Meny
Bli medlem

Det var god stemning og godt frammøte på felles årsmøte med Vestfold Senterparti

Sist endret: 27.09.2020 #Telemark

Etter årsmøtet har styret følgjande samansetning:

 Fylkesleiar Olav Urbø, Tokke, ikkje på val

1.nestleiar: Åslaug Sem-Jacobsen, Notodden. Forslag: Attval , 2år
2. nestleiar: Heidi Herum, Bamble, ikkje på val
Studieleiar: Kari-Anne Nordbø, Nissedal,ny 2 år
Styremedlem: Borgar Kaasa, Midt-Telemark, attval, 2 år
Styremedlem: Bjørn Sverre Sæberg Birkeland, Tinn, ikkje på val
1.varamedlem: Kristian Leerstang Sørensen, Porsgrunn, 1 år (fast møtande)

2.varamedlem: Tone Dale Solvang, Tokke, 1 år

3.varamedlem: Trine Larsen Østenå, Kviteseid, 1 år

4.varamedlem: Anne Kristine Grøtting, Porsgrunn, 1 år 

I tillegg møter:

Terje Riis-Johansen, gruppeleiar fylkestinget

Odin Dybdahl Aarlid, leiar Telemark Senterungdom

Torunn Brukåsa Kleiva som leiar av Telemark Senterkvinner

Årsmøtet vedtok følgjande resolusjonar:

1.TELEMARK SENTERPARTI VIL STYRKE DE PÅRØRENDES RETTIGHETER
 

Vi trenger nye løsninger for å løse framtidas omsorgsbehov, da de pårørende forventes å skulle bidra med halvparten av hjelpen til sine syke og eldre uten at dette blir tilstrekkelig verdsatt. Et tiltak er å gjøre pårørende til part, både som individer, og som gruppe. De bør få plass i ulike råd i kommunene og det bør opprettes pårørendeutvalg i institusjoner som sykehjem og boliger med eget mandat.

Det må gjøres en gjennomgang av ytelser og rettigheter, lover og forskrifter så disse blir tydelige og er sammenhengende. Kommunene må avklare hva de pårørende kan og vil bidra med, uansett diagnoser og tilstander.Vi bør innføre samarbeidsavtaler mellom pårørende og kommunene som jevnlig evalueres.

Selv om dette vil koste penger, tror vi at det blir dyrere å la være. Kostnadene har vi i dag i form av sykefravær, i produksjonstap i næringslivet og i tap av tid for å få hjelp og bli tatt på alvor. Ved å tenke pårørenderegnskap, vil det gå fram at innsatsen fra pårørende skaper inntekter som overstiger kostnadene. Myndighetene har ikke tatt jobben med å tallfeste dette, vi har frivillighetsregnskap men ikke pårørenderegnskap. Dette må på plass for å ivareta de pårørende som de mest frivillige av alle. Først når verdiskapningen blir synlig, kan pårørende bli en likeverdig part som kan fortsette med å bidra med halvparten av omsorgen.   

Vi ønsker å etablere større forståelse og bedre rammebetingelser for pårørendes omsorg i arbeidslivet.  Oppgavene er et samfunnsbidrag på linje med det å få barn og bør handteres med samme alvor.

Pårørendeoppgavene og -kravene vil øke. Det er et tak på hva stat og kommune kan yte. Som et resultat av det får vi kortere sykehusopphold og kommunene sparer ved å la de eldre bo hjemme lengst mulig. Dette passer dårlig inn i vår nye hverdag. Vi har ikke lengre hjemmeværende som kan hjelpe syke og eldre og må klemme denne oppgaven inn i et allerede travelt liv.

Vi er nødt til å ta pårørendeinnsatsen mer på alvor i fremtiden, det forventes at den yrkesaktive befolkningen skal bidra med halvparten av hjelpen til sine syke og eldre, dette vil ikke fungere uten tiltak.


