig gevinst, mens vi lar arbeidsplassene våre bli utkonkurrert. Dette er ingen bærekraftig politikk for oss, heller ikke klimavennlig med langtransporterte varer. Det bedrer heller ikke Norges situasjon at Regjeringen har inngått den såkalte "Brende-erklæringen" med Kina som forplikter Norge til å respektere Kina sine interesser, uavhengig hvor de interessene måtte være.

En særlig utfordring som vi står overfor nå er å sikre fellesskap en andel av inntektene fra den nye olja vår gjennom det grønne skiftet: Blant annet batterifabrikkene og hydrogenfabrikken som nyttiggjør seg billig og grønn norsk kraft. Her er Kina svært aktive med oppkjøp og investeringer. Nylig kjøpte eksempelvis Kina opp Eltek, en norsk teknologibedrift i Drammen. Eltek er ledende på styringssystemer av infrastruktur som jernbane og energiproduksjon. Plutselig ble det et heleid kinesisk selskap med kinesere i styret.

Videre har vi et selskap ved navn China Communications Construction Company Norway (CCCC). De har et investeringsbudsjett på størrelse med Norges oljefond og tar mange oppdrag for Norske veier. De kan påta seg mye større prosjekt med høyere risiko enn store norske entreprenører. De har allerede overtatt norsk kritisk kompetanse vedrørende bro- og veibygging fra bl.a. Statens vegvesen. Dette betyr at norske selskaper og kompetanse blir utkonkurrert av kinesiske aktører. Når de benytter norske underleverandører er det også stor risiko for at de hentes ut informasjon fra norske virksomheter. Dette kan eksempelvis være norske entreprenører og konsulentfirma som har hatt oppdrag med samfunnskritiske infrastrukturer og funksjoner i Norge. Det oppnås tilgang på sensitiv informasjon gjennom inntrenging i Sharepoint-løsninger. Innsamling av slik informasjon over tid gir god etterretningsinformasjon til myndighetene i land som vi normalt skjermer slik informasjon mot. I dag forenkler vi altså tilgang på skjermingsverdig informasjon som følge av ren naivitet. Dette får foregå nå og vil eskalere videre, så lenge de andre partiene ikke forstår hvilken langsiktig konsekvens denne utviklingen vil få for nettopp friheten vår -som vi ikke kan ta for gitt.

I Sp forstår vi alvoret og ønsker umiddelbar politisk handling, blant annet gjennom en aktiv bruk av sikkerhetsloven. Norge trenger et regjeringsskifte hvor Sp har et tyngdepunkt. Du kan bidra til dette gjennom din stemme 13. september!

Sigbjørn Gjelsvik, 1. kandidat

Else Marie Rødby, 2. kandidat

Kari Mette Prestrud. 3.kandidat