Meny
Bli medlem
Hva har du forenklet Erna?

Hva har du forenklet Erna?

I 2014 gikk den ferske Høyre-regjeringa ut og sa at en forenkling av plan- og bygningsloven ville bidra til «mindre byråkrati og bedre forutsigbarhet i byggesaker. Jan Tore Sanner var kommunal- og moderniseringsminister og ville «skape en enklere hverdag for næringsliv, kommuner og folk flest». Hva har skjedd på disse årene? Jo, plan- og bygningsloven har blitt mer byråkratisk enn noen gang.

Publisert: 02.09.2021

Her om dagen hørte vi en historie om en entreprenør som var fortvilet over et byråkratisk regelverk uten rom for lokalt skjønn og bruk for lokalkunnskap. Entreprenøren var engasjert i et hyttefelt der arbeidet besto i planering og vvs-arbeid før hyttene og uthusene skulle på plass. Nye bestemmelser i plan- og bygningsloven sier at når reguleringsplanen lages skal det også merkes av hvor på tomta innkjørselen skal være. Innkjørselen tegnes inn med ei pil på reguleringsplanen. Dersom tomteeieren finner ut at hyttas plassering gjør at veien burde vært lagt til en annen del av tomta må han søke om dispensasjon. Dermed må kommunen behandle en dispensasjonssøknad, inntil 12 nye uker kan før søknaden er behandlet og hytteeieren må betale ekstra gebyr. Den lokale entreprenøren, som kjenner vær- og vindforhold og som vet hvor snøen kommer til å legge seg kan ikke lengre bruke sin lokalkunnskap for å plassere hytte og uthus best mulig på tomta. Han må forholde seg til ei pil på ei tegning. Det hører med til historien at arbeidet i det aktuelle hyttefeltet nå var ca tre måneder på etterskudd med grunnarbeidet, alle de som hadde kjøpt hyttetomt i år hadde sendt inn hver sin dispensasjonssøknad. Dette er ikke forenkling Jan Tore Sanner!

 

Statlige planretningslinjer må endres og forenkles

Historien om entreprenøren er bare ett av mange eksempler på et byråkrati som ikke fungerer. Stortinget behandlet et representantforslag fra Sp i vår som handlet om å endre de statlige planretningslinjene og hadde tre hovedpunkter; de statlige retningslinjene må: 

 

  • legge til rette for vekst og utvikling i hele Norge, spesielt i områder med svak eller negativ befolkningsutvikling
  • sikre at spredtbygde kommuner i folketunge regioner ikke tvinges til å sentralisere bosetting og annen utvikling
  • sørge for at vern av dyrka mark gjøres til et overordna mål i alt planleggingsarbeid i Norge. 

 

Dagens statlige planretningslinjer legger opp til en kraftig sentralisering. I spredtbygde områder legges det sterke begrensninger på videre utvikling. I folketette områder forsterker retningslinjene presset på bl.a. nedbygging av matjord og friområder der det allerede er bygd både hus og veier. I sum blir dette dårlig planlegging og svært lite lokalt handlingsrom når kommunen selv ikke kan ta i bruk sin lokale kunnskap og finne løsninger som er til beste for det lokalsamfunnet som skal bygge. Retningslinjene sier bl.a. at minimum 90% av bolig- og arbeidsplassveksten i kommunen skal skje innenfor prioriterte vekstområder. Det sier seg selv at dette er sentraliserende i en region. Svært mye av veksten konsentreres om få steder samtidig som andre områder ikke får utvikle seg i det hele tatt. Dette hindrer kommunenes utviklingsmuligheter i arbeidet med å trekke til seg flere innbyggere. Mange ønsker å flytte ut av byene og de største tettstedene. De spredtbygde kommunene kan ofte tilby dette, men samtidig presses de til å utvikle kommunene for at de i størst mulig grad skal ligne på en by eller et større tettsted. Kommunene har med dette fått svekket sin myndighet i plan- og bygningsloven. Statsforvalteren og fylkeskommunens innsigelsesrett har blitt sterkere. Dette setter lokaldemokratiet i fare. Lurer du på hvordan det gikk med Sp´s representantforslag i Stortinget? Det ble nedstemt. 

Senterpartiet ønsker å forenkle byggeprosesser
Med færre krav og mindre statlig detaljstyring vil det bli rimeligere å bygge bolig. Planverk i både kommune, fylke og stat legger føringer for hvor det skal bygges boliger i Norge. Senterpartiet er tydelige på at spredt boligbygging skal tillates. Dette betyr at det også skal være tillatt å bygge boliger i områder som ikke er kollektivknutepunkt. Bare slik får vi unngått at all boligbygging fremover sentraliseres innad i kommunen. En forenkling av loven slik at planprosessene går raskere og dermed færre byggetiltak blir søknadspliktige vil også redusere byggekostnadene. Det må bli lettere å utnytte eksisterende bygningsmasse til boligformål, og det må også bli lettere for kommunene å tillate omregulering der det en hensiktsmessig. Vi ønsker også å få vurdert geografisk differensierte tekniske forskrifter tilpasset lokalt klima. 

Senterpartiet ønsker vekst og utvikling i hele Norge. Da må vi også sørge for at lover, forskrifter og regelverk tillater det og legger til rette for det. Godt valg! 

Hallgeir Grøntvedt

Stortingskandidat SP