2 - Tungtvannskjelleren på Rjukan må statlig finansieres, -for å bevares


Tungtvannskjelleren på Rjukan må statlig finansieres, -for å bevares
Den verdenskjente krigshistorien «Kampen om tungtvannet» fant sted på Vemork (Rjukan), og 27. februar, 1943 aksjonerte 11 unge norske soldater («Gunnerside»). Dette førte til at «tungtvannsfabrikken ble sprengt» og tungtvannscellene ødelagt, uten at et eneste skudd ble løsnet, -uten at et eneste liv gikk tapt.

Hydrogenfabrikken ble revet i 1977, og kjelleren ble begravd under tonnevis med bygningsmasse og jord. Men i oktober 2017 ble kjelleren gravd fram igjen, og et viktig internasjonalt industri- og krigsminne ble funnet i forbausende god stand.

Norsk industriarbeidermuseum (NIA) har planer om å bygge et museum over kjelleren, slik at publikum ikke bare får kjennskap til historien, men også at de fysisk kan oppleve kjelleren der den verdenskjente aksjonen fant sted. Museumsbygget er anslått til å koste rundt 60 millioner, og NIA har bare en delvis finansiering så langt. Statlig finansiering har ikke blitt lagt inn i statsbudsjettet, hverken for 2018 eller 2019.

Det har allerede kostet 1,7 millioner for å sikre kjelleren mot klimatisk forvitring, som i verste fall fører til ødeleggelse av et verdenskjent krigsminne.

Tungtvannssabotasjen regnes fortsatt som en av de mest vellykkede aksjonene i krigshistorien i vårt eget land, men også internasjonalt. Derfor er det et nasjonalt ansvar å sikre gjenværende bygningsmasse, ved å bygge dette under et permanent «museumstak».

Telemark Senterparti mener at regjeringen må finne finansiering for det resterende beløpet i revidert nasjonalbudsjett, eller i det minste legge dette inn i statsbudsjettet for 2020.

Tungtvannskjelleren må sikres nå!


 

3. Vi trenger et sterkt, men forbedret barnevern


Vi trenger et sterkt, men forbedret barnevern
Det norske barnevernet har en lang historie og mye å være stolt av, men der er også rom for forbedringer. Den fyldige fagrapporten «Det å reise vasker øynene» fra Helsetilsynet synliggjorde nylig at barnevernet har behov for å fornye, omstille og forbedre seg.

 

Hoveddelen av barnevernets innsats går til frivillige forebyggingstiltak, men et av Helsetilsynets funn er at tiltakene i mange situasjoner verken er betydelige nok eller tilpasset den aktuelle familien. Konsekvensen er behov for akuttiltak og som siste utvei omsorgsovertakelse, enten frivillig eller ved tvang etter Lov om Barnevern.

 

Den kommunale barnevernstjenesten står i dag sentralt for å hjelpe familier i krevende situasjoner. Telemark senterparti vil at kommunene skal satse enda mer på tidlig helsefremmende og forebyggende innsats, og at det skal skje gjennom et effektivt tverrfaglig og tverretatlige samarbeid med helsestasjon, barnehage og skole.

 

Telemark senterparti mener vi trenger et faglig sterkt og oppdatert offentlig barnevern med nok ressurser der:

-         Barnevernet involverer og samarbeider mer direkte med barn og foreldre for å finne gode tiltak og løsninger, og lar barna bli hørt i viktige avgjørelser som gjelder deres liv på kort og lang sikt.

-         Regelmessig barnevernsfaglig veiledning og oppdatering av både nyansatte og erfarne er et sentralt virkemiddel for kontinuerlig forbedring.

-         Grunnutdanninga styrkes/utvides for å gi studentene ytterligere faglig tyngde og innsikt i barnevernsarbeidet.

 

Telemark senterparti mener dette vil bidra til at alle barn og unge kan vokse opp og utvikle seg i trygge hjem og gode nærmiljø.


