- Det blir gjort for lite i statsbudsjettet

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) sitt hovedinnlegg med replikkordskifte i stortingsdebatten om nasjonalbudsjettet 2021 og forslaget til statsbudsjett for 2021, torsdag 3. desember 2020:

Det som har gjort sterkest inntrykk på meg de siste månedene, er alle folkene jeg har møtt som er redd for jobben sin, som har blitt permittert – og alle de småbedriftseierne som jeg ser bekymringen i øynene på når jeg møter dem, bekymring for hvordan de skal klare å få hjulene til å gå rundt – eller næringslivstopper jeg har møtt i maritim sektor langs kysten, som er redde fordi ordrebøkene begynner å bli tomme.

Grunnen til at det er tøft for dem, er jo at vi alle mener at vi skal ha mindre aktivitet. Det er ikke på grunn av at de har drevet dårlig, men det er på grunn av vår alles sikkerhet.

Et av de sterkeste møtene jeg har hatt, var da jeg kom hjem fra en tur. Jeg hadde vært på Vestlandet og var på Gardermoen. Jeg traff en kar som var i slutten av 50-årene, som drev og samlet inn bagasjetraller. Han hadde gjort en solid jobb i mange, mange år, og han kunne fortelle at det på fredag var siste dag han skulle være på arbeid. Og i mars, da samfunnet ble nedstengt, hadde han 75 kollegaer. På slutten av den uka skulle det være igjen fem stykker i den bedriften. Det er en ganske hard brutalitet når man har jobbet i årevis, gjort en solid jobb, og så vet at man skal gå ut i ledighet når man snart nærmer seg 60 år.

Det var også gleden til henne jeg møtte inne på Gardermoen, som akkurat hadde kommet tilbake i arbeid i oktober, hun var tilbake fra permittering fordi ting så litt lysere ut. Og så vet jeg at da vi igjen stengte ned samfunnet, var det ut i permitteringskøen igjen.

Jeg tenker mange av oss har hatt møter med hotell- og restaurantansatte de siste månedene. Det gjør veldig inntrykk når man har et møte med dem som sier at 90 pst. av kollegaene er enten permittert eller oppsagt. Det er tusenvis i hotell- og restaurantbransjen rundt omkring i Norge som går inn i jula uten jobb, uten trygghet og med stor usikkerhet.

Da jeg var i Rosendal, en utrolig flott plass – på fjordhotellet der, som er familiedrevet, tror jeg – begynte jeg å spørre: Hvordan er det egentlig utover høsten? Har dere noen kunder? Tror dere at det blir noe aktivitet? Da kunne de si: Nei, vi har ingen julebordbokinger. Ikke en eneste en, var beskjeden fra dama som stod i resepsjonen.

Jeg anbefaler alle å ta drosje i Oslo om dagen og spørre sjåføren: Hvordan er egentlig arbeidshverdagen din som drosjesjåfør? De drosjesjåførene har jo ikke en stortingsrepresentants lønn i bunnen – som om representanten Frølich fra Høyre skulle prøve seg som drosjesjåfør, han har en million i bunnen, så da går det sikkert ganske greit. Men drosjesjåførene har ingenting i bunnen. Spør så: Hvordan er arbeidshverdagen din? Én tur tok jeg hos en som hadde gått på jobb kl. 03.00, og jeg tok drosje kl. 08.00, og det var den andre turen til sjåføren. Det er virkeligheten. Det er brutalt og tøft og man sliter med å få endene til å møtes. Midt oppi en sånn krise velger regjeringen å frislippe drosjepolitikken, uten å se folkene i det hele tatt.

På toget møtte jeg en dame som fyller på kaffeautomaten og rengjør rundt matstasjonene på toget. Hun sa at nesten alle kollegaene hennes nå var permittert. Hun var så heldig at hun fortsatt ikke var det. Det er den harde virkeligheten rundt omkring, som familie etter familie og bedrift etter bedrift opplever nå. Det er en stor, stor uro, og Norge har rekordhøy ledighet – rekordhøy ledighet. Det er mye høyere ledighet nå enn det var under IT-bobla. Det er høyere ledighet nå enn det var under finanskrisen. Det er høyere ledighet nå enn det var under oljekrisen. Det er mange som har uro rundt sin jobb, sin hverdag, sin trygghet og sin bedrift.

