Å sikre Norges befolkning og næringsliv tilgang på strøm produsert i Norge - på fornybare ressurser, skal prioriteres. Gjennom det grønne skiftet legges opp til økt elektrifisering, og kraftbehovet vil derfor øke i årene som kommer.
Denne vinteren har vist oss meget store svakheter grunnet manglende styring av kraftmarkedet. Størrelsen på strømregningene til privathusholdninger og næringsliv slik vi ser det vinteren 2021/2022 er uholdbar. Strømstøtte er en nødløsning som et strakstiltak, men er en uholdbar løsning på sikt. Det viktige framover er hvordan vi kan ha forutsigbare lave strømpriser og sikker forsyning av ren grønn kraft.
Elektrisk kraft er en strategisk ressurs og et felles gode på linje med rent vann. Elektrisk kraft vil vi ha nasjonal styring på, og kan ikke sammenlignes med andre varer som kan håndteres av markedet alene. Høye kraftpriser vil føre til økte produksjonskostnader i næringslivet, redusert konkurransekraft og lavere kjøpekraft for landets innbyggere.
I Norge produserer vi gjennomsnittlig i overkant av 140 TWh i året, og har et forbruk på 130-135 TWh. Vi produserer altså mer strøm enn vi forbruker, og kan således eksportere litt kraft til et Europeisk marked via mellomlandskabler.
I Norge er ca. 97% av kraftproduksjonen basert på fornybare ressurser, nesten 90% av dette er vannkraft. Disse produksjonene er væravhengig, og vil variere fra år til år, periode til periode. Det må gjøres en helhetlig gjennomgang på Norges tilknytning til et internasjonalt kraftmarked, med formål om å sikre en stabil og rimelig kraftpris til landets innbyggere og næringsliv.
For å sikre forsyningssikkerheten for energi må vi også øke kapasiteten i vann kraftproduksjonen. Mange av vannkraftverkene i Norge ble bygd for over 50 år siden, og har et stort opprustingspotensial. Turbinopprustning på kraftverk med størrelse over 10 MW vil alene gi en teoretisk produksjonsøkning på 4,4 TWh. Det totale potensialet på opprustning av eksisterende kraftverk sies å være på ca. 7 TWh.
Solkraft er en ren, lett tilgjengelig og uuttømmelig energikilde som kan bidra til å jevne ut svingningene i vannkraftproduksjonen. Det må derfor gis betydelig økt og forenklet støtte til utbygging av solenergi. Det teoretiske potensialet for årlig kraftproduksjon fra solceller på norske tak på hele 30 terawattimer (TWh). Det tilsvarer om lag 20 prosent av norsk kraftproduksjon i et normalår.
Skogen er den største kilden til produksjon av bioenergi i Norge. Mest vanlig er direkte forbrenning av ved, flis og pellets til oppvarming. Potensialet for økt bruk av tre til bioenergiproduksjon er stort. Hogsten er nemlig langt lavere enn tilveksten. Totalt har norske drivverdige skoger et potensial for å bidra med 29 TWh energi i året.
Et land med så stort energipotensiale må kunne tilby sine innbyggere stabile lave strømpriser, og forsyningssikkerhet fra egne energiressurser.
Hedmark Senterparti vil:
- At Norge må reforhandle sine internasjonale avtaler slik at vi får nasjonal kontroll over energimarkedet.
- Øke produksjonen av fornybar energi i Norge. Det skal satses på både bioenergi, vannkraft, havvind, berg-, jord-, og solenergi.
- Gjennom økt forsyningssikkerhet fra egen produksjon gjøre oss mer uavhengig av et Europeisk marked.
- At det må gis betydelig økt og forenklet støtte til utbygging av solenergi.
- Økt satsing på bioenergi som energikilde.
- Arbeide for en forpliktende investeringsplan for å oppruste eldre kraftverk.
- Sørge for at rimelig grønn kraft fortsatt skal være et av våre fremste konkurransefortrinn for næringslivet. Den fordelen må vi beholde i all framtid.
- Være tydelig på at SP utarbeider en ny energipolitikk som sikrer betydelig lavere strømpriser framover.
- Ha en storstilt satsning på energieffektiviseringen som bygger opp under målet om 10 TWh energisparing i bygg innen 2030.
Vedtatt av fylkesårsmøtet til Hedmark Senterparti 2022