4. - Videregående skoler og psykisk helse

Videregående skoler og psykisk helse
Flere og flere ungdommer i den videregående skolen sliter psykisk.  Får de ikke hjelp, kan problemene for mange blir varige.

På grunn av stort fravær i videregående, har regjeringen innført strenge krav til oppmøteplikt.  Det rammer hardt mange unge med psykiske lidelser, spesielt når det dreier seg om sammensatte vansker og behov, eller vansker andre har påført dem.  Selv om syke elever i teorien får godkjent fravær på grunn av sykdom, vil mange av de som sliter psykisk, i praksis ikke ha ressurser til å komme seg til lege og dokumentere fraværet sitt.  Eleven risikerer å ikke få godkjent utdanningen, og å ikke få godkjent stipend.  Dette er vondt for den enkelte, og dårlig samfunnsøkonomi.

I dagens samfunn er det viktig å fullføre videregående.  Men ikke alle greier å fullføre på vanlige vilkår, med klasseromsundervisning og normalt oppmøte.  Ungdomstiden er en krevende del av livet.  Vansker da kan kaste lange skygger inn i voksenlivet.  Vi må ta tak i det den enkelte sliter med, og gi riktig hjelp, lett tilgjengelig hjelp og nok hjelp.  Vi har ingen å miste!   Jo flere vi kan hjelpe i denne fasen, desto flere vil kunne delta aktivt i arbeidslivet.  Og jo flere vi hjelper i denne fasen, desto flere vil komme over de vanskene de slet med, og få gode voksenliv.

·         Det bør være mulig å i større grad bruke skjønn i forhold til kravene om tilstedeværelse.

·         Elever som ikke klarer å fullføre utdanningen på grunn av psykiske lidelser, må få hjelp til å benytte seg av muligheter for godkjenning av stipend.

·         De videregående skolene må ha god dekning av helsesøster og miljøarbeider, så god at hver eneste elev vet hvor den skal henvende seg når den har det vanskelig.

·         Undervisningen må tilpasses den enkeltes behov, både med tanke på innhold, fremmøte og arbeidsformer.

·         Elever som er utagerende, må få relevante tilbud på tvers av fagetatene.

·         Trygghet er en forutsetning for læring.  Enkelte trenger undervisning på tomannshånd, i liten gruppe eller i eget hjem.

·         Fylkeskommunen har ansvar for elevenes læring, og kommunene har ansvar for helsen deres.  Det er viktig at disse samarbeider godt, og sammen tar ansvar for hver elev.

·         Vi har gode videregående skoler, men vil at de i enda større grad skal møte alles behov.

Senterpartiet ønsker en gjennomgang av fylkeskommunalt og kommunalt ansvar og regelverk, så hver eneste videregåendeelevs beste blir tatt hensyn til.  Mange i «generasjon prestasjon» sliter.  Vi skal hjelpe alle elever gjennom videregående.  Vi har ingen å miste!

-


5. - Med strøm skal landet bygges!


Med strøm skal landet bygges!
Norge er i dag en av verdens fremste produsenter av ren fornybar energi. Dette gir et unikt grunnlag for fremtidig verdiskapning og reduserte klimautslipp. Det bør derfor produseres mer elektrisk kraft i Norge.

Potensialet for økt kraftproduksjon er stort.  Dagens produksjon på om lag 150 Terrawattimer pr år vil ifølge Statnett kunne økes med 30% de kommende årene. Utbygging av vindkraft vil kunne stå for det alt vesentlige av denne veksten. Vindkraftutbygging må baseres på lokale ønsker. Havvind bør prioriteres

Årsmøtet i Telemark Senterparti mener en økt produksjon av elektrisk kraft gir formidable muligheter for Norge.

·         Det vil skape arbeidsplasser knyttet til utvikling og produksjon av strøm.

·         Det vil gi muligheter for en betydelig reduksjon av de norske klimagassutslippene.

·         Det vil sikre industri og privathusholdninger tilgang på ren energi til en akseptabel pris.

