Senterpartiet 100 år – Oslo Senterparti 60 år

I 2020 er det 100 år siden Senterpartiet ble stiftet i Kristiansand, den gangen med navnet Bondepartiet. Etter navnebytte og modernisering av vedtektene åpnet partiet for å stifte lokallag også i byene fra 1960, og Oslo Senterparti ble stiftet umiddelbart.

Siden det var dårlig med bønder i Oslo, tenkte stifterne at de skulle fri til de som lå oss nærmest, nemlig håndverkere. I følge heftet som ble utgitt til Oslo Senterpartis 50-årsjubileum ble det sendt ut 20,000 invitasjoner til åpent møte. Ikke en eneste møtte opp.

Men noe riktig må Oslo Senterparti ha gjort, for allerede i 1967 ble Arne Haukvik valgt inn i bystyret for Senterpartiet. Der satt han alene mellom 1967 og 1971. Med 2,6% oppslutning ved valget i 1971 fikk Senterpartiet to mandater, og Arne Haukvik fikk selskap av leder for Senterkvinnene, Tullemor Larsen.

Kolonihager, frivillighet og idretten var sentrale saker da som nå.

Arne Haukvik var en idrettens mann. Det ryktes at han satt i salen på Rådhuset og stemte for idrettsanlegg etter idrettsanlegg, til Tullemor Larsen til slutt nektet å stemme for flere: «Arne, vi har ikke råd!»

I perioden 1975 – 1979 var Senterpartiet representert i bystyret ved Gunnar Stålsett, som også var partileder i 1977 - 1979.

På 1980-tallet var ikke Senterpartiet i bystyret, men så begynte det å skje noe – EU-kampen vekket interessen for Senterpartiet igjen. I forbindelse med EU-kampen ble det avholdt store folkemøter i Groruddalen, og det er godt mulig at det er dette som sikret Nei-flertallet i 1994. Arne Haukvik ble valgt inn i bystyret igjen i 1991, med Margaret Eide Hillestad som varamedlem.

Senterpartiet markerte seg også som partiet for små forskjeller. Leder Anne Enger Lahnstein anklaget Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland for løgn når sistnevnte hevdet at et eventuelt norsk EU-medlemskap ville svekke arbeidernes faglig rettigheter. Historien har gitt Anne rett. 

Men det var ikke bare EU som var diskusjonstema mellom Anne og Gro. På Stortinget hadde Senterpartiet representanter som mente man ikke skulle gi penger til Oslo, men Anne Enger sa klart og tydelig at motsetningen er ikke mellom by og land, men mellom fattig og rik – og at det må settes inn tiltak for å jevne ut forskjeller mellom fattig og rik i Oslo. Det stor i sterk kontrast til Gro Harlem Brundtland, som slett ikke ville gå med at de sosiale forskjellene i Oslo økte på Arbeiderpartiets vakt. Grunnlaget for debatten var forskning som Senterpartiet finansierte NIBR til å utføre, og som viste urovekkende store sosiale forskjeller i Oslo. Senterpartiet har altså gått foran for små forskjeller både sosialt og geografisk, og utjamningsmeldinga som Magnhild Meltveit Kleppa, sosialminister for Senterpartiet, la frem i 1999 har også vært viktig for å sette sosiale forskjeller på dagsorden.

Små forskjeller er fortsatt et av de mest sentrale temaene for dagens Oslo Senterparti, blant annet var levelige kommunale husleier og en mer sosial boligpolitikk et hovedtema i valgkampen i 2019.

Andre temaer som har gått som en grønn tråd i Oslo Senterparti gjennom historien er for eksempel:

• • Grøntområder og kolonihager. Senterpartiet reddet kolonihagen på Sogn fra utbyggere på 1970-tallet, og vern av kolonihagene er fortsatt en kampsak for oss.
  • Medbestemmelse. På 1990-tallet jobbet Senterpartiet aktivt for bedre medbestemmelser og mer makt til bydelene, og nå foreslår vi det samme.
  • Vekten på frivilligheten og idretten som viktige for å skape en god by har også stått høyt hele veien.
  • Alliansen med fagbevegelsen var viktig i EU-kampen og er viktig nå.

I dagens Oslo Senterparti er vi opptatt av byutvikling, å sikre at byen skal være god å bo, i med nok lys og luft også i generasjonene som kommer. Det er heller ikke nytt, Senterpartiet har betydd veldig mye for hvordan Oslo ser ut i dag.

Det kanskje mest kjente er daværende partileder og kulturminister Anne Enger Lahnsteins sterke engasjement for å få operaen på plass på 1990-tallet. Hun var opptatt av «det må stå mer igjen etter oss enn kjøpesentre». Det var en stolt kulturminister som kunne legge grunnsteinen for operaen etter å ha avgjort at den skulle ligge der den ligger nå.

Enda tidligere, på 1960-tallet, mente byplanleggere at bilisme og høyhus var det som gjorde byen moderne. Det var blant annet planer om høyhus så store som Postgirobygget i «Karl Johan-kvartalet», altså kvartalet rundt Det norske teateret. Saken gikk mange runder lokalt, og til slutt grep miljøvernminister Helga Githmark fra Senterpartiet inn. I 1973 satte hun foten ned og sa nei til å rive for å bygge høyhus. Det er altså henne og Senterpartiet kan takke for at Karl Johan beholdt den gamle bebyggelsen.

Nå er det igjen snakk om å fjerne båtplasser og bygge høyt og tett i Bestumkilen. Det ikke alle vet er at da det som da het Norol, nå Equinor, ville bygge oljeanlegg i Bestumkilen, var det igjen en miljøvernminister fra Senterpartiet som satte foten ned. Rakel Surlien sa nei til mektige Norol, og de valgte å legge hovedkontoret sitt et annet sted.

Utbygging på Filipstad er til behandling i bystyret våren 2020. Det er heller ikke noe nytt tema for Senterpartiet. I sin tid satte Arne Haukvik seg utenfor kontoret til miljøvernminister fra Arbeiderpartiet, Torbjørn Berntsen, og sa at han ikke flyttet seg for Berntsen garanterte at det ikke ble noen utfylling i fjorden på Filipstad. Om det var denne aksjonen som gjorde utslaget vet vi ikke, det ble ikke noen utfylling.

 

• Innholdet ble fremført som en samtale mellom tidligere fylkesleder og tidligere varamedem i bystyret Margaret Eide Hillestad, og nåværende fylkesleder og bystyrerepresentant Bjørg Sandkjær, under feiringen av Senterpartiets 100-årsjubileum og Oslo Senterpartis 60-årsjubileum på Sentralen i Oslo 27. februar 2020.