Covid 19 har medført store konsekvenser for mange deler av samfunnet vårt. Ett viktig område er frivillig sektor.
Krisepakke 2, hvor lag og organisasjonen kan søke om kompensasjon for bortfall av inntekt er fortsatt gjeldende og videreføres med en ordning hvor det kan søkes om dekning av tapte inntekter fra billettsalg, utleie av idrettsanlegg m.m.
Selv om dette er viktig tiltak for å lette på konsekvensene, så er det allikevel et spørsmål om pengehjelpen hindrer frafallet fra lag- og organisasjonslivet?
Kompensasjonsordningen er ment å skulle bidra til at organisasjoner holder aktiviteten opp og at fortsatt drift sikres, men det hjelper lite for mange når aktiviteter som for eksempel fotballkamper ikke får gjennomføres. Da vil motivasjon og inspirasjon for aktiviteten og deltagelse stå i sterk fare for å svekkes eller forsvinne, særlig innenfor gruppen barn og unge.
Det fryktes at frafallet ikke bare blir stort blant aktive utøvende innen idrett og annen kulturvirksomhet, men også blant frivillige som har støttet opp om de ulike lag og organisasjoner på ulike måter. Vaffelstekerne, garderobevaskerne, hjelpemannskap og «de lokale heltene» kan lett forsvinner når aktiviteten begrenses i en lang periode. Disse har viet sitt engasjement for at det skal skje noe og for å oppleve gleden av at mennesker kan være aktive i sitt eget lokalsamfunn. Men også for disse er motivasjon og inspirasjon viktig.
Forskning viser at dersom barn og unge driver med en aktivitet fram til de har passert 18 år er det 75% sjanse for at de fortsetter med den samme aktiviteten også når de blir voksne. Derfor er det så viktig at breddefotballen nå må få spille kamper. Selvfølgelig trenger de billett- og sponsorinntektene, men det viktigste er oppmøtet. Dersom det ikke kan spilles kamper, kan også motivasjonen for egentrening forsvinne. Undersøkelser viser at 80% av de som spiller breddefotball gjør det på grunn av det sosiale miljøet og møteplassen fotballaget er for den enkelte spiller.
Regjeringa mener fortsatt at det er et «lite inngripende tiltak å bremse idrett og kultur». Dette utsagnet må være lite gjennomtenkt. Verdien av frivillig arbeid i Norge er enorm. Tall fra SSB viser at arbeidet som blir lagt ned i frivillige lag og organisasjoner tilsvarer 4% av BNP. Beregna verdi av det frivillige arbeidet er anslått til 75 mrd.kr.
Styrken i organisert aktivitet er svært undervurdert. Et fotballag gjør ikke bare barn, unge og voksne bedre til å spille fotball. Spillerne trener også på sosial omgang med andre, de får en utdannelse i lagarbeid og lærer å være en del av et fellesskap. Et fotballag, et sangkor eller ei revygruppe utdanner barn og unge til å bli gode til å takle livet. Dette kan ikke måles i krisepakker, regnskapstall og tapte billettinntekter, men må verdsettes på en annen måte. Det frivillige arbeidet skaper enorme samfunnsverdier og har store ringvirkninger for resten av samfunnet.
I tillegg står idrettslag og lokale foreninger for andre viktige verdier i et lokalsamfunn. Et idrettslag kan eie bane- og treningsanlegg, og er ofte innkjøpere av lokale tjenester. Svært mange idrettslag og andre lag og foreninger har i dag ansatte. Dette skaper skatteinntekter til kommunen, og det genererer også ringvirkninger til andre næringsdrivende i lokalsamfunnet ved at det kjøpes andre tjenester. Et sangkor eller et grendelag kan eie et grendehus som igjen genererer leieinntekter og skaper aktivitet, i tillegg til at det kan skape arbeidsplasser for noen. Alle hus trenger en vaktmester og noen som vasker etter et arrangement. Det representerer en verdi i lokalsamfunnet. Et idrettslag eller en organisasjon driver lokal verdiskaping på lik linje med andre lokale bedrifter og må betraktes deretter.
Vi må slutte å omtale frivilligheten som en morsom hobbygreie, som handler om vaffel og kaffe, kiosksalg, garderobevask på dugnad og kjøkkentjeneste på julemesse. Frivillige organisasjoner er svært viktige for lokalsamfunnet, både som lokale innkjøpere, arbeidsgivere og næringsutøvere, men ikke minst som et sosialt nettverk som legger til rette for livsmestring, glede og samhold. Frivilligheten representerer folkehelsearbeidet på sitt beste. Da må vi også legge til rette for at fotballaget kan få gjenoppta aktiviteten sin, vi må la revygruppa få øve, og vi må la skolekorpset få et stort nok øvingsrom. Pengene fra krisepakkene kompenserer for tapte inntekter, men det er bare aktivitet, liv og røre som skaper livsmestring, glede og gode lokalsamfunn.
Steinar Aspli
Gruppeleder for Senterpartiets fylkestingsgruppe