·         Det vil bidra til å utvikle en leverandørindustri som også kan være internasjonalt konkurransedyktige.

Skal vi lykkes med en slik utvikling må gode rammer for energiproduksjonen være på plass. Norge må ha full kontroll over egen kraftproduksjon. Enhver avgivelse av suverenitet på energiområdet til EU er uakseptabelt. Det må ikke bygges private utenlandskabler for overføring av strøm. Kraftutveksling må være på et nivå som står i forhold til Norske behov og interesser. Kraftutveksling må bidra til både å sikre nye arbeidsplasser i Norge, trygge forsyningssikkerheten og redusere klimagassutslippene. 

Årsmøtet i Telemark ønsker å bygge landet. Den beste måten å gjøre det på er å bruke ren norsk strøm. En overgang til økt bruk av strøm innen industri, landbruk og transport vil gi oss økt verdiskapning og reduserte klimagassutslipp. Fremtiden er elektrisk!

6.- Sykehusene i Telemark trues av helseforetaksmodellen!

Sykehusene i Telemark trues av helseforetaksmodellen!
Tilgang til sykehus og spesialisthelsetjenester er like viktig i alle deler av Norge. Sykehusene er viktig for liv og helse og bør være underlagt folkevalgte organer med lokal forankring. Foretaksmodellen egner seg ikke for styring av offentlige sykehus.

Sykehuset Telemark presses til innsparinger, det vil si nedbemanninger.  Foretaksmodellen krever «overskudd» før sykehuset kan bygge et sårt tiltrengt strålesenter og en moderne sengefløy i Skien. Notodden sykehus må ta sin del av innsparingene, ofte kalt merverdikrav, for å finansiere forbedringer i Skien.  Rjukan og Kragerø er allerede lagt ned. Sykehusene i Telemark må i tillegg være med å finansiere gigantutbyggingen i Oslo.  Det betyr en utarming av viktige helsetjenester i distriktene, og en totalt manglende demokratisk påvirkning av denne utviklingen. Foretaksmodellen er i sin natur sentraliserende, utallige små sykehus er lagt ned siden innføring av modellen i 2002.

Telemark Sp ønsker at foretaksmodellen erstattes med ordinær offentlig forvaltning. Prioritering, drift og utvikling av sykehus i Telemark bør ikke styres fra Hamar, der Helse Sør-Øst har hovedkvarter. En slik endring vil kreve overgangsmodeller, Helse Sør-Øst bør deles opp i mindre helseregioner med større nærhet til sin egen befolkning. Målet er at sykehusene ikke lenger styres etter «new public management-modeller» og at Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene har mer innflytelse på tilbudene som gis.


7.- Mobilfri skolehverdag


Mobilfri skolehverdag
Det finnes ingen nasjonale regler for hvorvidt det skal være lov eller ikke å ha med mobil i timen. Det er skoleeierne som bestemmer og eierne er den enkelte kommune, som igjen kan delegere reglementet for mobilbruk til den enkelte skole.

Forskning viser at skoler som har innført strenge regler for mobilbruk, har fått bedre faglige resultater. En annen ting er at når elever «gjemmer» seg bak skjermene er det ikke lett for skolen å fange opp hvem som blir sosialt ekskludert og hvem som sliter sosialt. Først når telefonene er borte blir dette synlig og lettere å ta tak i. Det er også et problem at elever tar bilder og film av situasjoner i løpet av skolehverdagen, som senere spres på nettet.

Altså er mobilforbud et virkemiddel for å bedre læring, fange opp elever som faller utenfor sosialt og lettere å hindre digital mobbing.

Alle skoler som har innført forbud mot mobilbruk i skoletiden, melder om positive erfaringer etter kort tid, noe flertallet av elevene også understøtter.

Argumentene for en mobilfri skole er veldig mange, og argumentene imot er veldig få.

