Leder i DN lørdag 6/7 slår fast:
Senterpartiet er en bremsekloss i norsk politikk. Partiet er nær instinktivt mot enhver forandring som tvinges frem av teknologiske og demografiske endringer, enten det gjelder politi, helsevesen, undervisning eller kommunesammenslutninger for å sikre kvalitet på tjenester.
Senterpartiet har i dag svært mange ordførere, og blir ofte kalt ordførerpartiet. Så hvordan står det faktisk til da, i de kommunene der det er Sp-ordførere?
Jeg har lyst til å nevne to eksempler: Fellesnemnda for en av Norges største frivillige kommunesammenslåinger er godt i gang med arbeidet og fra 1/1-2020 er deler av Snillfjord, Meldal, Orkdal og Agdenes blitt til Orkland kommune. Kommunen er vert for en framgangsrik og offensiv industriklynge. Thams Industrial Cluster er en styrke for det regionale næringslivet ved å distribuere og dele kunnskap, akkurat der næringslivet er. Ordfører i nåværende Orkdal kommune er – fra Senterpartiet. Den nye kommunen strever nå med Regjeringas rigide tolkning av et av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det gjelder tilrettelegging for næringslivet, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift. I den nye kommunen vil, hvis Mæland får det som hun vil, næringslivet få en ekstraregning på 24 millioner kroner. Bare på grunn av at kommunegrenser er endret.
Det andre eksemplet jeg vil trekke fram er Steinkjer. Fra 1/1-2020 har Verran blitt en del av nye Steinkjer kommune. Et resultat av en frivillig sammenslåing. Senterpartiordfører (ja, du leste riktig) Bjørn Arild Gram med kommunestyret i ryggen tenker offensivt og legger nesten en halv milliard kroner på bordet i et felles spleiselag for å bygge InnoCamp, en innovasjonscampus med rom for å huse Nord Universitet, nesten førti bedrifter og ulike offentlige institusjoner. Et utrolig bra tiltak for å koble sammen næringsliv, forskning og utvikling samt offentlig forvaltning, og en utrolig stor investering for en kommune. Etter siste styremøte i Nord Universitet ser det ut for at Steinkjer får beholde en stor del av studietilbudet, men samtidig er en god del av forutsetningene for byggingen av campuset er nå endret på grunn av usikkerhet om framtidig struktur hos Nord Universitet.
Poenget mitt med disse to eksemplene er at det faktisk finnes offensive og nytenkende kommuner som er ledet av Senterpartiet. Og dette er bare to av svært mange gode eksempler. Næringslivet, og kommunene, i fylket vårt er svært variert og mangfoldig. Noen kommuner velger å slå seg sammen, frivillig, for å levere de tjenestene de skal gjøre til innbyggere og næringsliv. Andre kommuner velger å gjøre det uten å slå seg sammen. Det er vi som bor her vi bor, som kan se mulighetene i det vi har rundt oss. Og det er vi, som bor her vi bor, som best vet hvordan vi kan bruke og utnytte de ressursene vi ser muligheter i. Derfor er det så viktig at det er vi, som bor overalt i fylket, og som møter næringslivet omtrent daglig, også kan styre virkemidlene som gir muligheter for videre utvikling. Senterpartiet i Trøndelag går til valg på å ha en offensiv, praktisk og løsningsorientert innrettet næringspolitikk. Senterpartiet er ingen bremsekloss, Senterpartiet er nyskapende og offensive – der folk bor!
Guri Heggem,
Ordførerkandidat Røros Senterparti
Fylkestingskandidat Trøndelag Senterparti