Derfor mener vi Senterpartiet at man gjør for lite i dette budsjettet, at man tar for lett på ledigheten, og at man burde brukt mer kraft, mer penger, for å sørge for at ledigheten ikke biter seg fast. Og så må vi skape trygghet for alle dem som nå føler utrygghet – litt mer trygghet.

Jeg har lyst til å gå gjennom noen punkter i et stort alternativt budsjett.

Punkt nr. 1 er permittering. Før sommeren var det en stor debatt i Stortinget om hvorvidt man skulle utvide fra seks til tolv måneder. Regjeringen ønsket ikke å være med på det, holdt igjen og holdt igjen. Takket være det skapte man uro rundt omkring for mange tusen arbeidstakere gjennom hele sommeren. Men så kom man til august og sa man skulle utvide til tolv måneder. Hvorfor kunne man ikke skapt den roen i mai/juni? Nå er vi i samme situasjon. Det er rundt 60 000 helt eller delvis permitterte, og vi begynner å nærme oss tolvmånedersgrensen. Mange kommer til å få oppsigelsesbrevet rundt jul. Hvorfor kan ikke regjeringen allerede nå klargjøre at man vil utvide permitteringsregelverket i den perioden koronaen er så sterk som den er nå?

Henrik Asheim har sagt i et VG-intervju at man vurderer det, skal se på det, skal tenke på det. Men for dem som står i den akutte krisen, er det bare grunnlag for enda mer uro. Min klare oppfordring til regjeringspartiene og statsministeren er: Klargjør nå at det kommer en forlengelse i permitteringsregelverket, så lenge vi alle har ønsket at hoteller, restauranter og andre virksomheter rundt omkring i Norge skal holde lavere aktivitet. Vi må utvide permitteringstiden til i hvert fall 18 måneder, som ligger i vårt budsjettforslag.

Så er det kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende, som har blitt presset gjennom i Stortinget: Av en eller annen grunn synes regjeringen at det er så veldig viktig å gjøre kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende dårligere hele tiden. De var veldig imot den da den kom, og har hele tiden prøvd å begrense den. Nå er det en kompensasjonsordning på 60 pst. av den inntekten man hadde før. Alle kan jo selv tenke seg hvor tøft det er hvis man går ned til 60 pst. av inntekten. Så skal den fases ut i februar. Regjeringen bør allerede nå varsle at den kompensasjonsordningen skal vare ut neste halvår, så den gir trygghet for alle de selvstendig næringsdrivende, drosjesjåføren, turistbedriften og alle de andre som har aktivitet. Vi i Senterpartiet mener at den ikke burde vært på 60 pst., men på 80 pst.

Så kompensasjonsordningen for bedrifter: Hvorfor skal man ha den uforutsigbarheten at man bare skal ha den de første vintermånedene og ikke det neste halve året? Det ville gitt trygghet, mulighet til å planlegge, og ikke den desperasjonen man ser i mange bedrifter nå.

Norsk luftfart er en enormt viktig næring for Norge, og det er viktig at vi har Widerøe, at vi har SAS, og at vi har Norwegian, som binder Norge sammen på den måten de gjør, med tusenvis av arbeidsplasser. Der har regjeringen varslet at det skal komme en kompensasjonsordning eller en tanke rundt en kompensasjonsordning i januar/februar. Hvorfor ikke komme med den nå, ha en helhetlig plan, vise at man har kraft og vilje til å redde norske arbeidsplasser?

Så er det en innstramming i permitteringsregelverket som er veldig, veldig uklok. For da ledigheten kom, sa vi at staten skulle ta en større del av kostnaden, men så har regjeringen økt det til at man skal ta de første ti dagene hos arbeidsgiver. Det gjør jo at mange bedrifter nå ikke tør å ta inn folk, for de er redde for at de plutselig må begynne å permittere igjen. Vi burde skapt mer trygghet for bedrifter som tar inn igjen permitterte i sin virksomhet.