Telemark Senterparti vil oppfordre kommunene til å innføre mobilfrie skoler.

 

Vedtatt mot 8 stemmer


8. - Tema: Klima- og miljøpolitikk

Grønn utvikling!    
Senterpartiet er et forvalterparti og skal være en pådriver for at Norge tar ansvar for utslippskutt, utvikler og tar i bruk nye løsninger. Norsk klimapolitikk trenger et parti som forstår forskjellen på utslipp fra olje, kull og gass og utslipp knyttet til økologiske prosesser i jord, skog og hav. Klimaproblemene er ikke noe vi kan skyve foran oss. Norge må forberedes på en situasjon hvor verden skal fase ut bruken av fossil energi. Klimamålene må nås gjennom rettferdig og sosial omstilling, og gjennom fornuftig bruk av naturressursene.

Klimaendringene er vår tids største utfordring og allerede i gang. Tørke, flom og ekstremvær påvirker allerede hverdagen vår, og både by og bygd kommer til å merke konsekvensene i stadig større grad. Klimaendringene skyldes olje, kull og gass. FNs klimapanel sin 1,5 graders rapport viser at vi må kutte bruken av olje, kull og gass dramatisk innen 2030, og det må satses på løsninger som fanger og lagrer CO2. For å klare må fornybar energi fra sol, vind og vann erstatte fossil, og vi må ha en storstilt omlegging fra svart karbon til grønt karbon fra jord, skog og hav. Omstillingen er krevende og haster, men gir muligheter for nye grønne arbeidsplasser.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen, men om Parisavtalen oppfylles vil ikke dette gi mer enn en tredjedel av kuttene som trengs for å unngå oppvarming som er større enn to grader. Internasjonale avtaler er viktig i klimaarbeidet, men det er enda viktigere at vi jobber med å få fram fornybare alternativer på alle områder hvor olje, kull og gass brukes.

Norge har forutsetninger for å bli en global leverandør av klimasmarte varer og tjenester, samt være et foregangsland for klimatilpasning. Hele landet tas i bruk for å løse utfordringene og utnytte de mange gode mulighetene vi har til grønn omstilling. Nøkkelen til å lykkes finnes ved å ta i bruk mulighetene i hele Norge. På vestlandet har vi en verdens mest innovative maritime bransje som stadig lanserer nye utslippsfrie skipsløsninger for ferjer, cruiseskip og hurtigbåter. På Sørlandet jobber store industrikonsern med å ny prosessteknologi og i Grenland har industrien ambisjon om å bli utslippsfri. Østlandet og Innlandet har ledende kompetanse innen bioraffinering, avl og utvikling bioøkonomi. I Trøndelag har vi noen av mange ledende teknologimiljøer, batteriproduksjon og verdens største anlegg for produksjon av flytende biogass fra fiskeavfall. Nord-Norge har enorme fornybare ressurser og kortbanenettet kan bli nøkkelen for overgang til nullutslipp innen luftfart. Det trengs mange løsninger for å fase ut bruken av olje, kull og gass og Norge kan bidra med løsninger som kan kutte utslipp langt utover Norges grenser.

Senterpartiet vil ta hele verktøykassa i bruk i klimaarbeidet. Regjeringens ensidige fokus på flat CO2-avgift og klimakvoter som hovedvirkemiddel i klimapolitikken gir ikke nok utslippskutt, rammer skjevt og bidrar til å svekke klimaarbeidet. Klimapolitikken må ta høyde for at alle skal få mulighet til å omstille seg, enten de jobber innen petroleum, bor på bygda eller har lav inntekt.

Senterpartiet ønsker å ta i bruk mer fornybar energi for å erstatte fossil energi i bygg, transport og industri. Vi skal sikre at energien blir brukt effektivt, og unngå sløsing. Karbon fra jord, skog og hav trengs til bygningsmaterialer, petrokjemi, utvikling av nye forressurser og som et alternativ til olje i bygg og tungtransport. Det må satses på utvikling av nye industriprosesser s.om er mer energieffektive og gir store utslippskutt, og teknologien må spres til andre deler av verden.

