Hvem skal produsere maten vår hvis ikke bonden gjør det?

- innlegg holdt av Brita Skallerud, gruppeleder for Senterpartiet i Viken Fylkeskommune, på fylkestingsmøte 6. mai:

 

Fylkesordfører,

 

Landbruksnæringa består av stolte folk som er vant til hardt arbeid. Arbeidstid er ikke et begrep som brukes. En gjør ferdig jobben. Kalving, lamming og grising til alle døgnets tider, salat eller bær som skal høstes, kønn som skal sås og slakt som skal leveres. Ikke noe spørsmål om overtid, tariff eller hvem som har vakt. Bonden har alltid den vakta. Hu eller han er sjølvstendig næringsdrivende og er ikke underlagt regelverk som gjelder andre i dette samfunnet.

Er du bonde er det ikke uvanlig å jobbe 100 timer i uka, særlig på denne tida vi er inne i nå. Mens mange planlegger hvordan ferie og fridager skal brukes denne sesongen, planlegger og gjennomfører bonden hvordan det skal produseres mest mulig mat av beste kvalitet, til deg. Et fantastisk pågangsmot og optimisme hver vår. I år blir det sikkert en god vekstsesong og også sesongen for sjekking av Yr er i gang.

Er bonden heldig så har en kanskje ei frihelg i måneden – men mange husdyrprodusenter har ikke ei frihelg. Ei heller 17.mai, julaften eller andre røde dager. De har ikke penger til å betale for en avløser. Ja det finnes tilskudd til avløsning, men disse pengene må forskutteres. Pengene må prioriteres til å betale gjeld og driftsmidler. Et kraftforlass koster 80 000,-.

Mjølka du kjøper i butikken koster om lag 20,- kroner for en liter, bonden får rundt 5,- kr. Brødet i butikken koster mellom 30,- - 40,- kr og av det er det korn for ca. 1,50. De samme prisene som stort sett har vært i 30 år.

En trenger ikke å være rakettforsker for å skjønne hvor pengene blir av – det hører vi på reklamen hver dag – de gjør Norge billigere og gir seg aldri på pris. Kan jo bare nevne at NorgesGruppen hadde 1 milliard i bedre årsresultat fra 2019 til 2020.

Den norske bonden produserer verdens beste mat. Folk kan være trygge på at norsk mat er fri for antibiotika, sprøytemiddelrester, salmonella og ikke minst MRSA-bakterier. Dette kommer ikke av seg sjøl.

Bonden har stilt opp for å øke sin matproduksjon betydelig under pandemien. Grensene stengte, og norsk mat blei viktigere. Altså dette dreier seg også om matsikkerhet og beredskap. Jeg registrerer at Erna Solberg sa i Stortinget i går at markedet fortsatt er løsningen når det gjelder matvareberedskap. Vi produserer om lag 40 % av det vi spiser, og målet er å øke sjølforsyninga til 50%. Hvem skal gjøre den jobben?

 Ja, vi har fisk. Men rekk opp hånda de som vil spise fisk tre ganger om dagen, sju dager i uka – om det kniper. Da smaker poteter godt. Og dette dreier seg om noe annet enn sukkertøy og smågodt, Erna Solberg.

Jeg kan for øvrig minne forsamlingen på at landbruk og næringsmiddelindustrien er den største landbaserte næringa vi har og sysselsetter om lag 100 000 personer i hele landet. Jordbruksbasert næringsmiddelindustri omsetter for 160 milliarder kroner.

En av de viktigste grunnene til bondeopprøret er at tallgrunnlaget som framstilles gjennom budsjettnemda (som kan sammenlignes med teknisk beregningsutvalg), gir et feil inntrykk. Næringa har skifta ut arbeidsfolk med kapital i form av maskiner og teknologi. Om noen her hæsja høy i barndommen, så er den jobben overtatt av ei rundballepresse og om du mjølka ei ku, så er det en robot som nå mjølker over 60% av mjølka i Norge. Fjøset en bygde for 5 år sia kosta 10 millioner, mens nå koster det minst 15 mill. Altså lider jordbruket av en vanvittig kostnadsvekst som ikke er fulgt opp av prisene.

I tillegg beregnes ikke jordleie og kvoteleie som utgift, og det har blitt en betydelig kostnad. Mantra har vært at en må bli større, har mer dyr, leie mer jord og løpe enda litt fortere, så skal dette bli bra. Det motsatte har skjedd. Det er svært slitne utøvere som nå produserer maten din, også i andre land. Landbruket har effektivisert opptil 6% pr år. Sjekk hva det tallet ligger på i din bedrift eller her i fylkeskommunen. Og hvem beholdt denne gevinsten? Ikke bonden, dessverre.

Det er de såkalt store, ofte unge bønda som gjorde det de har blitt bedt om av staten, som nå sliter mest. Er en på min alder eller eldre, har et gammelt driftsapparat, et nedslitt fjøs og ingen gjeld, ja, da går det greit. Men hvilken framtid er det? En ting er bonden, gården og tradisjonene. Bønda klarer seg, de er attraktiv arbeidskraft – de holder på til jobben er gjort. Men blir det noe mat av det? Din mat! Kunne du tenke deg å ta over kanskje?

Dette er ikke bærekraftig. Det er heller ikke et land verdig at de som jobber mest skal ende ut som minstepensjonister etter en timelønn på 125,- kr timen. I andre sammenhenger kalles dette sosial dumping – men de er jo bare selvstendig næringsdrivende.

Løsningen har vært at en tar seg lønnet arbeid ved siden av for å ha råd til å være matprodusent. Neste generasjon gidder ikke dette, og det skjønner jeg godt.

Fylkeskommunen har overtatt et ansvar for landbruket og dermed matproduksjon. Vi som sitter her, har et meget stort samfunnsansvar. Det kan være hardt å erkjenne at en er avhengig av bonden tre fire ganger HVER DAG samme hva du ellers fyller tida med.

Vi har ingen mat på lager i Norge nå. Alt er brukt opp pga. pandemien.

Dette er noe av årsaken til et bondeopprør som er starta av fem enkeltpersoner rundt i landet. Lytt til dem!

Da er interpellasjonen fremma, og jeg ønsker lykke til med en god og svært viktig debatt.

Takk fylkesordfører.