Det er veldig mange ting man kunne sagt i den situasjonen vi er i nå. Men det alle vi som sitter som folkevalgte, må huske på, er at vi selv om det er begrensninger for hvem vi kan møte, må snakke med folk. Er det noen gang vi skal snakke med folk, uansett om man er i Høyre, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti eller Fremskrittspartiet, er det nå. Det er veldig skummelt at de folkevalgte flytter seg lenger bort fra dem de skal representere, i en situasjon der flere og flere folk har det tøft. Da flytter regjeringen seg lenger bort fra dem den skal representere. Jeg skjønner hvorfor det blir sånn, men da må vi bruke telefonen, bruke de midlene vi har, gjerne besøke bedrifter i vårt eget nærmiljø, for det er mange som har det tøft.

Et av de mest effektive tiltakene vi har truffet ved ledighet før, er å bruke kommunene som et aktivt virkemiddel for å få hjulene i gang. Derfor mener vi at det kommuneopplegget som i dag ligger her fra regjeringen, er altfor dårlig. For det første må vi sørge for at det er skoler, sykehjem og grunnleggende tjenester nær folk, grunnleggende daglig drift. Men vi må også bruke kommunene som et motkonjunkturtiltak. Det gjorde vi under finanskrisen i 2008, og i ettertid viste det seg at det var et av de mest effektive tiltakene – det å få i gang små bygg- og anleggsprosjekter rundt omkring i hele Norge, som skaper aktivitet, gir trygghet og forbedrer velferdsvilkårene for deg og meg og alle andre som bor rundt i kommunene. Derfor har vi satt av 3,3 mrd. kr til det.

Så er det en kjepphest som vi i Senterpartiet har hatt i mange år, som vi klarte å få til en flertallsmerknad om i forbindelse med tiltakspakkene. Den var: Hvordan kan vi bruke offentlige investeringer til å skape flere norske arbeidsplasser? Offentlige investeringer og kjøp er på ca. 550 mrd. kr i året. Det er altså enorme innkjøp fra offentlig sektor i Norge. Så fikk vi presset inn en merknad om at man skulle prøve å stimulere til mer norsk i offentlige innkjøp, men det har ikke blitt fulgt opp av regjeringen. Vi har fremmet et nytt forslag i Stortinget i dag, forslag nr. 243, der jeg håper Stortinget kan støtte opp under at vi oppfordrer regjeringen til at vi skal vri innkjøpspolitikken, stille krav, klimakrav og andre krav, som gjør at det blir flere norske industribedrifter, flere norske leverandører som skaper norske arbeidsplasser. For det er tøft for mange, og vi må gjøre alt vi kan for å få ledigheten ned, holde hjulene i gang og utvikle hele Norge.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Presidenten: Det antok presidenten at representanten ville gjøre. Da er Senterpartiets forslag tatt opp.

Det blir replikkordskifte.

Jonas Gahr Støre (A): Det å snakke med folk og lytte til folk nå er viktig. Det har vi kunnet gjøre utover året. Nå skjer det mye på Teams og skjermer fordi vi ikke kan reise rundt som vi skal, men jeg deler representantens vurdering av at de historiene er sterke. De bedriftene som nå rammes, har mindre på bok, mindre i kassa, og de er mer utsatt. Veldig mange av dem befinner seg i kommunene og er avhengig av at kommunene har oppdrag. Vi husker fra finanskrisen da vi satt i regjering sammen, representanten og jeg, at det var satsing på aktivitet i kommunene som bidro til at små og store foretak der ute fikk oppdrag. En av sju jobber i en kommune. Kommunene er frontlinjen i kampen mot smitten, og fra Arbeiderpartiets side har vi vært urolige for at kommunene har altfor stram økonomi og må gjennomføre kutt. Det kommer til å gå ut over både arbeid og smittevern.