 

VEDTAK: Enstemmig vedtatt


9 – Tema: Beredskap nær folk (nytt resolusjonsforslag)

Beredskap nær folk!
Senterpartiet vil arbeide for å sikre alle deler av landet god beredskap. Lokalkunnskap og raskt tilgjengelige ressurser er avgjørende når det skjer dramatiske hendelser. Den lokale situasjonsforståelsen kan spille en avgjørende rolle når beslutninger skal tas raskt i uoversiktlige situasjoner. Alle skal ha trygghet for bistand ved behov, uansett hvor man befinner seg. Forsvaret, med sin fleksible organisasjon, kan spille en svært nyttig rolle når flom, uvær og andre naturkatastrofer eller kriser inntreffer.

Å ivareta sikkerheten til egne innbyggere er statens mest grunnleggende oppgave. Gjørv-kommisjonen slo fast at staten sviktet da terroren rammet. Regjeringen har vurdert at beredskapen i Norge er mangelfull og har svart med flere byråkrater framfor mer operativ virksomhet, etterforskning og tilstedeværelse. Det som nå skjer innenfor politiet og med vår nasjonale beredskap er bare noen av mange eksempler på at ord som «profesjonelt» og «robust» i praksis betyr mer byråkrati, større enheter og uklar plassering av makt og ansvar.

Vi vil blant annet:

– Sikre et reelt nærpoliti ved å styrke lensmannskontor og politistasjoner i hele landet. 
– Sikre at kravene til responstid oppfylles ved hvert enkelt lensmannskontor. 
– Styrke ambulansetjenesten og hindre sentralisering av tilbudet. 
– Ikke innføre nye, regionale organisasjonsnivå i brannvesenet. 
– Passe på at nødnettet blir tilgjengelig for alle relevante aktører og at kostnadene knyttet til drift av nødnettet blir overkommelige for det kommunale brannvesenet og lokale aktører som bruker det.


10. – Tema: Domstolar Telemark

Domstolar Telemark
Domstolskommisjonen skal den 1.10.2019 levere sin innstilling til struktur for norske domstolar. Mandatet legg til grunn at talet på domstolar skal reduserast.

I Telemark er det tre tingrettar. Vest-Telemark tingrett i Kviteseid og Aust-Telemark tingrett i Notodden og nedre Telemark tingrett i Skien. I tillegg er det øvre Telemark jordskifterett i Kviteseid og nedre Telemark jordskifterett i Skien.

Øvre Telemark utgjer om lag 80 % av arealet for Telemark og om lag 50 000 innbyggararar. Reiseavstand for brukarar og mange saker knytt til fast eigedom som krev synfaring, og såleis mykje reising, tilseier at ein domstol må vera lokalisert i øvre Telemark. Det er også slik at advokatar i stor grad etablerarar seg i nærleiken av ein domstol. Tilgang til advokatar i nærområdet er viktig for rettstryggleiken til folk.

Telemark Senterparti krev at det i framtida skal vere ein sjølvstendig tingrett og ein jordskifterett i øvre Telemark.


Felles uttale for Vestfold og Telemark Senterparti

 

11.– Tema: Riksantikvaren

Riksantikvaren til Vestfold og Telemark
Regjeringen har sagt at regionsreformen skal gi større og mer robuste regioner. De nye store regionene skal ta på seg flere og større oppgaver. Disse er det regjeringen som skal tildele fylkene.

Vestfold Senterparti  og Telemark Senterparti mener det må tildeles mange nok oppgaver fra statlig til regionalt nivå om regionsreformen, med sin bruk av tvang, skal beholde noen som helst form for legitimitet. I tillegg til å være svært opptatt av å flytte oppgaver til fylkesnivå er vi like opptatt av at det må følge nok penger med i omorganiseringsprosessen om denne flyttingen av oppgaver skal bli god.

