Nordmarka næringsområde

I Strandbuen 17.01 har Harald Alvestad et tilsvar til mitt leserinnlegg til den pågående prosessen rundt kommunedelplan for Nordmarka næringsområde og det enstemmige vedtaket i Formannskapet 22.11.17 om å omregulere Snøregardsmyra i Nordmarka fra landbruk til næring (L1).

Alvestad mener at det ikke er behov for å tilrettelegge for mer næringsareal i Nordmarka. Her er nok et enstemmig kommunestyre grunnleggende uenig med Alvestad. Tilrettelegging av mer tilgjengelig næringsareal i et regionalt sammenhengende næringsområde er hele kjernen for behovet for en kommunedelplan. Bakgrunnen for denne prosessen er kommunens næringsplan. Næringsplanen ble utarbeidet i dialog med lokalt næringsliv, og viser at næringslivet etterspør forutsigbarhet og langsiktighet. Så vet vi alle at konjunkturene og dermed etterspørsel etter næringsareal vil svinge over tid, derfor er også Kommunedelplanen for Tau Nord en langsiktig plan med tidshorisont helt frem til 2050.

Alvestad vil heller regulere N11 på ca 65 da til næring og sier at mange har foreslått det. Så vidt oss bekjent er det ingen høringsuttalelser i prosessen på det. I dag er ca. halvparten av dette området regulert til grøntområde i gjeldende kommuneplan. Resten er regulert til landbruk, natur og friområde (LNF). Selv om rådmannen foreslo å legge opp til en 100 m brei korridor for grøntstruktur mellom eksisterende næringsområde og N11 for å ivareta parkeringsplass til Tøgjevågen, gangveg til Tøgjevågen og bekken til Tøgjevågen, så mente et enstemmig formannskap at et separat næringsområde her ville legge unødvendig press på friluftsområdet Tøgjevågen/Ådnahove pluss at vi ikke vil klare å få til et sammenhengende regionalt næringsområde ved en slik oppdeling. Med det som nå er lagt ut til offentlig høring, vil det være en god buffersone for støy og støv mot både Taumarka og Ugeli boligområde.

Senterpartiet er som Alvestad opptatt av jordvern. Men, som tidligere nevnt er det noen ganger likevel slik at noe dyrket areal må vike for å få til gode samfunnsmessige løsninger, som f.eks. et helhetlig og sammenhengende regionalt næringsområde eller gode veiforbindelser.