Mitt spørsmål til representanten er om Senterpartiet er enig med Arbeiderpartiet i at en ny regjering bør satse mer på kommunene, mer på aktivitet, mer på kompetanse – i kommunene våre rundt om i landet.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Vi i Senterpartiet har over tid vært veldig tydelige på at vi ønsker en Senterparti–Arbeiderparti-basert regjering. Noe av grunnen til det er nettopp at vi ønsker å utvikle hele Norge, med en praktisk, jordnær tenkning om hvordan vi kan få til effektive tiltak fort. Noe av det som kan være effektivt, er å bruke kommunene som et virkemiddel. Punkt nummer én er selvfølgelig at vi har skolen, vi har sykehjemmene, de trygge, offentlige velferdstjenestene rundt omkring i hele Norge, på store og små steder, og at vi skal bruke politikken aktivt til at det også skal være på steder som sliter. Punkt nummer to – som var noe av den store suksessen som Senterpartiet og Arbeiderpartiet fikk til sammen sist – var at man brukte kommunene som motkonjunkturtiltak. Den lille snekkerbedriften, den lille rørleggerbedriften og andre lokale bedrifter fikk aktivitet og hjulene i gang. Vi er bekymret for at man nå undervurderer den nedbremsingen det er i deler av bygg og anlegg, spesielt i bygg. Derfor er Senterpartiet og Arbeiderpartiet helt på linje. Vi må bruke kommunene aktivt for å få ledigheten ned og holde hjulene i gang.

Elin Rodum Agdestein (H): Det er veldig mange gode løfter til gode formål i Senterparti-budsjettet, men samtidig er det vel slik at pengebruken ideelt sett bør henge sammen med politikken, det vi kaller «hashtag helheten». En ting er at Senterpartiet er mer løsslupne med oljepengebruken enn de kanskje har vært. De bruker faktisk mer enn Arbeiderpartiet og Rødt til sammen. I tillegg bruker partiet penger som er frigjort gjennom reformer Senterpartiet er erklærte motstandere av, f.eks. ABE-reformen, eller jernbanereformen, som har spart fellesskapet for 12 mrd. kr. Disse pengene salderer Senterpartiet vei- og asfaltsatsing med – m.m. Mener Senterpartiet det er troverdig budsjettering å bruke penger man ikke har, eller egentlig ikke skulle ønske at man hadde, når man er et parti som vil styre landet?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Det regnestykket på jernbanereformen er et typisk propagandaregnestykke som får fram 12,5 mrd. kr. Det er ikke sånn at det er 12,5 mrd. kr mindre til jernbaneformål og kjøp av jernbanetjenester i årets budsjett enn det var i 2013. Det blir bare en fiktiv måte å regne framover i tid på, men det er Høyre veldig flinke til. De har enormt mye PR-rådgivere som lager spinn på det meste, alt fra nærpolitireform til lokaldemokratireform, som er en tvangsreform, så det er Høyres mesterøvelse. De hyrer inn folk fra First House. Hver fjerde måned dukker det opp en ny statssekretær derfra.

Så til oljepengebruken. Vi har 0,1 promille høyere oljepengebruk. Vi bruker 0,1 promille mer av oljeformuen. Vi bruker 3,5 pst. Det er det samme som Norges Banks vurdering av oljepengebruk for 2021. Vi mener det er helt riktig, helt nødvendig, og jeg tror dessverre det kanskje vil vise seg å være for lite fordi ledigheten er så høy. Det er en bevisst prioritering. Vi vil få folk i arbeid. Det er en jobb for oss alle å sørge for at det skjer, og derfor bruker vi mer oljepenger.

