Ny sykehuspolitikk, takk!
De regionale helseforetakene må legges ned og Sørlandet sykehus bli herre i eget hus. Leserinnlegg av Kjersti Toppe, Gro-Anita Mykjåland og Anja N. Abusland.
Arbeiderpartiet spør hva Høyre vil med sykehusene (FVN 16.6) . Det er et godt spørsmål. Men Arbeiderpartiet må tørre å stå for en større omlegging av dagens sykehuspolitikk, om det skal bli endring. Selvsagt er det utilbørlig når stortingspolitikere fra Høyre skylder på sykehusene og ordførere for de manglende investeringene. Men at dette er mulig, skyldes helseforetaksmodellen. Det er nå 20 år siden Arbeiderpartiet fikk vedtatt helseforetaksmodellen i Stortinget med støtte fra Fremskrittspartiet og Høyre. Helseforetaksmodellen hadde som idé at Stortinget skulle holde sykehusene på en armlengdes avstand, og overlate til profesjonelle styrer å ta beslutninger. Og nettopp det har skjedd.
Helseforetaksmodellen muliggjør en politisk ansvarspulverisering. Det viser saken om ny kvinneklinikk og barne- og ungdomsavdeling i Sykehuset Sørlandet. Selv om folkevalgte og stortingskandidater engasjerer seg, er det vanskelig å få plassert ansvaret og lett å gjemme seg og skylde på «systemet». Senterpartiet vil avvikle dagens foretaksmodell og innføre en forvaltningsmodell for styring av sykehus. Vi har i Stortinget fremmet forslag om en modell for en slik demokratisering av norske sykehus, der sykehusene eies av staten men styres av folkevalgte. Alle sykehus må ha reell stedlig ledelse og de mange lederlagene og direktørstillingene må bort. Vi vil avvikle innsatsstyrt finansering og sikre at sykehus i det vesentlige rammefinansieres etter behov.
Med helseforetaksloven ble sykehusene forpliktet til å følge regnskapsloven. Det betyr at driften og pasientbehandling må gå med overskudd, for å få råd til å investere. En ganske meningsløs måte å bygge og finansiere et særskilt viktig offentlig velferdstilbud på. Dette ble innført etter modell fra det private næringsliv. Ved store investeringer må foretakene i dag derfor stille med en egenandel på 30 prosent for å kunne søke om lån fra staten til de resterende 70 prosent. Dette blir helt feil. Senterpartiet mener at drift og investeringer må skilles, og at store investeringer fastsettes av Stortinget gjennom nasjonal helse- og sykehusplan og fullfinansieres gjennom statsbudsjettet. Vi fremmet forslag om dette i Stortinget i februar i år. Dessverre stemte regjeringspartiene og Arbeiderpartiet imot forslaget.
Sørlandet Sykehus er et kostnadseffektivt helseforetak, og ligger under landsgjennomsnittet målt i kostnad per pasientbehandling (DRG-poeng). Sørlandet Sykehus har spart opp betydelige egenkapital som Helse Sør Øst kontrollerer. I økonomisk langtidsplan forutsettes det at foretaket skal ha innskudd i Helse Sør Øst på rundt 2 milliarder kroner frem mot 2040. Men i planen leser vi også at likviditeten i Helse Sør Øst faller kraftig i perioden da det blant annet skal bygges kostbart nytt sykehus i Oslo. Sykehuset Sørlandet taper altså kampen om egne oppsparte investeringsmidler i Helse Sør Øst. Den dyre og dårlige Gaustad- utbyggingen i Oslo – som dessverre Arbeiderpartiet og regjeringspartiene har kjørt frem mot fagmiljøene og bystyrets protester – er en viktig årsak til dette.
Selv om statsråd Høie mener at kvinneklinikken ved Sørlandet Sykehus har «normal standard», så har han nok ikke å så mange med seg i den vurderingen. En ny regjering må sørge for en radikal forbedring av dagens sykehuspolitikk, og ikke bare en videreføring med små endringer. De offentlige sykehusene må prioriteres. Finansiering av investering og drift må endres. De regionale helseforetakene må legges ned. Sørlandet Sykehus må bli herre i eget hus.
Kjersti Toppe, Helsepolitisk talsperson Senterpartiet
Gro Anita Mykjåland, 1. Kandidat Agder Senterparti
Anja Ninasdotter Abusland, 2. Kandidat Agder Senterparti