Vestfold og Telemark er - med et vell av middelalderbygg og kirker, vikingfunn, industrihistorie og kulturmiljø - de fylkene i landet med desidert flest kulturminner. Dette betyr at det allerede finnes et kompetent miljø på feltet i regionen, samt at det er et stort behov for et ekstra fokus på området fra statlig hold. Vestfold og Telemark Senterparti mener derfor det er en svært gunstig løsning både for landet og regionen at Riksantikvaren (Direktoratet for kulturminneforvaltning )  flyttes fra Oslo til den nye regionen Vestfold og Telemark. Det vil da gjelde for den statlige delen av de nå vel 150 ansatte som er igjen etter at man har fordelt Riksantikvarens oppgaver til fylkesnivå.

 

12. Foreldrepermisjon må sikre god omsorg for nyfødte

Telemark Senterparti mener at foreldrepermisjonen må fordeles slik at den først og fremst sikrer god omsorg for nyfødte.

Senterpartiets forslag i Stortinget om at den nye ordningen med tredeling skal evalueres, må følges opp, og det må på plass unntaksmuligheter fra regelverket der hvor de utilsikta negative konsekvensene er for store.

Tredelt foreldrepermisjon kan være helseskadelig

Helsedirektoratet mener at konsekvensen av regjeringas forslag til tredeling av permisjon med stor sannsynlighet vil være at kvinner som ammer, slutter å amme tidligere enn nasjonale anbefalinger for amming, med negative konsekvenser for mor og barns helse. Både Helsedirektoratet og Nasjonalt ammesenter presiserer at mor må ha minst åtte måneders permisjon etter fødsel for å kunne følge nasjonale anbefalinger for amming. Med tredeling får mor syv måneder permisjonstid med full lønn.

Helseeffektene av amming og morsmelk for mor og barn er grundig dokumentert. Morsmelk er den beste maten for spedbarn og er gunstig for utvikling av barnets immunforsvar og hjerne. Det reduserer også barnets risiko for overvekt og diabetes på lengre sikt. Amming minsker også mors risiko for brystkreft og trolig også risikoen for eggstokk-kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes. Jo mer morsmelk, desto større er helseeffektene.

Tredelingen tar heller ikke hensyn til at kvinner de første seks ukene etter fødsel er i en spesiell situasjon, både med tanke på seg selv og med tanke på barnet. Skal man tredele permisjonstida, bør tredelinga i alle fall starte etter at barseltida er over. Senterpartiet mener det er medisinske grunner til dette.

Tredelt foreldrepermisjon kan være distriktsfiendtlig og usosialt

Senterpartiet er opptatt av familiens valgfrihet. Tredeling av foreldrepermisjon passer ikke for alle familier. Om man ønsker å fullamme sitt barn i åtte måneder eller lengre, hjelper det lite å argumentere med at man har rett til ammefri i løpet av arbeidsdagen, om mor jobber noen mil fra hjemmet eller har en jobb som vanskeliggjør slike pauser i arbeidsdagen, noe som er tilfelle blant annet i mange praktiske yrker.

Tredelt foreldrepermisjon kan bidra til dårlig likestilling

Senterpartiet er for likestilling. Det er viktig at fedre tar en større del av foreldrepermisjonen enn de fikk under den blå-blå regjeringen. Likestilling er ikke et spørsmål om å dele eplet i like deler, men om å fordele ulikt for å være likt stilt. Svangerskap, fødsel og amming er derfor ikke et spørsmål om teknikaliteter, men forhold som krever særskilt tilrettelegging for kvinner. Tilrettelegging for kvinners situasjon i barnets første levetid sikrer god omsorg for barnet og kommer hele familien til gode.

For å sikre like rettigheter til foreldrene og sikre tilknytning mellom barn og begge foreldrene, må far eller medforelder ha selvstendig rett til å opptjene permisjon, uavhengig av mor.