Elin Rodum Agdestein (H): La meg følge opp litt mer på bruken av monopolpenger. I motsetning til flertallet av det norske folk vil Senterpartiet melde oss ut av EØS. Jeg skal ikke gå nærmere inn på hva det kan bety for velferden, men nøyer meg med å fastslå at EØS-bidraget er bundet opp i avtaler som går over flere år. Samtidig er det sånn at det er EU-samarbeidet som gjør at vi faktisk sikrer nordmenn tilgang på koronavaksine. Mener representanten Vedum at 3,6 mrd. kr av de EØS-midlene som vi er forpliktet til å betale ut, i henhold til de avtalene vi har, er reelle penger som kan disponeres til andre formål i budsjettet for 2021, altså brukes to ganger? Er ikke dette egentlig bare luftpenger? Er det, som Aftenposten sier, en politikk som ikke er i tråd med norske interesser, som vil svikte norske innbyggere?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg ser til min glede at Storbritannia nå skal begynne med vaksinering neste uke, for de setter i gang et vaksineprogram. De velger ikke å være medlem i den Europeiske Union og er på vei ut. Det som bekymrer meg mest når det gjelder vaksine, er selvfølgelig de landene som ikke er de økonomisk sterke landene – de økonomisk svake landene. Senterpartiet er helt på linje med det jeg opplever at også Høyre er, aktive tilhengere av vaksinesamarbeid, for å hjelpe land som har mindre ressurser enn oss til å få det. Vi er helt tydelige på det.

Når det gjelder kritikken om EØS-midler, er det greit om Høyre leser sine egne budsjettforlik, om hva man gjorde i revidert nasjonalbudsjett, også i fjor, da Høyre kuttet i EØS-midler, og hva Høyre har gjort i budsjettforliket med Fremskrittspartiet, der Høyre har finansiert sine løfter ved å kutte 250 mill. kr i EØS-bevilgningene. Senterpartiet har en stabilitet, og vi synes ikke den veksten som det har vært lagt opp til, var riktig. Det synes tydeligvis ikke Høyre heller, for de kutter 250 mill. kr i dag.

Jon Engen-Helgheim (FrP): Jeg opplever at de fleste talerne har snakket om et bredt spekter av sin politikk, hva de ønsker å gjennomføre, mens representanten Vedum snakket mest om hva han var misfornøyd med med andre partier. Det er greit å peke på hva man er misfornøyd med, men jeg synes vi veldig ofte hører representanten Slagsvold Vedum snakke om alt som er galt, men veldig lite om løsninger. Det er mange politikkområder der jeg gjerne skulle hørt mer om hva Vedum og Senterpartiet mener. Innvandring, f.eks., snakker Vedum veldig sjelden om. Jeg skal ikke forvente at man skal dra ut hele sin politikk nå – det hadde man kanskje klart på et minutt – men jeg kan heller utfordre på ett spørsmål. Vi foreslår nå og prøver å få flertall for å utvide midlertidig opphold fra tre til fem år, som representanten Listhaug redegjorde for i sitt innlegg. For å gå litt konkret inn på det, ønsker jeg å spørre: Hva mener egentlig Senterpartiet om det forslaget?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp): Jeg tror representanten Engen-Helgheim har valgt ikke å lytte så mye til innlegget som ble holdt i sted. Det jeg snakket om i sted, var i utgangspunktet ikke Fremskrittspartiets eller Høyres politikk. Jeg snakket om alle dem som er ledige, alle bedriftene som sliter, og hva en må gjøre for få folk i arbeid – og spesielt for de permitterte. Det er jeg oppriktig opptatt av, jeg er enormt bekymret for det. Jeg møtte kabinansatte i Norwegian foran Stortinget, og de sto og gråt, det berører meg kraftig, og vi må gjøre det vi kan for å få flest mulig ut igjen i arbeid.

Så var det Senterpartiet som tok initiativet til det nasjonale forliket på innvandringspolitikken i 2015, nettopp fordi vi ønsket det. Da var det behov for en innstramming, det var behov for trygghet, det var behov for en bred løsning. Det klarte vi også, og Fremskrittspartiet baserte sin politikk i regjering nettopp på det i etterkant av 2015. Hvis Engen-Helgheim har lest vårt alternative budsjett, vil han se at vi har hatt klokere og bedre løsninger også når det gjelder kvoteflyktninger, som ville ha hjulpet flere. Vi sier ikke at alt må komme til Norge, men at vi må tenke praktisk og tenke hvordan vi kan hjelpe flest mulig folk. En god løsning, en praktisk politikk der folk er i fokus: Det er ikke om å gjøre å få flest mulig hit.

Presidenten: Da er taletiden definitivt ute.

 

Her kan du også se hele innlegget i opptak fra Stortinget (fra 1:07:40 ut i opptaket: