En gavepakke til kriminelle
Når høringsforslaget ble lagt fram blinket alarmklokkene rødt hos meg og veldig mange som jobber i politi og med forebyggende arbeid blant ungdom. Det foreslås i høringen at bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal være ulovlig men ikke lenger straffbart.
Hva vil en slik endring gjøre med ungdom og befolkningen ellers, sine holdninger til narkotika?
Slik beskriver Oslo statsadvokatembete beskriver forslaget til rusreform som regjeringspartiene nå har hatt ute på høring som en gavepakke til kriminelle. Jeg er enig, dette forslaget må virkelig bli sett på som en gavepakke for alle som selger narkotika.
Som Oslo Statsadvokatembete skriver, «For de fleste og kanskje særlig ungdom, vil det som ikke er straffbart være det samme som lovlig» Det tror jeg vil gjelde for ganske mange, å ikke bare ungdom. Det som ikke er straffbart, vil i praksis sees på som lovlig.
Tanken om at tunge narkomane trenger hjelp framfor å bli bøtelagt når de blir tatt med brukerdoser vet jeg veldig mange kan være enige i. Men loven vil være lik for alle, også ungdom som velger å teste ut narkotika. Konsekvensene om rusreformutvalgets flertallsinnstilling blir vedtatt av Stortinget mener jeg vil være enormt negative, og ikke på noen måte veie opp for det som vil være bra med en slik endring.
Narkotika er et stort samfunnsproblem, som virker sterkt ødeleggende på både enkeltindivid, familier og fører til store økonomiske negative konsekvenser på samfunnsnivå. Ja, tida er overmoden for å gi narkomane mer hjelp for å få et verdig liv. Men dette mener jeg ikke blir løst av at det blir avkriminalisert med bruk og besittelse av narkotika til eget bruk. Det må isteden mer midler til å gi narkomane et godt liv der flest mulig hjelpes ut av misbruk, og hele livssituasjon med bosted, utdanning, arbeid, nettverk blir jobbet med.
Ungdomstida er for de fleste prega av utforskertrang og løsrivelse fra foreldre. Ungdom som er i risiko å vil teste ut narkotika, vil kunne skaffe seg dette, å ha nok til å dele med hele gjengen. Rusreformutvalget foreslår bla. at en straffefritt kan bli tatt med inntil 15 gram hasj, som utgjør 20–30 brukerdoser og 5 gram kokain er også 20–30 brukerdoser. Er det intensjonen til flertallet i rusreformutvalget? Er det en politikk dagens regjering stiller seg bak?
Resultatet av å gjøre det «lettere» for tunge narkomane ved å slippe å bli straffet for å ha brukerdoser på seg- er at vi gjør det enklere for ungdom å eksperimentere med narkotika. I tillegg til den generelle mer liberale holdningsendringen jeg mener forslaget vil gi, blir også de direkte konsekvensene for ungdom som blir tatt med narkotika mye mindre. Konsekvenser vi i dag vet holder mange ungdom med spenningstrang borte fra narkotika. De vil med forslaget ikke lenger kunne får dette på rulleblad, ikke utsettelse på lappen og ikke ruskontakter der de må avgi urinprøve om de blir tatt med narkotika til «eget bruk».
Vi må kontinuerlig forske på og jobbe for at politi og andre som jobber med forebyggende arbeid jobber på best mulig måte. Men det er liten tvil om at med dette forslaget, så vil politiets forebyggende arbeid bli fratatt veldig mange av sine verktøy ovenfor ungdom som vi har god erfaring med i dag.
Om forslaget til rusreformutvalget blir vedtatt, vil det bety at politiet kan beslaglegge for eksempel 14 gram hasj en ungdom har på seg. Men det får ingen andre konsekvenser enn at han/hun kan bli pålagt et møte med en rådgivende enhet i kommunen. Om du ikke ønsker det kan du la vær å møte opp- ingen videre konsekvenser. Denne rådgivende enheten skal kommunen koste selv. Ungdom på vei inn i et misbruk, tror jeg har liten interesse av å møte til en samtale. Svært få av ungdommene som flørter med narkotika vil hevde at de selv har et problem, og av den grunn behov for hjelp eller veiledning. De har ikke sett baksiden av et misbruk. Det kommer til å bli mange oppsatte møter der ingen møter opp. Kommunen har mer enn nok med å tilby tjenester til innbyggere som ønsker en tjeneste. Et rådgivende enhet som skal gi tjenester til noen som ikke ønsker tjenesten er jeg overbevist om raskt vil bli nedprioritert i en allerede presset kommuneøkonomi.
Noen har tatt til orde for å skille mellom «tunge» narkomane og andre brukere av narkotika, herunder ungdom. En slik deling skaper mange dilemmaer og problemstillinger. Kan noe være straffbart for noen og ikke andre? Hvem skal bedømme dette? Hvilke kriterier skal gjelde? Det kan synes lett å skille mellom en narkoman som bor på gata i Oslo og en 14-åring fra Grenland, men mellom de to er det mange ulike mennesker som velger å bruke narkotika og som noen da ev. skal sitte å vurdere om skal kunne operere straffefritt eller ikke.
Jeg håper inderlig ikke rusreformutvalgets forslag får flertall i Stortinget. La oss få en satsing på rusomsorgen som monner framfor å gjøre det som bidrar til så mye smerte straffefritt.